18 minutter med levende bilder av Frihetsstatuen, Brooklyn Bridge, FN-bygningen og Golden Gate imponerte hele den vestlige verden for 50 år siden. Så lang var nemlig den første direktesendte fjernsynssendingen som gikk på tvers av Atlanterhavet.
Klokken 20.53 norsk tid 23. juli 1962 startet sendingen, hvor blant andre daværende president John F. Kennedy deltok.
I studio med 50 års mellomrom
Romfartseksperten Erik Tandberg deltok som kommentator for NRK under de første direktesendte fjernsynssendingene gjennom satellitt.
Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX– Det som foregår nå er faktisk en samtale over Atlanteren.
Det sier den sprakende stemmen til en noe overrasket radioreporter i det unike klippet fra 1962. Den gang satt romfartsekspert Erik Tandberg i studio hos NRK og forklarte hva som skjedde.
50 år senere sitter Tandberg igjen i NRKs studio, og forteller om den utrolige opplevelsen.
– Vi skjønte selv at dette var et stort og revolusjonerende øyeblikk i historien, men vi visste ikke hvor utviklingen ville gå. Revolusjonen var nok enda større enn det vi så for oss, forteller Tandberg.
– Fantastisk for nyhetene
Telstar 1 ble bygget av den amerikanske telekommunikasjonsgiganten AT&T på 1960-tallet. AT&T hadde inngått et samarbeid med NASA og televerket i USA, Frankrike og England.
Med en vekt på bare 77 kilo og en diameter på 88 centimeter var ikke pioner-satellitten stor, men for kringkastere på begge sider av Atlanterhavet fikk den avgjørende betydning.
Tandberg deltok under sendingen slik at norske TV-seere skulle forstå hva de faktisk fikk se denne julidagen.
– Vi måtte forklare hva som skjedde, fordi dette var nytt og nesten uvirkelig for de fleste vanlige folk, sier Tandberg.
Synlig bare i 18 minutter
Telstar 1 veide 77 kilo.
Foto: NTB ScanpixTandberg forteller at TV-overføringen i Norge ikke begynte før klokka 20.53 norsk tid.
– Man måtte passe på at bakkestasjoner og satellitter var i posisjon før man kunne begynne å sende. Den første sendingen varte i 18 minutter og gikk fra Amerika til Europa. Så måtte man vente litt, og like før midnatt 23. juli begynte sendingen som gikk den andre veien.
Han forteller at signalene altså gikk fra Amerika, opp til Telstar hvor de ble forsterket og deretter ble dirigert ned til Europa. Her i Europa var det to mottakerstasjoner.
– Før vi fikk vite at satellittforbindelsen var i orden, var stemningen i studio meget spent. Så snart hele forbindelsen var i orden var den avslappet og gledelig. Vi visste at vi var med på noe historisk, forteller Tandberg engasjert.
– Det som skapte problemer med datidens satellitter, var at de beveget seg i forhold til Jorda, i motsetning til dagens geostasjonære satellitter. I 1962 måtte man derfor passe på akkurat det tidspunktet da satellitten var innenfor synsvidde av bakkestasjonene både i USA og Europa.
Første satellitt bare fem år tidligere
Under radiosendinga i 1962 gjorde Tandberg et stort poeng ut av at Telstar var en aktiv kommunikasjonssatellitt, i motsetning til en passiv.
– En passiv satellitt gjør ikke noe annet enn å reflektere radiosignalene. En aktiv satellitt tar derimot inn signalene og sender dem forsterket ned til Jorda på en annen frekvens. En passiv satellitt kunne heller ikke styres, derfor var det et stort fremskritt å opprette en slik forbindelse med en aktiv satellitt, forteller Tandberg.
Dette skjedde ikke mange årene etter at mennesket hadde begynt å skyte opp satellitter i det hele tatt. Den første ble skutt opp 4. oktober 1957.
- Les også:
– Men allerede før den tid hadde man begynt å lure på om ikke satellitter kunne brukes til slik langveiskommunikasjon.
At det bare tok fem år fra man skjøt opp den første satellitten til man kunne overføre TV-signaler, kan virke forbløffende.
– Men ting utviklet seg fort i begynnelsen, humrer Tandberg.
– Forferdelig å høre klippet igjen
I tillegg til å formidle de første transatlantiske direktesendingene fikk Telstar også æren av å overføre tidenes første telefonsamtale gjennom rommet. Dermed bidro satellitten med en rekke teknologier vi tar for gitt i dag.
– Telstar gikk i en elliptisk bane rundt Jorda, med kurs fra Amerika til Europa. Det laveste punktet dens var 950 km over Jordas overflate. Her var også hastigheten høyest, med 29.500 km i timen, lyder Tandbergs stemme i klippet fra 62.
Tandberg humrer over spørsmålet om hvordan det var å høre det 50 år gamle opptaket igjen.
– Det var forferdelig, sier den lettere oppgitte romfartseksperten til NRK.
Hør hele intervjuet med Erik Tandberg her:
