Hopp til innhold

– Sot fra Asia gjør Arktis varmere

Sot fra industri og matlaging i Asia og Russland er med på å øke temperaturen i Arktis, viser en ny norsk studie.

Skitten isbre på Grønland

Slik ser isbreene ut flere steder på Grønland. Skitten er blant anna jordpartikler og sot som kommer med luftmassene.

Foto: Henrik Egede Lassen / Alpha Film

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Temperaturen i Arktis øker dobbelt så raskt som i resten av verden. Nå har forskere ved CICERO Senter for klimaforskning funnet ut at forurensing fra fabrikker og husholdninger langt unna har direkte innvirkning på temperaturøkninga.

– Sot, i hovedsak fra Asia og Russland, transporteres med luftmassene, og noe kommer helt opp til Arktis, sier seniorforsker ved CICERO, Maria Sand, til NRK.

Hun har leda studien, som nylig ble publisert i Nature Climate Change.

Forskerne har brukt flere atmosfæremodeller for å se hvordan partiklene som slippes ut fra fabrikker, oljeindustri, biltrafikk og bolighus i Asia og Russland forflytter seg.

Ond sirkel

Maria Sand

Seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning, Maria Sand, har leda studien.

Foto: Monica Bjermeland

Sotpartiklene som når Arktis og legger seg på isen, er med på å skape en ond sirkel.

– Når isen blir mørk av sot, absorberes varmen, snøen smelter raskere og oppvarminga øker ytterligere, sier Sand.

Og når havisen smelter kommer mørkt hav fram. Det tar til seg mer varme enn isen, og dermed smelter mer havis.

– Økte utslipp av CO₂ og andre drivhusgasser er den viktigste årsaken til oppvarminga av Arktis, men effekten av soten kommer i tillegg.

Ser konsekvensene allerede

Kit M. Kovacs

Seksjonsleder for biodiversitet ved Norsk Polarinstitutt, Kit Kovacs.

Foto: Jan Roald

Kit Kovacs, seksjonsleder for biodiversitet ved Norsk Polarinstitutt, sier de allerede ser store endringer for dyrelivet i Arktis som følge av at havisen smelter.

– Vi ser for eksempel at ringselen må jobbe mye hardere for å skaffe seg mat. Den svømmer lengre, gjør mer langvarige dykk og hviler mindre på isen.

– Bestanden av polartorsk har også gått kraftig tilbake, noe som har store konsekvenser for hele den arktiske næringskjeden, sier Kovacs.

Ringsel

Ringselen i Arktis må jobbe mye hardere for å skaffe seg mat når havisen smelter.

Foto: Kit Kovacs & Christian Lydersen / Norsk Polarinstitutt
Helge Drange

Klimaforsker ved Bjerknessenteret, Helge Drange.

Foto: Helge Skodvin / Helge Skodvin

– Dette er en viktig studie, sier klimaforsker ved Bjerknessenteret, Helge Drange, til NRK.

Han sier klimaendringene i Arktis er dramatiske. Siden satellittmålingene starta i 1978, er utbredelsen av havis i september nær halvert.

– Det er viktig at vi kjenner til virkninga av de ulike faktorene, sot, svovel og drivhusgasser, fordi noen virker oppvarmende og noen virker nedkjølende.

Reduksjon vil ha rask effekt

Sot forsvinner fra atmosfæren i løpet av ei ukes tid, så hvis utslippene reduseres vil man fort se resultater. Maria Sand mener det er politisk vilje til å gjøre noe med utslippene.

– Både Climate and Clean Air Coalition og Arctic Monitoring Assessment Programme jobber direkte med å redusere utslippene. Det settes EU-standarder for utslipp av partikler fra biler, og det gis støtte til å skifte ut vedovner til typer som brenner renere.

Men Sand understreker at tiltak for å redusere sot ikke må bli ei sovepute i klimaarbeidet.

– Det må også kraftige CO₂-kutt til for å stanse oppvarminga av Arktis.