Hver nordmann spiser mat fra 3300 kvadratmeter matjord, mens det er bare 2000 kvadratmeter tilgjengelig per person i verden, viser Framtiden i våre henders (FIVH) beregninger. De mener kjøttspising er problemet.
– De siste årene har vi kastet bort masse god jord for å dyrke gress som brukes i kjøttproduksjon som vi i stedet kunne brukt til kornproduksjon, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender (FIVH).
Kan bli selvforsynt
Mesteparten av energien som skal til for å lage kjøtt går tapt før maten når middagstallerkenen. Med en omlegging av matvanene, kunne Norge vært selvforsynt med mat.
– Det er ikke problem å lage mat nok, hvis folk spiser ting vi kan dyrke mye av, sier seniorforsker Erik Joner ved NIBIO.
Han mener mye av arealet som det i dag dyrkes gress på, kunne vært brukt til å dyrke belgvekster som enten kunne erstattet kraftfor eller vært brukt som mat.
– Erter og bønner er gode proteinkilder og burde vært fokus i et sunt og klimavennlig kosthold, sier Joner.
– Regjeringen må slutte å gi kjøttlandbruket 96 % av subsidiene. Når korn og grønnsakbønder kun får 4 %, blir det helt håpløst både for bønder og miljø, sier Hermstad.
Joner mener den enkleste måten er å endre momsen på mat.
– Ved å fjerne momsen på grønnsaker og doble den på kjøtt, kan man vri forbruket.
Både poteter og neper kan dyrkes på områder som det i dag blir dyrket gress på til drøvtyggere.
– Neper kan dyrkes ganske lang nordover, men hvorfor skal vi gjøre det? spør førsteamanuensis Eirik Romstad ved Handelshøyskolen i Ås (NMBU).
– Liten vits i å moralisere
Ifølge beregningene til FIVH legger det norske kostholdet beslag på et areal som tilsvarer hele Sogn og Fjordane og er ikke bærekraftig. Men det vil regulere seg selv når u-landenes forbruk av kjøtt øker og presser prisene opp, mener Romstad.
– Prismekanismene er vår beste venn. Det er liten vits i å moralisere og tvinge på omstillinger før de er nødvendige, sier Romstad.
Han mener det er lite potensial i økt norsk kornproduksjon. Romstad mener store landbruksnasjoner som Russland og Ukraina vil gi verden nok mat til langt lavere kostnader for verdenssamfunnet.
– Når vi får en økning i matvareprisen, vil landene i øst ekspandere matproduksjonen sin, sier Romstad i NMBU.
– Markedet har historisk gjort en dårlig jobb med å motvirke miljøproblemer. Kostholdet vårt legger enormt press på naturressurser verden over, og fører til avskoging, forurensning og store klimagassutslipp, svarer Hermstad i FIVH.
Forbruket styrer
– Det er selvsagt teknisk mulig å omprioritere fôrbygg og fôrhavre til mat, men dette er forbrukerstyrt, sier statssekretær Terje Helleland i Landbruks- og matdepartementet.
Helleland sier 13 prosent av budsjettstøtten over jordbruksavtalen går til korn- og grøntsektoren.
– Hvis vi reduserte støtten til kjøttproduksjon, ville importen gå opp. Det er ingen hjelp i å redusere kjøttproduksjonen, med mindre forbruket også blir dreid mot mer planteføde, sier Helleland.
Han sier momsendringer vil kunne virke noe, men mener det er "svært byråkratisk og administrativt krevende".
