Forskere har for lengst slått fast at det er de mest fargerike hannene som tiltrekker seg damene på denne tida av året.
Nå har forskere i Norge, USA og Tyskland i samarbeid funnet ut at det ikke bare er overfladiske grunner som gjør at stokkandhunnene flokker seg rundt de kjekkeste mennene. De vil nemlig ha sikker sex.
Melissah Rowe ved naturhistorisk museum i Oslo er en av forskerne har funnet ut at stokkandhannene har sæd som dreper bakterier, og at det er sæden til de hannene med de mest fargesterke nebbene som er best på å drepe bakterier.
– Forsøkene i laboratoriet viser at sæden i større og mindre grad dreper Escherichia coli og Staphylococcus aureus, sier hun.
- Les også: Hønsehauk angriper stokkand
Kan gjøre det enklere å unnfange barn
Både i fugle- og dyreverdenen bruker ofte hannene fjærpryd og farger for å lokke til seg hunnene.
Rowe sier det kan se ut som om stokkanda velger å pare seg med den mest fargerike hannen fordi hans sæd har de beste antibakterielle stoffene, og dermed også best kvalitet.
Hvis funnene fra andedammen stemmer, betyr det disse synlige effektene kan vise at hannene reklamerer med flere styrker enn de vi ser, også hos andre arter enn stokkanda, sier hun.
– Det er veldig sannsynlig at andre arter også har antibakterielle stoffer i sæd, sier Rowe.
Hos mennesker er det kjent at E.coli og Stafylokokker gjør sædkvalitet dårligere, og at disse bakteriene også gjør det vanskelig for sædceller å blande seg med eggceller.
– Sæd som inneholder antibakterielle stoffer motvirker slike bakterier og gjør at sæden har bedre kvalitet, sier Rowe.
Kan redde truede dyrearter
Forskninga er fortsatt på et tidlig stadium, så Rowe vil foreløpig ikke spekulere om funnene kan ha betydning for mennesker som sliter med å få barn, men hun tror de i framtida kan bidra til å redde truede dyrearter.
– Vi kan for eksempel hjelpe dyr som ikke greier å reprodusere seg i naturen, sier hun.
– Hvis vi greier å finne ut akkurat hvilke bakterier som skader sæden og fører til at reproduksjon blir vanskelig, og hvilke antibakterielle stoffer som motvirker disse, kan vi kanskje hjelpe programmer som prøver å avle fram truede fuglearter i fangenskap, sier Rowe.
Blåmeisen skal til pers
Rowe sier de vil forske videre på sæden fra stokkanda for å se om de greier å finne det stoffet som gjør den antibakteriell.
Samtidig har de akkurat starta undersøkelsene av den norske blåmeisen for å finne ut om også den har antibakteriell sæd.
– Vi har akkurat starta med det, så der har vi ingen resultater enda, sier hun.
