NRK Meny
Normal

– Vi var ni dager unna en katastrofe

Den kraftigste solstormen på 150 år inntraff i 2012. Forskere hevder nå at stormen kunne slått ut hele den moderne verden hvis den hadde kommet ni dager tidligere.

22. juli 2012 opplevde sola et svært stort koronamasseutbrudd, eller CME. Utbruddet var rettet 120 grader vekk fra oss - det ga forskerne rik anledning til å granske årsakene til slike utbrudd.

Forskere så 22. juli 2012 et av de største utbruddene på Sola noensinne. Da ble flere milliarder tonn elektroner og protoner slynget ut i verdensrommet i det som kalles et koronamasseutbrudd, eller CME.

Partiklene holdt en hastighet på 3000 kilometer i sekundet – det raskeste utbruddet noensinne, og en av de kraftigste geomagnetiske stormene vi har sett i verdensrommet.

Nå er utbruddet analysert av flere forskningsmiljøer, som har fått tilgang til informasjonen fra NASAs Stereo-satellitter, som overvåker sola.

Forskere fra universitetet i Berkeley mener sola opplevde «ekstremvær», og det de kaller en perfekt storm.

Både Jorda og de andre planetene var på den andre siden av Sola på det tidspunktet. Hadde vi vært på samme side som utbruddet, ville vi fått se et intenst og storslagent nordlys idet partiklene rotet seg inn i vår planets magnetosfære.

Deretter kunne vår moderne verden falt sammen rundt oss.

– Vi var ni dager unna. Hadde det skjedd ni dager tidligere, hadde det området som eksploderte vært rettet mot Jorda. Sola roterer rundt egen akse på 27 dager, og vi var heldige, sier solforsker Pål Brekke ved Norsk romsenter til NRK.no.

Sammenliknes med 1859

Styrken i utbruddet i 2012 sammenliknes med Carrington-hendelsen i 1859. Det er den kraftigste solstormen som er registrert, og det traff jordkloden med full kraft.

– I 1859 var stormen så kraftig at telegrafledningene glødet i mørket, det kom flammer ut av utstyret og folk fikk brannskader. Men den gangen var telegrafen vår eneste teknologi, sier han.

I 2014 ville det vært et helt annet scenario.

Verden har sett sterke stormer i nyere tid også, som da hele den kanadiske byen Quebec mistet strømmen i ni timer i 1989, og da Sverige opplevde det samme i 2003, i den såkalte Halloweenstormen. Da sa også en amerikansk kommunikasjonssatellitt takk for seg.

– Ingen av disse var like kraftige som den i 1859. Den i 2012 var enda kraftigere. Det er gjort anslag på at storm lik den i 1859 ville koste verdenssamfunnet 2,6 billioner dollar, og det ville koste millioner av mennesker livet, sier han.

– Kan ta mer enn ett år å få strømmen tilbake

Ifølge en rapport fra universitetet i Berkeley, som i går ble publisert i fagmagasinet Nature Communications, ville dette ta mellom fire og ti år å rette opp.

«En slik superstorm, skulle den treffe jorda, utgjør en alvorlig trussel mot kritisk infrastruktur i et moderne samfunn. Det er avgjørende for verdens sikkerhet og økonomiske interesser at vi forstår hvordan slike stormer opptrer», skriver astrofysiker Ying D. Liu, som er hovedforfatter bak studien.

Solforsker Brekke istemmer.

– TV-signalene faller ut, og strømmen blir borte. Det kan selvsagt også være farlig, og i USA anslår de at en slik storm kan slå ut fler enn 350 transformatorer. Da kan det ta mer enn ett år å få strømmen tilbake.

Han påpekerat det norske strømnettet går for å være mer robust enn for eksempel det amerikanske.

– Risikovurderinger som har blitt gjort tyder på at det kanskje bare ville blitt strømbrudd mens stormen hadde pågått – det vil si ett til to døgn.

Det er likevel ikke det mest kritiske, ifølge Brekke.

– Hvis GPS-satellittene blir slått ut mister vi det nøyaktige klokkesignalet vi er blitt helt avhengig av. Det er vår største skrekk, for nesten alle styringssystemer bruker den klokka. Da ville bankmaskiner, mobilmaster, børsen, og strømnettene bryte sammen, sier han.

Vet ikke hva en supersolstorm ville ført til

Norske myndigheter har gjort en risikoanalyse i samarbeid med Norsk romsenter, Statnett og NVE. I fjorårets risikobilde fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) var konklusjonene at en 100-årsstorm ville være en middels alvorlig hendelse, men i risikobildet innrømmer de også at de ikke vet nok om hvilke konsekvenser en solstorm vil kunne ha.

En supersolstorm lik den i 1859 inntreffer statistisk sett hvert 100. til 250. år. Selv om siste supersolstorm inntraff for bare to år siden, sier Brekke at sola er helt uforutsigbar.

– Det kan gå nye 150 år, eller det kan skje om fem eller ti år. Sola oppfører seg akkurat som den vil, sier han.