Amerikanske James P. Allison og japanske Tasuku Honjo mottok Nobelprisen i fysiologi eller medisin for sin forskning på hvordan celler tilknyttet immunsystemet kan påvirke kreftbehandling.
Immunsystemet har som oppgave å ødelegge kreftcellen, men på finurlig vis klarer kreftcellene å få immunforsvaret til å gi opp kampen.
Allison og Honjos forskning viser hvordan dette skjer, og hva som skal til for at immunforsvaret skal kjempe videre. Dermed har de fjernet kreftcellens viktigste våpen.
– Resultatene som var helt utenkelige for noen år siden er nå en realitet. Behandlingen virker hos pasienter med langtkommet kreft og noen blir helt friske ved hjelp av immunterapi, sier Steinar Aamdal som forsker på kreft ved Universitetet i Oslo.
Edvard og May-Britt Moser som mottok Nobelprisen i medisin 2014, mener arbeidet til Allison og Honjo representere et nytt kapittel i bekjempelsen av kreft.
– Dette utgjør et helt nytt prinsipp i kreftforskningen, og vi tror vi vil se flere tilfeller av denne typen forskning for sykdomsbekjempelse i tiden fremover. sier Moser-duoen.
Trykker på gasspedalen
Det er T-cellene, en type hvite blodceller, i immunforsvaret vårt som skal angripe kreftcellene. Disse T-cellene har ulike reseptorer, der en virker som en gasspedal og en annen som en stoppknapp. Immunforsvaret starter kampen mot kreftcellene, men bremser opp fordi immunforsvaret er redd for å overreagere.
I 1994 fant Allison ut at det var et protein på T-cellene, kalt CTLA-4, som bremset opp immunforsvaret. Ved hjelp av medisiner som blokkerer proteinet vil immunforsvaret forsette kampen mot kreftcellene.
Noen år før Allisons oppdagelse fant Honjo et annet protein, PD-1, på T-cellene. Dette proteinet blir lurt av kreftcellene til å bremse immunforsvaret, men det skjer med en annen virkemekanisme. Også dette proteinet kan blokkeres, slik at immunforsvaret kan jobbe videre.
– Flere bein å stå på
Ifølge Aamdal kan pasienter med alvorlig kreft blir friske igjen, mye på grunn av immunterapi.
– Forskningen til Allison og Honjo er banebrytende, og vi ser allerede resultatene av den.
Flere studier har vist svært gode resultater ved å blokkere de to ulike proteinene i kampen mot kreften. Men i likhet med andre behandlingsmetoder kan også immunterapi gi alvorlige bivirkninger. .
– Det er fortsatt tidlig, men vi er på riktig vei. Nå har vi et fjerde bein å stå på. Vi har kirurgi, stråling, medikamenter og nå også immunterapi. Det gjør oss bedre rustet i kampen mot kreft, sier Aamdal.
Likevel er det ikke snakk om å slutte med cellegift eller strålebehandling.
– De fungerer helt utmerket sammen og forsterker immunbehandlingen.
- Les også: