SPØRSMÅL FRA BJØRN IUELL
Interessant innslag på "Katta" i går!
Undertegnete er biolog og arbeider i Vegdirektoratet hovedsakelig med naturmiljøsaker. Har i gang et FoU-prosjekt på temaet Habitatfragmentering hvor Gary Fry/NINA har ansvar for den internajsonale delen (COST Action 341), og hvor vi har delprosjekter pågående i flere fylker. Noen av disse delprosjektene har som siktemål å forsøke å registrere bruk av viltkryssingsanlegg (faunapassasjer) over/under sterkt trafikkerte veger. Vi har hatt lyst til å forsøke oss med videoovervåking i tillegg til ordinær sporing, men har foreløpig lagt det på hylla fordi vi mener det blir for kostbart i fht. det vi kan få ut av det (Bruker dyra anlegget? Kan vi ut fra å studere adferden forbedre anlegget? mm).
Hvor store kostnader er det snakk om? Kan utstyr leies inn eller må det kjøpes? Er man avhengig av tilgang til strøm via nett? Her er det en del vi gjerne ville ta en prat om.
SVAR FRA ANDERS LAMBERG
Bjørn Iuell kommer med tre sentrale spørsmål som berører felter som vi har arbeidet med. Svarene på Bjørns tre spørsmål kan ikke være eksakte fordi vi må vite mer om den overvåkingen han vil gjennomføre.
Utstyrskostnader i forbindelse med komplette "pakker" varierer fra 20.000 til 100.000, men kan selvsagt også øke til flere hundretusen avhengig av "jobben" som utstyret skal utføre. Videoutstyret skal hjelpe til med å observere mer og bedre enn alternative metoder, men det finnes mange eksempler på at videoovervåking blir billigere enn bruk av alternative metoder.
Utstyr kan leies. Det lønner seg ikke å leie dersom utstyret skal benyttes over lang tid. Husk at for eksempel et overvåkingsvideokamera til 10.000 kan vare i 20 år noe som tilsvarer en årlig kostnad på 500kr pr år.
Det er ikke nødvendig med strøm fra nettet. Batterier og solceller virker bra. Det er opptaksenheten i et overvåkingssystem som krever mest strøm. Vi har ofte plassert kamera og en videosender i felt. Bildet sendes deretter trådløst til et sted der opptaksenheten kan få nettspenning. Kamera og videosender bruker lite strøm og kan forsynes ved hjelp av batteri. Rekkevidden på slik videosending kan være flere kilometer forutsatt fri sikt mellom sender og mottaker. Det er også mulig å legge fiberoptiske kabler fra kamera til opptakssystem.
____________________________________________________
SPØRSMÅL FRA EINAR SUDMANN
Eg ser gjerne, og med stor interesse, på programma til katten. I kveld var det m.a. vist eit heller kort avsnitt om automatiserte videopptak i naturen. Dette var av særleg stor interesse. For eg har lenge tenkt på å få videofilma hjort/elg som slikkar på saltsteinane våre oppe i fjellet her vest. Nye steinar skal berast til fjells i slutten av denne veka.
For at prosjektet ikkje skal verta for dyrt hadde eg tenkt meg eit videokamera (DV camcorder m. "nattfunksjon", dvs. også opptak i infraraud del av spekteret) som vart starta i periodar av ein infraraud sensor - type Rheodor Felgen utstyr. Men kan ein på økonomisk rimeleg vis koma til målet med utstyr type overvakingskamera vist på TV i kveld så vert vel resultata betre.
Men der må ein ha både (infraraudt)kamera og opptakar (C S-VHS, DV?) og utløysar for nattlege opptak mm.
Eg tek med takk mot råd om korleis eit slikkesteinprosjekt reint teknisk bør løysast og utstyret kan skaffast, evt. kan leigast?
SVAR FRA ANDERS LAMBERG
Videoopptak i mørke kan gjøres på flere måter. Den enkleste og billigste er bruk av et IR lys sammen med et vanlig svart/hvitt overvåkingskamera. Opptak kan gjøres som du skriver, på forskjellige videoformat men etter hvert vil harddisk baserte systemer bli mer brukt. En bærbar PC kan fungere som videoopptaker. Det finnes også "svarte bokser" med innebygget datamaskin som er spesialdesignet til bruk som videoopptaker.
Kamera med IR lys koster ca 6000,- . Opptagere fra 10.000,- til 70.000. Det er vanskelig å beskrive nøyaktig hvilket utstyr som skal brukes i denne sammenhengen uten å vite mer om de fysiske forholdene på stedet.
____________________________________________________
SPØRSMÅL FRA BØRGE ARVESEN
Angående kameraer i naturen.
Er det mulig å ta opp opptak av dyr i stummende mørke. Hvis så er tilfelle, hvordan kan man lokalisere tidspunktene med bevegelse på et døgns opptak? Er denne teknologien dyr og er den tilgjengelig på det åpne marked.
SVAR FRA ANDERS LAMBERG
Videoopptak i stummende mørke er ikke noe problem. Stummende mørke for oss er nødvendigvis ikke stummende mørke for de dyrene man skal studere. En del dyr kan oppfatte elektromagnetiske bølger i et bølgelengde område som vi mennesker ikke sanser. Fugler ser for eksempel kortbølget lys (UV). Ved bruk av ekstra belysning med lys i et bølgelengdeområde som ikke er synlig for dyret en vil observere, og et kamera som "ser" i slik belysning blir nattopptak svært gode. Det finnes også kamera som forstreker den beskjedne lysmengden som alltid er tilgjengelig, selv midt på natta, men det er dyrere og dårligere systemer (bildene er som man ofte ser fra militære observasjonssystemer, et grønnaktig grovkornet bilde, jmfr nattkikkert etc.) Alle opptak som gjøres har selvsagt en angivelse av klokkeslett og dato.
Dersom man bare skal ha opptak av hendelser der det skjer noe av interesse må det brukes digital hendelsesdeteksjon via videobildet eller en eller annen ekstern utløsermekanisme. Ofte kan en videosekvens av det som skjer utløses på enklere måter enn ved hjelp av bildeanalyse. For eksempel en matte med innebygd bryter som utløses av et dyr som går over matta. Mulighetene er mange og bare fantasien setter begrensinger.
Det finnes utrolig mye teknisk utstyr tilgjengelig som kan utføre oppgaver for oss som naturforskere. Kunsten er å ha prøvd ut hvordan ulike komponenter virker sammen. Tar man kontakt med et firma som selger avansert overvåkingsutstyr for bygninger har de trolig aldri prøvd det i forbindelse med for eksempel telling av laks. Skal man lykkes med overvåking av dyr må man først og fremst kjenne dyret og atferden. Det finnes alltid utstyr - vihar jo vært på månen.
____________________________________________________
SPØRSMÅL FRA THORLEIF FAURENG
Det har vært mye snakk omkring problemene ved sauehold og rovdyr. Ca 130.000 sauer blir borte hvert år, og av disse er ca 30.000 beviselig tatt av rovdyr. Tapet pga rovdyr kan være større. En av årsakene til det store tapet, er også at sauene går spredt over store områder (flere kvadradkilometer).
Hvis man tenkte seg at sauene ble samlet vha enkle strømførende gjerder, tror du elektronisk overvåking kunne være en mulighet til å få ned tapet? Hva skal til av utstyr og kompetanse? Og kan du gi noen ca priser på hva dette skulle koste?
SVAR FRA ANDERS LAMBERG
Overvåking av sauer på beite ligner litt på en annen oppgave vi har hatt i forbindelse med overvåking av rovfuglreir. Vi skulle overvåke reir av jaktfalk og vandrefalk for å se om de ble utsatt for kriminelle handlinger - at noen røvet egg, eller tok falkeunger. Problemet er at vi lett kan finne ut hva som har skjedd men det er vanskelig å gripe inn før skaden har oppstått. Vi kunne nok ha fått fine bilder av rovdyr som tok sau, men da ville det være for sent å gripe inn. En annen ting er at generelle opptak i forbindelse med rovdyrskader kan gi nyttig viten for å redusere problemet.
Hva skal til av utstyr og kompetanse? Og kan du gi noen ca priser på hva dette skulle koste?
Dette er vanskelig å svare på uten å vite konkret hvor og hva som skal gjøres. Dersom vi får mer grunnlagsinformasjon kan vi kanskje svare på spørsmålet.
____________________________________________________
SPØRSMÅL FRA TOR HELDAL
Jeg har ikke noe spørsmål, men en klar melding til forskerne. Dersom dette skjer blir det krig mellom forskere og oss som elsker å være ute i naturen. Vi vil ikke overvåkes av en eller annen luguber "forsker". Det må da være noe som er hellig. Jeg håper inderlig at myndigheter setter en stopper for slike feil-skjær. Dette vil også være med på å alminneliggjøre dette ømfintlige område som kalles overvåking, og det kan ikke være ønskelig.
Nei, forsker kom deg ut i den naturen som du sikkert er opptatt av selv. Det er der du hører hjemme og ikke bare sitte og glo på avspilling av video.
SVAR FRA ANDERS LAMBERG
Den teknologiske utviklingen har en mengde "bivirkninger" som er med på å ødelegge naturmiljøet og opplevelsen for de som ennå føler at de er en del av en økologisk helhet. Det hadde vært ønskelig å ikke foreta seg noe som helst som griper inn i naturmiljøet vårt, men skal naturforskere avstå fra avansert teknologi mens de destruktive elementene nettopp ofte er et
resultat av teknologi?
Videoteknikk er faktisk et verktøy som bare observerer. Gjennom observasjon økes kunnskapsmengden. Tradisjonell forskning benytter seg av langt mer omdiskuterte metoder. Dyr håndteres, manipuleres, merkes og stresses på grensen til det uetiske. I tillegg vil resultatene en kommer til hele tiden "lide" under kritikken om at dyrene ikke oppførte seg naturlig. Forskere har
i lang tid sett på dyr som "maskiner", kvalitativt forskjellige fra mennesker i det de ikke har følelsesliv, abstraksjonsevne osv. Laksebestandene, for eksempel, har blitt forvaltet på bakgrunn av vekta og lengden på fisken som blir fisket. Et viktig mål som beskriver et laksevassdrag, har vært hvor mange tonn fisk som blir tatt opp hvert år.
Videoteknikk kombinert med atferdsbiologi avslører derimot at elva består av enkeltindivider med hver sine livsmål og forutsetninger. Laksen finnes altså ikke der for oss men for seg selv. Vi bare drar nytte av at det finnes enkeltindivider der nede i vannet som må på havet for å bli store for å vinne fram i kampen om å starte nye laksegenerasjoner i elva.
"Det må da være noe som er hellig" skriver Tor Hedal i sin kommentar. Det har tydeligvis ikke vært det slik som dyr har blitt behandlet. Bruk av det levende bilde som verktøy i forskningen og i formidling av kunnskap kan kanskje gjenopprette den respekt vi bør vise for levende organismer uansett utviklingstrinn.
Det er ikke ønskelig at vi skal presse alle opplevelser inn i en digital virtuell verden, og gleden ved å observere selv og å oppdage selv (noe vikanskje er født med) blir ødelagt av denne nye teknikken. Men det er som verktøy for å bøte på skader verktøyet er tenkt brukt, ikke erstatte den
virkelige kontakten mellom mennesker og naturmiljø.