NRK Meny
Normal

En av fem mener at mediene feil- eller underrapporterer

Samtidig svarer 49 prosent at de stoler på at det de etablerte nyhetsmediene forteller er riktig.

Norske aviser, NRK, TV 2

Norstat-undersøkelsen viser at 49 prosent stoler på etablerte norske nyhetsmedier i stor eller svært stor grad. (Eksemplene som ble brukt er VG, Aftenposten, TV 2, NRK og Dagbladet.) Denne artikkelen er en del av #Virkelighetskrigen som du kan lese mer om i faktaboksen lenger ned i saken.

Foto: Heiko Junge/Håkon Mosvold Larsen/Vidar Ruud/NTB Scanpix

#Virkelighetskrigen

Korrigering: Denne artikkelen lå tidligere på NRK.nos forside med med tittelen «Kun halvparten stoler på mediene». Dette er en upresis tittel som nå er blitt korrigert.

NRK har bedt Norstat om å gjennomføre en undersøkelsen om nordmenns tillit til etablerte nyhetsmedier.

Et av spørsmålene i undersøkelsen er «I hvilken grad mener du norske nyhetsmedier feil- eller underrapporterer om vesentlige forhold i samfunnet?»

18 prosent svarer at de mener dette skjer «i stor grad», mens fire prosent mener det skjer «i svært stor grad».

Likevel mener 32 prosent, hver tredje, at norske nyhetsmedier feil- eller underrapporterer i liten eller svært liten grad. Skepsisen størst i Nord-Norge og Sørlandet med Telemark, og minst i Oslo.

  • Disse kritikerne mener mediene må ta noen grep. Les mer om hva de mener vi gjør feil i saken: Vi, de upålitelige.

I hvilken grad mener du norske nyhetsmedier feil- eller underrapporterer om vesentlige forhold?

Total

Nord-Norge

Midt-Norge

Vestlandet

Østlandet

Sørlandet m Telemark

Oslo

I svært liten grad

7%

6%

5%

7%

10%

7%

5%

I liten grad

25%

24%

20%

26%

21%

31%

39%

Verken eller

40%

32%

53%

39%

44%

27%

34%

I stor grad

18%

28%

15%

16%

18%

25%

15%

I svært stor grad

4%

2%

3%

6%

3%

6%

2%

Arven etter partipressen

Eli Skogerbø

Medieprofessor Eli Skogerbø mener tallene er ganske hyggelige.

Foto: Pressebilde av Eirin Cathrine Lade, UiO

Professor Eli Skogerbø ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo, er positiv til tallene.

– Jeg er ikke så overrasket over at cirka 20 prosent mener det. Det er vel nokså rimelig og det kan finnes ganske mange forskjellige forklaringer på dette. Fra at folk er opptatt av områder som ikke blir dekket, til å bare generelt sett være skeptiske, sier Skogerbø.

Hun påpeker at tradisjonen med å ha partipresse – en meningsbærende presse – har gjort at folk alltid har vært mer skeptiske til enkelte medier som ikke nødvendigvis dekket saker i tråd med egen overbevisning.

– De har visst at det er ulike måter å dekke ting på, forteller Skogerbø.

Halvparten stoler på mediene

Et annet spørsmål som ble stilt var: «I hvilken grad stoler du på at det de etablerte nyhetsmediene (VG, Aftenposten, TV 2, NRK, Dagbladet, etc.) forteller er riktig?»

40 prosent svarer at de stoler på dem i stor grad, og ni prosent i svært stor grad. Ti prosent svarer i liten grad, og fire prosent i svært liten grad.

Fordelingen er ganske lik på menn og kvinner. Det er aldersgruppene under 30 år og gruppen 40–49 år som har størst tillit til mediene. Tilliten er størst i Oslo og på Sørlandet med Telemark, og lavest i Nord-Norge.

I hvilken grad stoler du på at det de etablerte nyhetsmediene forteller er riktig?

Total

Under 30

30-39 år

40-49 år

50+

I svært liten grad

4%

5%

3%

3%

5%

I liten grad

10%

10%

10%

8%

11%

Verken eller

35%

32%

40%

32%

37%

I stor grad

40%

40%

37%

45%

39%

I svært stor grad

9%

11%

9%

13%

5%

Vanskelig å skille

Det tredje spørsmålet gruppen ble stilt, var «Hvor uenig eller enig er du i følgende påstand?: Det er vanskelig å skille troverdige fra ikke-troverdige nyheter på nett.»

39 prosent er «helt enig» og «enig» i påstanden, altså at det er vanskelig å skille troverdige fra ikke-troverdige nyheter, mens bare åtte prosent er «helt uenige».

Personer i alderen 30–39 år føler seg tryggest på at de klarer å skille disse. Det er i aldersgruppene under 30 og 40–49 flest oppgir at de synes det er vanskelig.

Det er vanskelig å skille troverdige fra ikke troverdige nyheter på nett

Total

Mann

Kvinne

Under 30

30-39 år

40-49 år

50+

Helt uenig

8%

8%

9%

7%

14%

8%

7%

Litt uenig

19%

20%

19%

23%

26%

18%

15%

Verken eller

28%

26%

31%

28%

28%

22%

31%

Litt enig

26%

28%

24%

24%

25%

36%

24%

Helt enig

13%

16%

11%

16%

6%

14%

14%

Falske nyheter forvirrer

Professor Skogerbø mener tross optimismen, at en ny mediehverdag byr på nye utfordringer.

– Det kreves mer mediekompetente lesere. Og det har vi i en stor grad også. De fleste av oss er jo vokst opp i et mediesamfunn. Det som er vanskelig for oss, er når vi nå får det som blir kalt falske nyheter. Der det produseres og fabrikkeres og spres fortellinger som tilsynelatende ser ekte ut. Og det kan det jo rett og slett være vanskelig å skille ut, sier Skogerbø og legger til:

– Selve fenomenet som jo kan sammenlignes med propaganda og feilinformasjon, er sikkert like gammelt som mediekunsten og kommunikasjonskunsten. Men hastigheten og det at det er vanskelig å spore kilden, er jo det nye i det.