NRK Meny
Normal

– Fremmede bakterier styrer hjernen

Forskere har funnet ut at de som bor i kroppen vår, men som ikke er en del av den, kan styre adferden vår.

Frykt, angst

Forskerne tror bakterier i magen blant annet påvirker angst og frykt. Illustrasjonsbilde.

Foto: Sinar 2

Ved å studere mikrober i mus har forskere funnet ut at magebakterier kan styre utviklingen av hjernen.

– For tjue år siden ville folk ha ledd om man foreslo at mikrober i magen kunne påvirke hjernens virksomhet, sier immunolog Sven Pettersson ved det Karolinska instituttet i Stockholm.

Hvis funnene kan overføres til mennesker tror de det kan føre til nye behandlingsmetoder for depresjon, angst og andre mentale problemer.

Kroppen vår kan huse ti ganger så mange fremmede bakterier som egne celler. De kommer tidlig inn i systemet vårt via for eksempel mat, og for det meste er det et gjensidig nytteforhold.

– I løpet av det siste tiåret har forskere akseptert at bakteriene som bor i og på kroppen vår påvirker alt fra allergier til fedme, sier Pettersson til vitenskapsmagasinet Science.

Sven Pettersson

Professor Sven Pettersson mener magebakterier kan påvirke hjernens utvikling

Foto: Ulf Sirborn

Styrer nøkkelstoff i hjernen

Det er fem år siden Petterson begynte å fundere på om det kunne være en sammenheng mellom hjerneaktivitet og mikrober.

Sammen med genforsker Shugui Wang ved det singaporske genom-instituttet fant han ut at det finnes bakterier i magen som regulerer aktiviteten til et gen som styrer serotonin.

Dette er et nøkkelstoff i hjernen, som igjen regulerer blant annet kroppstemperatur, humør, søvn, oppkast, seksualitet og appetitt.

Blir modigere uten bakterier

Petterson ville vite mer, og tok kontakt med nevrobiolog Rochellys Diaz Heijtz ved Karolinska-insitituttet.

De avlet fram mus som ikke har slike mikrober i magen og sammenlignet dem med vanlige mus. Så dissekerte de viktige deler av hjernene og målte gen-aktiviteten til de ulike musene.

Teamet fant forskjeller i aktivitet og angstnivåer.

De fleste mus liker å gjemme seg i mørke områder, men når de bakteriefrie musene ble satt i en boks med en mørk og en lys del valgte de å bli i lyset

De bakteriefrie musene vandret også mye rundt i et åpent område.

Forsøksmus

Mus som er født uten fremmede magebakterier er feigere enn andre mus.

Foto: ROBERT F. BUKATY / AP

Forskerne mener det tyder på at de er modigere enn normale mus.

En av grunnene til det, mener de, er at de bakteriefrie musene raskere bryter ned stoffer som er assosiert med angst, som noradrenalin og dopamin.

Påvirker også foster

Forskerne tror til og med at magebakteriene skiller ut stoffer som påvirker utviklinga til fosterets hjerne.

Mus, som i utgangspunktet ikke hadde slike magebakterier, fikk tilført mikrobene mens de var gravide. Ungene viste seg å være mindre aktive og mer nervøse

Mikrobene reduserte også mengden proteiner som er viktige i forhold til utviklinga av nerveceller, skriver vitenskapsmagasinet Proceedings of the National Academy of Science.

Får støtte fra andre forskere

Petterson får støtte fra to Canadiske forskere, men de vet ikke i hvor stor grad funnene kan overføres til mennesker.

– Det slo meg aldri at mikroflora kunne ha noe å gjøre med hjernens utvikling, sier, nevrobiolog Bryan Kolb ved Lethbridge-universitetet i Canada.

Han har studert hjernens utvikling i 35 år, og leser de nye rapportene med stor interesse.

– Det forteller oss at nevrologiske lidelser, som for eksempel schizofreni
kan være grunnleggende påvirket av mikroflora i magen, sier han.

Immunologen John Bienenstock er mer skeptisk selv om også han har funnet ulikheter i adferden til mus med og uten slike bakterier.

– Det er fortsatt usikkert hvordan disse funnene kan overføres til behandling av mentale lidelser hos mennesker. Men funnene viser tydelig at mikrobiomet påvirker både hjernens utvikling og adferd, sier Bienenstock.