– Helt riktig å sette fly på bakken

Analyse av askepartiklene fra Eyjafjallajökull viser at de kunne ha sandblåst flyene og forårsaket flykatastrofer.

Vulkanaske fra Eyjafjallajökull

Sylskarpe askepartikler truet luftsikkerheten.

Foto: Olafur Eggertsson / REUTERS

Flytrafikken i Europa ble hardt rammet da den islandske vulkanen Eyjafjallajökull hadde et voldsomt utbrudd og begynte å spy ut aske i fjor vår.

Den enorme askeskyen førte til at svært mange fly ble satt på bakken og cirka 10 millioner reisende ble berørt. Hele luftrommet over Norge ble stengt fra klokken 10.00 15. april.

Sandblåsing i lufta

Danske og islandske forskere gir nå luftfartsmyndighetene solid ryggdekning. Avgjørelsen om å sette flyene på bakken var helt korrekt.

– De svært skarpe og harde partiklene kunne slipt ned vinduer og flykropp og smeltet i flymotorene, sier forskerne, som ble ledet av dr. Sigurdur Gislason fra Universitetet på Island .

Aske fra utbruddets tidlige fase var lett og pudderaktig. Senere ble asken mer kornaktig og hadde konsistens som tørr sand.

– Asken som ble slynget ut i de første dagene var så finkornet fordi den ble produsert under et eksplosivt utbrudd. Jo mindre partiklene er, desto senere kommer de ned igjen. Og fordi partiklene var så små, dro de lenger bort fra vulkanen og holdt seg i det området der flyene skulle gått, mye lenger, sier Susan Stipp ved Universitetet i København til BBC News .

Et fly på vei inn til landing på Gardermoen flyplass

Reiseplaner ble stoppet av asken fra Eyjafjallajökull.

Foto: Lien, Kyrre / SCANPIX

Prøvde sliping

Forskerne analyserte størrelse og struktur på partiklene ved hjelp av en rekke teknikker som atomkraftmikroskopi, røntgendiffraksjon og elektronmikroskopi.

Askepartiklenes størrelse, form og hardhet var faktorer forskerne tok i betraktning da de skulle vurdere slipeegenskapene og risikoen for flyene. Analyser av partiklenes mineralsammensetning ga informasjon om hardhet og smeltetemperatur.

På laboratoriet prøvde forskerne å slipe ned partiklene.

– Partiklene ble ikke mindre skarpe etter å ha vært i rørt rundt i vann i to uker, så i lufta ville de holdt seg hvasse selv etter mange dager med interaksjon både med hverandre og vann i skyene. Derfor var bekymringen for lufttransporten vel begrunnet, sier forskerne.

Lik vurdering

Informasjonssjef i SAS, Knut Morten Johansen, mener norske myndigheter gjorde kloke valg.

– Vi lyttet til myndighetenes beslutninger i den perioden. Det som var problematisk da dette oppstod, var at Norge kunne vurdere situasjonen annerledes enn andre land. Vi ønsket at dette ble vurdert likt, sier Johansen.

Da flytrafikken skulle starte opp igjen, ble det innført tre kategorier i forhold til asketetthet i luftrommet.

– Det førte til at enkelte flyselskaper fløy, mens andre holdt flyene på bakken, fortsetter Knut Morten Johansen og er klar i sin tale:

– En ting er sikkert, man tuller ikke med flysikkerheten!

Vulkanutbruddet på Island

Finkornet aske ble slynget høyt opp og langt avgårde.

Foto: Brynjar Gauti / Ap

Ikke gjetting

Nå resulterer studien i en protokoll som kan bidra i en rask risikovurdering ved framtidige vulkanutbrudd.

– Da vil dataene kunne settes inn i modeller som kan bestemme hvor langt og hvor høyt asken vil spre seg. Og dette vil da være basert mer på fakta enn på gjetting, sier Susan Stipp ved Universitetet i København.