Rosetta ble skutt opp fra Kourou i Fransk Guyana 2. mars 2004. 12. november 2014 steg landingsfartøyet Philae ned fra Rosetta til kometen 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko. I dag, klokka 13:19 kræsja Rosetta inn i den samme kometen, med fullt overlegg. Ferden er over.
– Et av romhistoriens mest vellykka romprosjekter blir nå avslutta på en spektakulær måte. For alle oss som har vært involvert i prosjektet er det og en fin og verdig slutt når Rosetta aksl gjenforenes med Philae, og at de sammen skal sveve videre ut i solsystemet, sa Pål Brekke ved Norsk Romsenter til NRK like før kræsjen.
- Les:
- Les:
Fortsatt på jobb
Rosetta er den første romsonden som har gått i bane rundt en komet. I løpet av de 786 dagene ved 67P har den vist oss hvordan kometen har forandra seg når den har nærma seg Sola.
– Rosetta har kartlagt ikke bare overflaten av kometen, men også dens indre struktur og sammensetning. Sonden har også funnet is flere steder på overflata, og vann i gassene som hele tiden fordamper på grunn av Sola.
Sjansene er store for at Rosetta vil vise seg nyttig helt til siste slutt, planen er at sonden skal sende data hele veien ned til kometoverflata.
– I vår ble det bestemt at vi ville få mest vitenskap ut av å lande Rosetta fremfor å la den fortsette å følge kometen, forklarer Brekke.
Om ikke lenge ville Rosetta og 67P ha befunnet seg på motsatt side av Sola i forhold til Jorda, og da var forskerne redd de ikke ville oppnå kontakt igjen.
- Les:
- Les:
Rosetta skal ha lande på et område kalt Ma'at, der det er åpninger som er minst 100 meter vide og 50 meter dype. Brekke kaller området et interessant treffsted, og forklarer at det er her kometens utstrømming av støv oppstår.
– Vi vil avslutte mens vi er på høyden, heller enn at det skal fisle ut i ingenting. Dette blir en rock n' roll-slutt, sier Rosetta-forsker Matt Taylor til Reuters.
Dette bildet ble tatt bare en drøy kilometer før Rosetta traff 67P.
Foto: ESA
