– Krise i kreftforskningen

Nye lovende kreftmedisiner har en urovekkende stor tendens til å feile seinere i forskningsforløpet. – Det oppleves som en krise, sier norsk forsker.

Kreftforsker

Forskere kan føle seg presset til å publisere bare positive resultater i kreftforskningen, og gjemme bort de negative resultatene.

Foto: Wladimir Bulgar / Colourbox
Ingrid
Journalist

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Forskning.no byline» i nytt vindu

Det er ikke noe uvanlig fenomen innenfor medisinsk forskning. Store overskrifter forteller om en fantastisk oppdagelse, gjerne på mus eller i cellekulturer.

Så blir det stille.

Av en eller annen grunn har ikke forskerne klart å omsette de lovende resultatene fra preklinisk forskning til reell behandling for syke mennesker. Dette er en naturlig og antageligvis uunngåelig del av jakta på nye medisiner.

Men nå mener C. Glenn Begley fra bioteknologifirmaet Amgen og Lee M. Ellis fra University of Texas at det er grunn til å rope varsko om kreftforskninga spesielt.

Dette feltet har en skyhøy fiasko-rate for kliniske studier (forsøk på mennesker), skriver forskerne i siste utgave av Nature.

Nå mener de at vitenskapsfolk, institusjoner og vitenskapelige tidsskrifter må ta i et tak for å få kreftforskninga på rett kjøl.

Les hele saken hos forskning.no.

Mange frykter døden, og noen mener det snart er mulig å unngå den. Forskere jobber på spreng for å finne en kur mot aldring. I mellomtiden gjør folk ekstreme ting for å redde seg selv, noen går så langt at de fryser seg ned i håp om et nytt liv. Programleder er Solveig Hareide. (1:5)
Roboter og kunstig intelligens vil med stor sannsynlighet overta jobben din i løpet av de nærmeste tiårene. Men hva så? Trenger vi egentlig å jobbe hvis maskinene gjør arbeidet bedre og raskere enn oss? (4:4)
Vi elsker skjermene våre. De får oppmerksomhet selv når vi skal dele gode stunder med våre nærmeste. Det kan skape problemer for barnas utvikling, men dersom fremtidens teknologi i stedet spiller på lag med menneskets kropp og hode finnes det håp. (3:4)