NRK Meny
Normal

– Verden er ikke klar for en ny El Niño

Værfenomenet kostet 20.000 mennesker livet i 1997, og i år kommer det trolig tilbake. Det vil få store konsekvenser, ifølge flere meteorologer.

PERU WEATHER

Peruanske soldater evakuerer Piura, en liten by 100 mil nord for Lima, i januar 1998. En brutal El Niño-storm hadde lagt store deler av byen under vann.

Foto: SILVIA IZQUIERDO / REUTERS

Det er ifølge meteorologer verden over overveiende sannsynlig at vi får en El Niño i år.

Tidligere i uka gikk det amerikanske byrået for meteorologi NOAA ut og sa at sjansen for at værfenomenet skulle inntreffe i år var på over femti prosent.

Samtidig varsler flere av meteorologene at årets El Niño vil være omfattende – kanskje like omfattende som i 1997-1998.

Den gang mistet 20.000 mennesker livet som følge av ekstremvær verden over, og det er anslått at ekstremværet det året kostet rundt 600 milliarder kroner å rette opp.

– Fisken forsvinner

Arne Melsom

Arne Meslom sier at El Niño sannynligvis kommer i løpet av året.

Foto: MET

– Det er sannsynlig at El Niño kommer i år, og de målingene vi har sett tyder på at den har potensial til å være like sterk som i 1997, sier seniorforsker Arne Melsom ved Meteorologisk institutt til NRK.no.

Værfenomenet El Niño starter når varmt vann migrerer fra den østlige delen av Stillehavet til kysten av Sør-Amerika.

Det fører med seg store endringer i klimaet sør for ekvator. I India, Sørøst-Asia og Australia kan monsunregnet endre seg dramatisk eller opphøre, noe som igjen fører til tørke i store områder. På Stillehavssiden av Sør-Amerika får bøndene langt mer regn enn ventet.

– Man merker det godt i områder rundt det ekvatoriale Stillehavet. Unormalt store nedbørsmengder på Stillehavssiden av Sør-Amerika kan føre til flom og jordras. Og under El Niño slår fisket utenfor kysten feil fordi passatvinden opphører. Den tvinger vanligvis næringsrikt vann opp til overflaten, men når den blir borte, forsvinner også fisken. På den andre siden av Stillehavet, i Indonesia og Australia, blir det mindre nedbør og tørke, sier Melsom.

– Vi er ikke forberedt

Mange av landene som ligger i faresonen har svake statsdannelser og lite beredskap når ekstremværet treffer. Det bekymrer Rolf A. Vestvik, samfunns- og informasjonssjef i Flyktninghjelpen.

– Er verden forberedt på en ny El Niño á la 1997?

– Nei, vi er ikke forberedt. Flyktninghjelpen, andre hjelpeorganisasjoner og FN har i mange år sagt at det er billigere å forberede seg til å håndtere den typen naturkatastrofer som kommer i kjølvannet av El Niño. Det er mye billigere enn å håndtere effektene av katastrofene, den sykdommen, de lidelsene og døden som kommer, men likevel er det lite som skjer.

– Hvorfor ikke?

– Ofte er de landene i disse områdene så svake ressursmessig at de ikke kan ruste seg for å håndtere dette. Internasjonal vilje må til, sier Vestvik.

KENYA WEATHER

En El Niño-relatert storm i januar 1998 gjorde hundrevis av mennesker i Nairobi, Kenya husløse.

Foto: SAYYID AZIM / AP

En varslet katastrofe?

Selv om verdenssamfunnet trår til og hjelper de svakere statene, kan det likevel ikke være nok. Beretningen om El Niño 2014 kan fort bli beretningen om en varslet katastrofe.

– Det kan være vanskelig å håndtere katastrofeberedskap for det offentlige i disse landene. Mange av landene har ikke kontroll over hele sitt territorium. Enkelte steder i Latin-Amerika er narkokrigen så brutal at myndighetspersoner ikke kan dra inn. Da sier det seg selv at det vil være vanskelig å forebygge før en klimakatastrofe, sier han.


– Du høres ikke optimistisk ut?

– Verden går hele tiden framover, og vi blir bedre og bedre til å forebygge og hjelpe. Hjelpearbeidet er mange ganger bedre enn for tjue år siden. Men til tross for at kunnskapen øker, følges ikke det opp med tiltak som er robuste nok.

Vestvik forteller om Filippinene i fjor.

– Det var på mange måter en varslet katastrofe. Vi visste at tropiske stormer ville treffe, vi visste at store deler av den fattige bebyggelsen i vannkanten var veldig utsatt. De fattige menneskene hadde ikke mulighet til å bygge andre steder, men myndighetene hadde ikke vilje til å stoppe utbyggingen i disse områdene. Resultatet var en stor humanitær katastrofe, sier han.

Illustrasjon av El Niño
Foto: GRID Arendal