NRK Meny
Normal

Europas kamp mot falske nyheter: Bøter, gransking og opplæring

Myndighetene i flere europeiske land forsøker å gripe inn for å hindre spredningen av falske nyheter. I Norge er det bare ett parti på Stortinget som vil at myndighetene skal gripe inn.

Flagg utenfor EU-parlamentet

EU-kommisjonen har truet med å gripe inn med mindre de store nettaktørene slår ned på falske nyheter. Denne artikkelen er en del av #Virkelighetskrigen som du kan lese mer om i faktaboksen lenger ned i saken.

Foto: Yves Herman / Reuters

I slutten av januar kom EU-kommisjonens digitalsjef, Andrus Ansip, med en advarsel til Facebook og andre sosiale medier: Ta ansvar og slå ned på falske nyheter, ellers tar Brussel grep.

– Jeg er bekymret, som alle andre, for falske nyheter. Spesielt etter valget i USA, sa Ansip.

Ikke helt sikker på om du har fått grep om «falske nyheter»? Ta en titt på videoen under for en rask innføring:

Gjennom #Virkelighetskrigen har NRK sett på flere sider ved dagens mediesituasjon.
Nyhetssider med politiske agendaer ligger på delingstoppen, «falske nyheter» er på alles lepper og undersøkelser viser at mediene har en tillitsutfordring.

Inngått avtale med EU

Nettgiganter som Facebook, Twitter og Google signerte i fjor et etisk regelverk med EU-kommisjonen i fjor, der de forplikter seg til å behandle innrapporterte hatefulle ytringer innen 24 timer. Men EU-kommisjonen er foreløpig ikke fornøyd med innsatsen.

Hittil i år har flere europeiske land forsøkt å ta grep på flere nivåer, og tiltakene varierer. Her får du en oversikt over hva slags politiske tiltak som rører seg i Europa.

Tyskland:

Myndighetene i Tyskland har foreslått en lov som kan gi bøter på inntil 50 millioner euro til Facebook og andre nettsteder som sprer falske nyheter, hatefulle ytringer og ulovlig innhold.

Storbritannia:

Kulturkomiteen i Underhuset i Storbritannia har innledet en gransking av falske nyheter. De har bedt Facebook og Google om å møte for å redegjøre for hva de gjør for å hindre spredning av falske nyheter.

Italia:

Italia vurderer å opprette et offentlig tilsyn for falske nyheter.

Sjefen for Italias svar på Konkurransetilsynet, Giovanni Pitruzzella har foreslått at EU-landene bør lage et felles rammeverk for å avsløre falske nyheter, fjerne dem fra nett og bøtelegge dem som står bak.

Tsjekkia:

Tsjekkiske myndigheter har satt opp en ny avdeling som gransker påstander på diverse nettsteder og sosiale medier, og publiserer konklusjonene sine på Twitter.

Finland:

Finland har innført et opplæringsprogram der offentlig ansatte skal lære å identifisere og forstå falsk informasjon. Det var president Sauli Niinisto som tok initiativet, og sa at det er alle borgeres plikt å bekjempe «informasjonskrigføring».

Sverige:

Socialdemokraterna i Sverige har tatt til orde for et «handlingsprogram mot faktaresistens» som innebærer bedre utdanning, sikre fri journalistikk og at myndighetene skal bli enda bedre til å spre fakta.

  • Vet du om andre tiltak som vi ikke har fått med? Tips oss på 03030@nrk.no.

Norske politikere skeptiske

I Norge er stemningen ganske annerledes. NRK har stilt samtlige partier på Stortinget følgende spørsmål:

  • Mener du at norske myndigheter bør foreta seg noe for å bekjempe falske nyheter, og i så fall hva?

Marit Arnstad

Marit Arnstad (Sp).

Foto: Audun Torsdalen / NRK

– Sp tror neppe at falske nyheter kan stoppes ved lovverk eller statlig regulering. Dette er først og fremst en utfordring som må løses gjennom mer bevissthet hos brukere av sosiale medier, journalister og hos politiske partier, sier parlamentarisk leder i Senterpartiet, Marit Arnstad.

Ib K. Thomsen

Ib Thomsen (Frp).

Foto: Fremskrittspartiet

– Det er viktig at påstander raskt kan bli imøtegått og korrigeres om de er feilaktige – det føler jeg skjer i Norge. Jeg er imidlertid skeptisk til at myndighetene selv skal bekjempe falske nyheter, både prinsipielt og praktisk. Det tror jeg gjøres best i det naturlige offentlige ordskiftet, ikke av et myndighetsorgan, sier mediepolitisk talsmann i Frp, Ib Thomsen.

Kjersti Stenseng

Kjersti Stenseng (Ap).

Foto: Siv Sandvik

– Det handler om kritisk tenking og kildekritikk – de aller fleste nordmenn klarer helt fint å avdekke løgn på egen hånd uten myndighetenes inngripen, sier partisekretær i Arbeiderpartiet, Kjersti Stenseng.

Geir Jørgen Bekkevold(KrF), stortingsrepsentant

Geir Jørgen Bekkevold (KrF).

Foto: Anne Lognvik / NRK

– Det er problematisk dersom politikere skal gå inn og overstyre eller kontrollere journalister, sier mediepolitisk talsmann i KrF, Geir Jørgen Bekkevold.

Snorre Valen

Snorre Valen (SV).

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

– Jeg er prinsipielt skeptisk til at myndighetene skal inn i bildet, de bør heller legge til rette for at mediene kan gjøre dette, sier Sosialistisk Venstrepartis stortingsrepresentant, Snorre Valen.

Kårstein Eidem Løvaas

Kårstein Eidem Løvaas (H).

Foto: Jarl Nymo / NRK

– Vår viktigste oppgave er å sørge for best mulige rammevilkår for redigerte medier, svarer mediepolitisk talsmann i Høyre, Kårstein Eidem Løvaas.

Venstre har ikke svart på NRKs forespørsel.

Vil utrede norsk bøtelegging

Men ett parti er positivt innstilt - Miljøpartiet De Grønne. De har sett for seg fire mulige norske tiltak mot såkalte falske nyheter.

MDG-leder Rasmus Hansson

Rasmus Hansson (MDG).

Foto: Christian Kråkenes

– Vi vil at de store multinasjonale selskapene som Facebook må slå hardere ned på falske nyheter for eksempel ved å merke disse, eller innføre en egen «vær varsom-plakat», forteller Rasmus Hansson, talsperson i partiet

Partiet vil også styrke den uavhengige faktasjekken i samfunnet gjennom en slags støtteordning og samtidig etablere et eget handlingsprogram mot faktaforakt for skolen og næringslivet.

I en egen pressemelding legger de også til at de vil utrede bøtelegging av selskaper, som sprer falske nyheter, «spesielt for å aktivt spre innhold som grovt skader andres omdømme».