NRK Meny
Normal

-Vi kan bli 1000 år gamle

Britisk forsker jobber for å kurere aldring i løpet av 25 år.

Aubrey de Grey

Evig ungdom vil for veldig mange virke svært forlokkende, noe bunnlinja til flere klinikker som sysler med kosmetisk kirurgi er med på å bekrefte. Men er det mulig å gjøre inngrep som ikke bare får oss til å se yngre ut, men som også får oss til å leve lengre? Det mener genetiker ved Cambridge Aubrey de Grey.

- Det er godt mulig at den første personen som blir 1000 år er 60 år i dag. I løpet av 25 år tror jeg vi kan kurere aldring, sier den kontroversielle britiske forskeren.

Stamcelleforskning essensielt

Grunnene til at vi eldes er sammensatte og kompliserte. En viktig faktor er skadene på cellene våre, både som følge av stress i cellene og ytre påvirkning. Mekanismer i cellene jobber fulltid for å begrense og reparere skader, men uansett hoper skadene seg opp, og kroppen fungerer dårligere.

- Vi vil kunne bytte ut ikke-fungerende deler. Som oftest vil dette skje på et mikroskopisk nivå med utskifting av celler, men noen ganger må hele organer byttes ut, forklarer de Grey.

Genetikeren leder SENS Foundation (Strategies for Engineered Negligible Senescence), som er en strategiplan for å stanse aldring. Dette prosjektet har identifisert sju ulike grunner til aldring med tilhørende behandlingsplaner.

-Vi har alle byggesteinene som utgjør grunnlaget for den nødvendige teknologien. Stamcelleforskning vil være essensielt for å kunne reversere aldringsprosessen. Vevsregenerering og genterapi vil også være viktig. Det funker ikke foreløpig, men vi nærmer oss. Om ti år vil dette være gjennomførbart på mus, om 25 år på mennesker.

- Blir litt Star Wars

Ikke alle er like overbevist. Kaare Christiansen er leder ved senteret for aldersforskning i Odense og tilhører definitivt gruppa med skeptikere.

- Dette blir litt Star Wars, det er ikke noe realistisk scenario. Aldring er såpass komplisert og involverer så mange mekanismer at det er vanskelig å tro på dette skal kunne forlenge livet markant.

Christiansen er med på at vi er midt oppi en aldersrevolusjon; gjennomsnittsalderen i Norden øker med tre måneder hvert eneste år. Fortsetter utviklinga vil halvparten av de som blir født i dag oppleve sin egen 100-årsdag.

Tvillinger

Syddansk Universitet bruker tvillinger i aldersforskning (bilde lånt med tillatelse fra Det Danske Tvillingregisteret).

Lærer av tvillinger

Christiansen jobber ikke mot at vi skal plusse ytterlige 900 år til forventa levealder. I stedet er han opptatt av hva tvillingstudier kan lære oss om hvordan genetikk og miljø påvirker aldring. Ved Syddansk Universitet har de nemlig et av verdens eldste tvillingregistere, med et arkiv som inneholder opplysninger om 150 000 tvillinger fra 1870 og fram til i dag. Der har livslengde og aldringsforløp blitt kartlagt både hos én- og toegga tvillinger.

- Det har lært oss at genene kun er ansvarlige for rundt 25% av den pakken som bestemmer hvor gamle vi blir. Når det gjelder hvordan vi fungerer fysisk og intellektuelt i alderdommen spiller arv og miljø omtrent like stor rolle.

Debatten virker uansett ikke å avta, og om vi i fremtiden må belage oss på 930 års pensjonisttilværelse gjenstår å se. Aubrey de Grey i hvert fall gardert seg. Han skal fryses ned i påvente av at teknologien han jobber med skal fungere i praksis.