– Nå kommer kalde, harde vintre

Solaktiviteten er på en nedadgående trend, og en britisk forsker mener det er 25 prosent sjanse for at sola blir like svak som under "den lille istid" for 400 år siden. Forskerne er uenige om konsekvensene.

Solflekker og solsyklus

Denne illustrasjonen, hentet fra NASA, viser at antall solflekker følger en syklisk trend. Flere forskere mener nå at sola er på vei inn i en periode med lav aktivitet.

Foto: NASA

For 400 år siden opplevde jorda en 70 år lang periode der solaktiviteten var svært lav, et såkalt solminimum. Det utløste en liten istid, med lange harde vintre. Nå mener den britiske forsker Mike Lockwood ved Readinguniversitetet at det er en firedels sjanse for at sola opplever et liknende minimum de nærmeste årene.

Anslaget kommer fra en analyse av solas sykluser, basert på flere forskningsartikler publisert de seneste årene. Solas sykluser har vært notorisk vanskelige å forutse, så vanskelige at anslag som har gått mot konsensus tidligere er møtt med latterliggjøring.

Som da den russiske forskeren H. Abdussamatov i 2009 for første gang varslet at sola var på vei inn i en «minimumsperiode» med svært lav aktivitet.

Pål Brekke m/sol

Pål Brekke er astrofysiker tilknyttet Norsk Romsenter.

Foto: Norsk Romsenter

– Det var mange som latterliggjorde Abdussamatov, men året etter fant en gruppe forskere som sjekket solflekker at også disse viste en nedadgående trend. Så kom to andre rapporter som tydet på det samme, sier seniorforsker Pål Brekke ved Norsk romsenter til NRK.no.

Brekke er blant Norges og verdens fremste autoriteter på solforskning, og han ser liten grunn til å tvile på funnene i rapportene.

– Nå er det flere og flere som er enige om dette. Det er publisert mange rapporter som analyserer sola med forskjellige metoder. Man ser de samme endringene, og da er det veldig mye som tyder på at noe er i ferd med å skje.

– Sola er på vei inn i en ny syklus, sier han.

LES OGSÅ: Hva er egentlig drivhuseffekten?

– Vanskelig å forutse

Illustrasjonen i toppen av saken er hentet fra NASAs hjemmesider. Den viser antall solflekker, og denne informasjonen danner grunnlag for noe av forskningen. Ifølge illustrasjonen har vi hatt maks solaktivitet i 2013, og syklusen er på vei ned. Det er nå det blir vanskelig å spå, for sola gjør stort sett som den vil.

– Andre stjerner gjør det samme, og man har sett at syklusene blir borte. Dette er noe stjernene gjør med jevne mellomrom. Sola kan gjøre hva som helst, det er vanskelig å forutse helt nøyaktig. Jeg er spent på om vi får en enda svakere syklus, slik at vi bedre kan se hvordan det vil utvikle seg, sier han.

Konsekvensene av den lave solaktiviteten er forholdsvis enkle å forutse i astrofysisk sammenheng. Mindre solstråling betyr færre forstyrrelser for strømnett og kommunikasjon, men også langt mindre nordlys.

For selve jorda er konsekvensene et kontroversielt emne. Kontroversielt fordi det griper rett inn i den pågående klimadebatten, og professor Lockwood lener seg på FNs klimapanel (IPCC) når han teoretiserer.

Det innebærer at han, i likhet med IPCC, står fast på at klimaforandringene er menneskeskapte, og at solas sykluser dermed vil ha liten til ingen påvirkning på hvordan de vil påvirke livet på jorda.

– En spennende tid

Andre forskere tror solas nedgangstid vil ha en mer dramatisk virkning. Som Pål Brekke, som tidligere har uttalt at solas sykluser kan ha vel så mye innvirkning på klimaet som de menneskeskapte påvirkningene.

– Det er en del forskere som mener at det vil ha sterkere konsekvenser enn hva Lockwood sier. Han er tro mot klimapanelet, og menneskeskapte endringer er viktige. Men klimamodellen har ikke klart å fange opp temperaturendringen på jorda de siste 15 år, sier Brekke.

I IPCCs rapport fra 2007 anslo klimapanelet at endringer i solas syklus vil kunne bidra til endringer i klimasystemet på jorda, men bare med noen tideler av en grad celsius. Dette er også lagt til grunn for de senere rapportene fra IPCC.

Brekke er uenig i graden av innvirkning, og går mot konsensus i FNs klimapanel.

– Diskusjonen om hvorvidt det er sola eller CO2 som endrer temperaturen på jorda er ofte knallhard og håpløs. Den er preget av enten/eller-argumenter. Det er ingen tvil om at utslipp av drivhusgasser og menneskenes forandring av jordas overflate har en innvirkning, men også naturlige svingninger i sola virker inn.

– Det er menneskeskapte og naturlige faktorer som alle virker sammen i et vanvittig komplekst system. Det var kaldt under siste periode, som vi også kalte den lille istid. Det mener man skyldes at solens aktivitet var svært lav. Det betydde lav UV-stråling og framvekst av polare jetstrømmer, som igjen førte til lange og kalde vintre i Nord-Europa, sier Brekke.

