«Har oppdaga hjernens GPS-system». Sånn ble Edvard og May-Britt Mosers forskning oppsummert i ei kort setning da de vant Nobelprisen i 2014. Men hvor forenkla er egentlig det? Holder analogien mål? Både ja og nei, forteller Edvard Moser i siste episode av NRKs nye vitenskapspodkast Kuriøs:
– Inne i hjernen vår har vi et system som følger bevegelsene våre, helt uavhengig av omgivelsene, på samme måte som en GPS følger bevegelsene til en bil. Gittercellene vi oppdaga oppdateres også ved hjelp av en GPS-mekanisme.
- Les:
- Les:
Det er den ene siden av saken, det finnes en annen også:
– Hjernen har naturligvis ingen satellitter, og systemet belager seg heller ikke utelukkende på bevegelse. Vi sper hele tiden på med andre inntrykk, for eksempel syn. Hadde vi ikke gjort det ville vi ha kommet ut av kurs veldig fort.
Hvis Moser hadde forklart forskninga helt uten hensyn til mottaker er det ikke usannsynlig at flertallet hadde mista tråden relativt kjapt. Han forklarer at det er en evig balansegang.
– Det er ekstremt viktig å nå ut med forskninga for at folk skal forstå hvorfor vi gjør det vi gjør, og i tillegg ser betydninga. Så vi blir nødt til å forenkle og finne analogier, selv om presisjonen går ned og vi risikerer å bli kritisert av kollegaer for å gjøre det for enkelt. Men jeg synes at GPS-analogien formidler noe vesentlig.
Kameler må svelges
Sigrid Bratlie i Bioteknologirådet var gjest i første episode av Kuriøs, og sier at det er helt essensielt å forenkle forskningsfunn og vitenskap for at folk flest både skal forstå og bli engasjert.
– Imidlertid er balansegangen vanskelig. Som fagperson mener jeg at detaljene og nyansene i forskning og vitenskap er både spennende og viktige, men det er lett å miste publikum hvis det blir for innfløkt. Og til syvende og sist er det jo allmennheten som forhåpentligvis vil dra nytte av forskningen, og er derfor en viktig målgruppe.
Hun forteller at interessen for forskningsformidling ble tent etter at hun forenkla for lite da hun skulle formidle funnene fra hovedoppgaven sin for et bredt publikum.
– Jeg bommet ganske grovt på målskiva, for å si det pent. Det ble åpenbart da hele salen brøt ut i synkron latter da konferansieren stotret seg gjennom den ikke så lite kompliserte tittelen jeg hadde valgt på presentasjonen.
Bratlie sier at det nok også har forekommet at det har knytt seg litt inni henne når hun har forenkla noe veldig for et allment publikum der det er fagfolk til stede.
– Men da må molekylærbiologen i meg bare svelge den kamelen, forenkling er nøkkelen til å nå ut til et bredt publikum.
