Det har vært snakket mye om at verdens oljereserver en gang kommer til å ta slutt.
En sak som har fått langt mindre oppmerksomhet er fosforkrisa, selv om den kan få katastrofale konsekvenser for hele verdens befolkning.
- Det dystre scenarioet er at vi ikke kan brødfø mer enn 3 milliarder i år 2100, sier Petter Jensen.
Han er professor ved institutt for plante- og miljøvitenskap ved UMB, og har lenge advart mot at verdens fosforressurser er i ferd med å bli brukt opp.
- Problemet er at vi trodde vi hadde voldsomme reserver. Da jeg var student trodde vi det fantes fosfor for 5-600 år, tidlig på nittitallet hadde det sunket til et par hundre år. Nå er det kanskje 20-30 år.
Byggekloss i alt liv
Fosfor er en av de fundamentale byggeklossene i alt liv, det er nødvendig for at celler skal fungere. Grunnstoffet fins i cellemembranen og er essensielt i celletransport. I tillegg er det et av tilsetningsstoffene i kunstgjødsel. Uten nok fosfor på jordet stopper planter å vokse, og matproduksjonen går ned.
Jenssen forklarer mangelen på oppmerksomhet rundt fosforkrisa med at miljø har vært i vinden de siste åra.
- Det har vært klima, klima og klima. Men fosforproblematikken har så store perspektiv for menneskeheten at hvis vi ikke gjør noe kan det gå riktig ille. I vår levetid.
Alt jordbruk trenger tilførsel av fosfor. Når man tar inn avlinga forsvinner nemlig fosforet plantene har tatt opp. Fosforen kommer fra fosfatsteingruver, og gjennom sin okkupasjon av Vest-Sahara kontrollerer Marokko halvparten av verdens kjente fosforressurser. Resten kontrolleres hovedsaklig av USA og Kina, og USA vil ha brukt opp sin fosfatstein i løpet av 20-30 år.
- Mer alvorlig enn oljekrisa
Dana Cordell er seniorforsker ved University of Technology i Sidney, og har skrevet doktorgradsavhandling om fosforkrisa. Hun tror at utvinninga av fosfor vil følge etterspørselen frem til 2033, da vil befolkningsvekst og mangel på lett tilgjengelig fosfatstein føre til manko.
- Det kan virke som om dette ligger et stykke frem i tid, men vil vi avverge dette må vi begynne å ta grep nå. Fosforkrisa er mer alvorlig enn oljekrisa, olje kan erstattes med andre former for energi - det kan ikke fosfor. Og uten fosfor kan vi ikke produsere nok mat.
Hun tror ikke at vi i Norge kan kjøpe oss ut av dette problemet.
- Jeg tror den geopolitiske situasjonen rundt fosforproblematikken gjør at land, uavhengig av rikdom, må prøve å finne lokale fosforkilder.
Kan gjenvinnes
Cordell tror blant annet at en kostholdsendring er veien å gå. Hvis vi kutter ned på kjøtt. og melkeprodukter vil fosforbehovet minke. Fosfor forsvinner heller ikke på samme måte som olje.
- Er vi smarte kan vi gjenvinne fosformolekylene etter at de er brukt. Men dette må gjøres før de forsvinner ut i elver og hav.
Ett tiltak er å resirkulere matrester, et annet er å utvinne fosfor fra urin og avføring. Mesteparten av fosforen vi får i oss, skilles ut i urin.
Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk deler forskernes bekymringer.
Landbruksminister Lars Peder Brekk.
Foto: Christian Thomassen / Scanpix- Vi kan ikke være 100 prosent sikre fordi det er tre land som disponerer 80 prosent av fosforressursene i verden. Derfor er det viktig at vi satser på alternative kilder.
I dag finnes det ingen krav om at gjenvunnet fosfor skal tilbake igjen på jordene i Norge. Sverige har vedtatt at 60% av fosfor i kloakk skal tilbake på produktiv mark innen 2015 .
- Det er en målsetning vi må se på, sier Brekk.
- Vi må få et samarbeid mellom norsk landbruk, matproduksjon og avfallsektoren som gjør at vi i større grad kan utnytte fosforen som fins naturlig i avfallet, husdyrgjødsel, urin og avfall fra mennesker.
