Norske forskere: – Nevrotiske personer har mindre hjerne

En gruppe norske forskere, med Astrid Bjørnebekk i spissen, har sett på hjernen til 265 friske personer, i alderen 20-85 år.

– Ved hjelp av avansert hjerneavbildning studerte vi om det er noen sammenheng mellom personlighetstrekk og hjernes struktur, sier Bjørnebekk, som er postdoktor på Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

De undersøkte blant annet hjernevolum, tykkelse og arealet på hjernebarken, og så på dette i sammenheng med ulike personlighetstrekk.

Hadde mindre hjerne

Resultatene viste at nevrotisisme, den delen av personligheten som er sterkest forbundet med utvikling av psykiske lidelser, hang sammen med hjernestrukturen.

• Les: Mange psykiske lidelser med felles genmønstre

– De som scoret høyt på nevrotisisme hadde mindre totalt hjernevolum, mindre overflateareal og mye tyder på redusert ledningsevne i nervefibrene som forbinder ulike områder i hjernen med hverandre.

Det var en tydelig sammenheng mellom angst, sårbarhet for stress og hjernestruktur, ifølge Bjørnebekk.

– Mange forskere har funnet tilsvarende sammenhenger hos pasienter med post-traumatisk stresslidelse, som det vi her rapporterer i friske personer. Disse forskerne argumenterer ofte for at det er traume eller stress som kan forklare de strukturelle forskjellene.

Større risiko for psykisk sykdom

Bjørnebekk forteller at de ikke har noen grunn til å tro at forsøkspersonene i studien sin, som scorer høyt på nevrotisisme, har vært utsatt for mer traumatiske opplevelser enn de som scoret lavt.

– Selv heller jeg derfor mot en forklaringsmodell der vi helt enkelt er født litt forskjellig, både når det gjelder hjernes utseende og personlighet, sier hun.

Ifølge forskerne er det imidlertid slik at forsøkspersonene som scoret høyt på personlighetstrekket nevrotisisme, har større risiko for å utvikle psykisk sykdom.

– Personer med høy score på nevrotisisme har større risiko for å utvikle psykisk sykdom generelt, men spesielt angst og depresjonsforstyrrelser. De har også en større risiko for demens og tidlig død.

Nervefibre påvirker personlighet

Hvorfor er det slik at enkelte personer har økt risiko for angst og er sårbare for stress? Det er ikke bare fordi hjernen er mindre. Forskerne tror svaret også ligger i nervefibrene, som forbinder områder i hjernen med hverandre.

Saken fortsetter nedenfor.

Det viser seg, ifølge Bjørnebekk, at nevrotiske personer har redusert ledningsevne i nervefibre.

• Les: Én av tre tenåringer er kronisk stressa

I nervefibre finnes det vannmolekyler som flyter rundt. I godt isolerte nervefibre går disse vannmolekylene langs fibrene. I dårligere isolerte nervefibre går de imidlertid mer på tvers og litt overalt. Det siste kan sees hos både eldre og nevrotiske, ifølge Bjørnebekk.

Dette skal ifølge forskerne være med på å påvirke personlighetstrekkene.

– Kan funnene få noen praktisk betydning i fremtiden?

– Først og fremst håper vi dette funnet kan være med på å belyse individuelle forskjeller i angst-relatert personlighet og kanskje også forklare hvorfor noen er mer sårbare for å utvikle psykisk sykdom. I fremtiden kan det kanskje hjelpe oss med å lage bedre medisiner mot angstlidelser.

– Veldig interessant

Per Aslaksen, førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Tromsø, synes studien er interessant.

– På generelt grunnlag er ikke dette funnet spesielt overraskende, men det er fortsatt veldig interessant. Jeg kjenner ikke alle detaljene, men det virker til å være en solid studie.

– Hva er dine tanker rundt Bjørnebekks teori om at ulike hjernestrukturer er medfødt?

– For å finne ut dette må man kartlegge svært mange personer – helst studere de aktuelle fra fødsel opp til et gitt alderstrinn med gjentatte målinger av personlighet, MR-skanning og kartlegging av eventuelle belastende hendelser. Altså et relativt komplisert prosjekt.

Han understreker imidlertid at den norske studien støtter Bjørnebekks teori.

– Men kun så lenge forsøkspersonene ikke har hatt alvorlige psykiske belastninger før de ble inkludert i studien, sier Aslaksen.