– Solaktiviteten er på vei nedover, og temperaturen på jorda har også flatet ut de siste 15 årene. Hvis det fortsetter, vil det vise at sola er viktigere enn vi tror. Det kan gi oss et klart svar på hva som påvirker planeten vår mest, sier Brekke.

– Det er en veldig interessant tid.

– Sola viktigere enn IPCC tror

Andre forskere er mer bombastiske om klimaendringene. Som Ole Humlum, professor i geofysikk ved Universitetet i Oslo. Han har lenge slåss mot FNs klimapanel og deres konklusjoner.

Humlum mener klimaendringene i størst grad skyldes naturlige variasjoner, ikke minst solas sykluser, og han har tidligere skapt debatt gjennom forskningssamarbeidet Klimarealistene, som ønsker å sette spørsmålstegn ved klimapanelets konklusjoner.

Ole Humlum

Ole Humlum, professor i geofysikk ved Universitetet i Oslo.

Foto: Universitetet i Oslo

– På grunnlag av eksisterende observasjoner om sol og temperatur må vi rent matematisk konkludere at effekten av et kommende solminimum kan bli en god del mer alvorlig enn forutsett av klimapanelet. Eksempelvis er vi forholdsvis sikre på at ser man på hyppigheten av kalde vintre i Norge i perioden 2000-2009, vil kalde vintre være mer hyppige i perioden 2010-2019, skriver han i en epost til NRK.no.

– Jeg og de jeg forskningsmessig jobber sammen med mener at de naturlige klimavariasjoner fortsatt dominerer over de menneskeskapte, samt at spesielt sola er mye mer viktig enn klimapanelet formoder i sine rapporter, skriver han videre.

Og han går videre:

– Den nåværende utviklingen, uten global temperaturstigning, svarer til det vi har forventet i flere år. Så for oss er det en interessant tid å leve i.

Humlums teorier er tidligere blitt imøtegått i flere spaltemetre i Morgenbladet, der fysiker Bjørn Samseth til tider har vært svært kritisk til Klimarealistenes utspill. Samseth jobber i Cicero, en sentral stiftelse for klimaforskning.

Ikke overraskende er han også denne gang uenig med Humlum.

– Det er ingen tvil om at sola på lang sikt har en innvirkning, og at den til nå har styrt jordas klima, sier Samseth til NRK.no.

Men han fortsetter:

– Det som skjer i dag er at vi har påvist langt større endringer som skjer på kortere tid. Om vi hadde sluttet å påvirke klimaet, og fått det tilbake til førindustriell tid - og ventet lenge, kunne vi kanskje sett en effekt av sola over tid.

Samset mener virkningen av et nytt solminimum vil bli liten i forhold til hva vi mennesker gjør. Selv de endringene som dro oss ut av forrige istid er små i forhold til de endringene vi er ansvarlige for.

– Det vi ser er at jordas klimasystem lagrer mer energi enn den sender ut. Når vi lagrer mer CO2 i atmosfæren lagrer vi energi. Atmosfæren, havene, jordoverflaten og isbreer tar opp ekstra energi. Klimasystemet finner så en ny balanse når atmosfæren varmes opp, for da stråler det også mer ut, sier han.

IPCC: Menneskeskapte faktorer langt viktigere

Bjørn Hallvard Samseth

Bjørn Hallvard Samseth, forsker ved Cicero, senteret for klimaforskning.

Foto: CICERO

Forskerne tilknyttet IPCC har målt endringene i lagret energi i jordas klimasystem siden 1750. Ifølge dem står de menneskeskapte endringene for 2,29 watt per kvadratmeter, mens endringer i sola står for 0,05 watt.

– At sola går inn i en rolig fase er en endring, men den er bitteliten i forhold til alle menneskeskapte endringene. Se på det som at du tenner et stearinlys på vinteren. Ja, det vil varme opp huset ditt på sikt, men effekten blir bitteliten i forhold til alle panelovnene som står på, sier Samseth.

– Pål Brekke mener et nytt solminimum vil gi et klarere svar på hva som faktisk endrer klimaet vårt. Hva tror du?

– Det er veldig spennende, og for all del: Vi følger med, og det er ikke slik at vi tror sola ikke har noen innvirkning. Men nå har vi en helt grei forklaring på hva som skjer i verden.

– Professor Humlum og Klimarealistene sier seg uenig i det?

– De må gjerne komme med en alternativ forklaring, men jeg har ikke sett noe troverdig ennå. Det kan godt være noe vi ikke vet, og som kan fortelle oss om noe er galt med den modellen vi har. Det disse forskerne må gjøre er å komme med noe mer enn bare «hva om».

– Det er ingenting i veien med forslagene fra disse forskerne, men vi har gått gjennom dem, og de drukner fullstendig i alle de andre virkningene. Vi skal være helt åpne for ny informasjon, men ut fra det vi vet i dag, er dette en avsluttet diskusjon, sier Samset.