NRK Meny
Normal

-Ikke mobb algene mine!

Olav Skulberg (78) er norsk algeforsknings Grand Old Man. Hans arbeidsgiver, Norsk institutt for vannforskning (NIVA), feirer i år (2008) 50-årsjubileum. Like lenge har seniorforskeren fra Spydeberg vært en sentral medarbeider.

Olav Skulberg
Foto: Ivar Grydeland / NRK

Hør Verdt å vite 1. juledag med Olav Skulberg

Algekulturer
Foto: unknown

Kultursamlingen

Kultursamlingen er algeforskernes viktigste forskningsredskap. 700 små glasskolber hvor klonkulturer av mikroalger lever på CO2 fra lufta og energi fra lysstoffrør. Næring får de fra vannet som skvalper i bunnen av glassene.

-Den norske algesamlingen en botanisk hage som samarbeider med tilsvarende botaniske mikroalgehager andre steder i verden, forteller Skulberg. Når forskere i eksempelvis Brasil trenger en spesiell alge, så sender de beskjed til et kontor i Japan som vet hvilke alger som er tilgjengelige hvor.

Eksportrestriksjoner

Men ikke alle algekolber kan pakkes pent bobleplast og sendes ut i verden. Noen alger kan under spesielle betingelser produsere svært kraftige nervegifter. Disse algene er underlagt eksportrestriksjoner og NIVA må rapportere alt salg av alger til Utenriksdepartementet.

Alger = planter i vann

Slik kan det sies, litt forenklet. Men alger kan vær svært så forskjelleige. Vi snakker om mange grupper av forskjellige organismer, men som har visse likehetstrekk. De kan være små som algene i kultursamlingen, da går det hundre stykker på en millimeter og de kalles de mikroalger. Eller de kan være store og danne skoger, slik som tang og tare.

Mikroalgene brukes ofte til å forstå hvordan forskjellige mekanismer henger sammen. De kan eksempelvis brukes som testorganismer til å bedømme vannkvalitet.

Startet i gårdsbrønnen

Olav Skulberg vokste opp nær gården Skulberg ved Spydeberg og han ble tidlig fascinert av det frodige livet i gårdsbrønnene. Det ble biologi, universitetsstudier og NIVA.

Solbergfoss kraftstasjon Glomma
Foto: Ivar Grydeland / NRK

I dag bruker seniorforskeren mye av sin tid i forskningshulen ved Solbergfoss kraftstasjon. Også kalt Glommaobservatoriet. Der kommer glommavannet inn i to renner som etter hvert er lettere gjenngrodd med alger av den typen som som synes. Men, som Skulbergs presiserer, her er selvfølgelig også mengder av mikroalger som bare strømmer forbi.

Dryppsteinsgardin

Alger og kalksteinsavleiringer
Foto: Ivar Grydeland / NRK

Det er ikke bare i de to rennene at Olav Skulberg har alger. Glommavann som i snart nitti år har sivet inn fra dammen ti meter over oss har i årenes løp satt av et tredimensjonalt algebegrodd relieff på den ti meter høye kortvegggen. En svært naturlig og egentlig veldig flott veggdekorasjon. –Dette er jo på grensen mellom geologi og biologi sier Skulberg. -Vannet løser ut den del kjemiske stoffer av betongen. Det som pipler ut blir et slags gunstig grunnvann. Som når det kommer ut av veggen og møter lyset i rommet, feller kalken ut kalk og lar algene begynne å gro.

Misforståtte og upopulære vekster

Olav Skulberg
Foto: Ivar Grydeland / NRK

-Vi undervurder hele tiden hvilken denne betydning disse organismene har. Det er de som har hovedansvaret for den verden vi ser rundt oss, sier Skulberg. -Botanikken på land har alltid blitt sett på som ”edel”. Botanikk i vann som litt mindreverdig, nærmest mobbing. Det brukes ord som ekkelt og slimete. Dette er helt misforstått. De representerer en praktfull del av planteriket. Det er få steder vi finner så mange enestående fenomener som blant disse organismene.

Norge et algeland

Algene er den vegetasjonen som er mest framtredende i vårt geografiske område er nettopp algene. Det er slik at jo lenger nord, jo viktigere blir algene. I Norge har vi kanskje 2000 høyere planter. Mens du finner 20 000 forskjellige alger i vann

Algene er Norges regnskog. De har dessuten er lang vekstperiode. Det starter jerne i februar/mars og holder på helt fram til høstjevndøgn. Noen arter gjerne gjennom store deler av vinteren. -Dersom vi klarer å utnytte algene i produksjonsøyemed, blir det som å flytte Norge sør for Paris, sier Skulberg. Og der vi jo at bondens avlinger er merkbart større enn her hjemme på berget.

Uutnyttet ressurs

Olav Skulberg

Alger som har slått seg til på betongkanten rundt dammen.

Foto: Ivar Grydeland / NRK

Og det meste tror Skulberg i fremtiden kan produseres av alger i egnede drivhus. -I en verden med en økende befolkning som trenger mer mat er mikroalger den største biologiske ressursen vi ennå ikke har tatt i bruk.

Du kan gjerne laste ned Verdt å vite-programmene som mp3-filer.