For snaut 4,6 milliarder år siden ble solsystemet vårt født som en konsekvens av gravitasjonskollapsen til en molekylsky.
Mesteparten av massen som var involvert gikk med til å danne Sola, mens de jordlignende planetene – Merkur, Venus, Jorda og Mars – ble lagd av meteorer og støv som klumpa seg sammen til større og større stykker kalt protoplaneter.
- Les:
Et definerende øyeblikk for kloden vår var da den kolliderte med protoplaneten Theia, en kollisjon eksperter tror resulterte i Månen.
Nå tyder isotopsammenligninger på at denne kollisjonen fant sted bare 40 millioner år etter at solsystemet oppsto, ikke 100 millioner år som vi tidligere har trodd.
Gamle metoder – nye prøver
Det er geokjemikere fra Lorraine-universitetet i Nancy som har studert xenon-gass i kvarts fra Australia og Sør-Afrika for å komme fram til denne konklusjonen.
Kvartsen er 3,4 og 2,7 milliarder år gammel, og har bevart edelgassen som den var da kvartsen ble danna.
- Les:
Dermed kunne Guillaume Avice og Bernard Marty sammenligne datidens forhold mellom ulike xenon-isotoper med nåtidens, og i forlengelsen av det si noe om når Jordas atmosfære ble danna.
– Vi har brukt tradisjonelle dateringsteknikker, men tilgangen på kvartsprøvene har gitt oss nye data, noe som har ført til et nytt estimat på Jordas alder, sier Guillaume Avice ifølge Science Daily
Når blir en protoplanet til en planet?
En planet oppstår ikke bare helt plutselig, det er en prosess som tar tid. Så når ble egentlig Jorda en planet?
Astrofysiker Signe Riemer-Sørensen forklarer at det er tre krav som må oppfylles for å få status som planet.
- Må gå i bane rundt Sola
- Må ha tilstrekkelig masse til å være i hydrostatisk likevekt - altså ha kuleform.
- Må ha rydda nabolaget sitt for planetrester.
– Det er ikke alltid lett å peke på det nøyaktige tidspunktet for når overgangen fra protoplanet til planet inntreffer, men man kan se på sammenstøtet med Theia som Jordas overgang – det er det siste store sammenstøtet i Jordas historie, forklarer hun til NRK.no.
Liten, men viktig
60 millioner år er ikke all verden i astronomisk sammenheng, men Riemer-Sørensen påpeker at utviklinga i perioder går fort.
– Flytende vann er en forutsetning for å skape liv på Jorda, og det kunne ikke ha dukka opp før omtrent 100 millioner år etter at Jordas atmosfære ble danna. Hvis vi flytter Theia-sammenstøtet 60 millioner år tilbake har vi 60 millioner år mer å skape de riktige forholdene for liv på.
- Les:
Bernard Marty, som har vært med på å skrive rapporten, sier at forskjellen er liten, men viktig.
– Disse tidspunktene er viktige holdepunkter i vår forståelse av hvordan planeter utvikler seg gjennom voldsomme kollisjoner som har forma solsystemet.
