NRK Meny

– Maskinene får bevissthet i løpet av vår levetid

Forskere på kunstig intelligens mener det er uunngåelig at datamaskinene som kan tenke som oss i løpet av de kommende tiårene. Det åpner for du kan få en assistent som alle vil tro er deg.

Roboten Pepper

Roboter som Pepper vil bli selvbevisste i løpet av noen tiår, spar forskere.

Foto: Helene Solheim / NRK
Journalist

I programmet "Evig ung – Lenge leve hjernen" forsøker programleder Solveig Hareide å gjenskape seg selv som et robot-hologram. De fleste av teknologiene som gjør at du kan ha en meningsfylt samtale med ditt eget hologram finnes allerede. Men følelsen av å snakke med et vesen med sjel eller bevissthet mangler.

– Jeg tror vi opplever bevisste maskiner i løpet av vår levetid. Jeg tror det er uunngåelig, sier forsker Axel Tidemann i Telenor Research.

Maskiner kan allerede i dag lære blant annet gjennom en teknologi kalt nevrale nettverk. Ved hjelp av flere lag som etteraper måten nevronene i hjernen fungerer, har maskiner allerede lært å forstå bilder, spille en rekke spill og gjenkjenne kreft. På flere av områdene har maskinene allerede lært seg ting bedre enn oss, men følelser er de ennå ikke gode på.

– Maskinen vil lære følelser over tid ved å bli eksponert for mange mennesker, sier Tidemann.

Han mener følelser bare er signaler i hjernen og at maskiner vil lære å vise og forstå følelser. Spådommene om at maskiner vil få en menneskelig bevissthet, får støtte av professor Keith Downing som forsker på kunstig intelligens på NTNU.

– Jeg har veldig liten grunn til å ikke tro det, egentlig, sier Downing.

Selvbevisste maskiner

Keith Downing mener det fins grader av bevissthet.

– I dag ligger robotene i nærheten av enkelte rovdyr på dette spekteret, men i framtiden kan de klatre opp mot oss.

Allerede i dag kan maskinen læres opp til å svare som oss ved å analysere tekst vi har skrevet.

– En digital versjon av deg selv kan allerede i dag oppleves som veldig naturlig. Det er ikke så vanskelig å få til en samtale på meldinger du opplever at du får svar som du ville fått fra et menneske.

Men for å få til en interessant samtale må maskinene bli selvbevisste, mener Tidemann

– Beveren bygger fantastiske ting og endrer miljøet rundt seg, men er neppe selvbevisst. Hvis din digitale variant skal være butleren din, trenger den ikke selvbevissthet. Men det må den ha hvis den skal fungere som vennen din, sier Tidemann.

Hva skjer i hjernen når den eldes, og hva kan vi gjøre for å holde den frisk så lenge som mulig? Kan vi bremse aldring, minker også risiko for sykdommer som Alzheimer. Og kanskje er det teknologi som skal gi hjernen vår evig liv. Programleder er Solveig Hareide. (5:5)

Kan man lage sitt eget robot-hologram i dag?