Den ene delen av årets nobelpris i kjemi er tildelt George P. Smith og Sir Gregory P. Winter. De står bak utviklingen av antistoffer som i dag blir brukt i mange ulike legemidler.
– Antistoffer har ført til at mennesker med kreft, autoimmune sykdommer og betennelsessykdommer har fått et mye bedre tilbud. De lever lengre og har et bedre liv, sier professor Inger Sandlie. Hun har forsket på antistoffer ved Universitetet i Oslo.
Virus som smitter bakterier
George P. Smith har studert biologien til bakteriofager, altså virus som infiserer bakterier.
– Han la grunnlaget for det svært mange medisiner er basert på i dag, nemlig antistoffer, sier Sandlie.
Smith jobbet med tarmbakterier og et virus som infiserer tarmbakteriene. Han fant ut hvordan viruset infiserte bakteriene, og skjønte at den kunnskapen kunne brukes til såkalt dirigert evolusjon.
Det betyr at Smith laget millioner av ulike virus som skilte seg fra hverandre ved at de viste fram ulike varianter av et protein på overflaten. Så fant han hvordan han kunne hente ut den varianten som hadde de egenskapende han lette etter.
I 1985 utviklet han en metode, kjent som fagdisplay, hvor virus ble brukt for å fremstille proteiner med nye egenskaper.
– Metoden er blitt et svært viktig bioteknologisk verktøy i fremstilling av nye medikamenter, sier Jan Terje Andersen ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.
Behandler sykdommer
Sir Gregory P. Winter tok Smiths forskning videre, og brukte fagdisplay i utviklingen av antistoffer.
Medisiner som er laget på denne måten brukes i dag til å motvirke autoimmune sykdommer og behandle kreft.
Det første legemidlet, basert på Winters arbeid, kom i 2002 og brukes mot psoriasis, leddgikt, og inflammatorisk tarmsykdom.
– En grønnere verden
Den andre delen av Nobelprisen i kjemi er tildelt Frances H. Arnold.
Hun utførte de aller første studiene på styrt evolusjon i fremstilling av enzymer med nye egenskaper.
Arnolds skreddersydde enzymer har blitt et viktig verktøy ved fremstillingen av ulike legemidler.
– Denne metoden er i svært utstrakt bruk, og har ført til utvikling av en rekke verdifulle nye enzymer som brukes i produksjon av legemidler og biodrivstoff, sier professor Pål Falnes ved Universitetet i Oslo.
Nå jobber Arnold med fornybar energi, Hennes forskningsgrupper har utviklet enzymer som forvandlet sukker til isobutanol, et energirikt stoff som kan brukes til produksjon av biodrivstoff og grønnere plast. Alternativt drivstoff – produsert av Arnolds enzymer – kan brukes i biler og fly.
– På denne måten bidrar hennes enzymer til en grønnere verden, sier Falnes.
– Redder liv
Nobelpris i medisin gikk i år til James P. Allison og Tasuku Honjo som har vært med på å utvikle antistoffer for å hindre at kreftceller skal kunne bremse kroppens eget immunforsvar.
– Felles for årets nobelprisvinnere i både medisin og kjemi er at deres forskning har avslørt helt nye biologiske prinsipper som har ført til utvikling av ny teknologi og skreddersydde medikamenter som i dag redder liv, sier Andersen
Ifølge han viser prismottakerne hvordan banebrytende grunnforskningen kan gi morgendagens løsninger på noen av våre aller største utfordringer.