Ti år med sakte-TV: Nå kommer «Klokken minutt for minutt»

Time på time fyller det skjermen, uten at det skjer noe særlig. Sakte-TV er den mest usannsynlige TV-suksessen i Norge noensinne.

I Norge samler programmene millioner foran tv-skjermen. Amerikanere som tidligere president Barack Obama og tv-personligheten Stephen Colbert rister på hodet og skjønner ingenting, mens britiske flyselskap kjøper dem inn og viser dem på lange flyreiser.

In these Nordic countries, things actually can get a little wild. I understand that in Norway, one of the big hits on TV is «National firewood-night». This is true. Video of logs burning for hours. And hours. And hours. That's crazy!

Barack Obama, president i USA (2016)

Vi snakker om sakte-tv, dette merkelige fjernsynsfenomenet som først så dagens lys i 2009 med den totalt uventede megasuksessen «Bergensbanen minutt for minutt» på NRK2.

Nå markeres jubiléet med en ny sending som mange har etterspurt, og som programskaper Thomas Hellum i NRK Hordaland regner som det ultimate sakte-konseptet:

«Klokken minutt for minutt» direkte fra Bergen torsdag 21. mars.

Eksperimentet er basert på kunstverket «Standard Time» av den berlinbaserte kunstneren Mark Formanek. Formanek har gitt NRK lov til å videreutviklet konseptet.

– Klarer vi få folk til å se på klokken i 24 timer, så har vi rundet sakte-tv, ler Hellum.

Thomas Hellum under Klokken minutt for minutt-øving

JUBILANT: Thomas Hellum har vært sentral i NRKs sakte-tv-produksjoner helt fra starten. Her foran tallene som skal brukes i «Klokken minutt for minutt».

Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK

– Han stille fyren i hjørnet

Sju timer med Bergensbanen samlet 1,2 millioner tv-seere. Imponerende i et land med drøyt fem millioner innbyggere.

Likevel var det småtteri mot 134 timers direktesending fra Hurtigruten ferd fra Bergen til Kirkenes, verdens lengste direktesendte tv-program.

tv-blogger Tim Prevett er i Trondheim for å følge Salmeboka minutt for minutt

FASCINERT BRITE: Tim Prevett følger sakte-tv-utviklingen tett.

Foto: Liv Ragnhild Holdhus Sjursen / NRK

Over 2,5 millioner mennesker - halvparten av Norges befolkning - var innom sendingen.

Senere er det blitt alt fra historieforedrag med Frank Aarebrot til nasjonal vedkveld, det siste til Obamas store forlystelse.

Hva i all verden er det med sakte-tv som treffer folk?

– Norsk sakte-tv er han stille fyren i hjørnet på festen, som kanskje virker kjedelig i starten, men som viser seg å være den mest interessante personen i rommet, sier den britiske filmskaperen Tim Prevett, som i mange år har drevet en egen blogg om sakte-tv-fenomenet.

Her kan du se et klipp fra den aller første sendingen:

Video Hallingskeid i "Bergensbanen minutt for minutt"

HALLINGSKEID: Levende bilder og historikk fra Hallingskeid stasjon på Hardangervidda, fra direktesendingen i 2009.

Startet i lunsjen

Frøet til den første sendingen, «Bergensbanen minutt for minutt», ble sådd i NRK-kantinen i Bergen senvinteren 2009, da daværende redaksjonssjef Oddbjørn Rosnes under en lunsj med Thomas Hellum og Rune Møklebust foreslo å gjenskape natten for den tyske invasjonen i et radioprogram.

– Problemet var at det var for kort tid til 9. april. Da begynte vi å snakke om andre sprø ting vi kunne finne på. Rune eller jeg foreslo Bergensbanen. «Hva om vi setter opp et kamera og filmer hele togreisen?». Da ble det latter rundt bordet, forteller Hellum.

Latter ble det også da idéen etter litt utvikling ble presentert for kanalbestillerne i NRK2. Ikke minst da de skjønte at programskaperne i Bergen ville lage et program som varte like lenge som togreisen, sju timer og fire minutter.

– Det tok en stund før jeg skjønte at de mente alvor, forteller NRKs sjefsbestiller Anniken Næss.

– Samtidig ønsket vi å eksperimentere mer på NRK2. Så det tok ikke så lang tid før vi skjønte at dette var noe vi ønsket å prøve, sier daværende kanalsjef Fredrik Færden.

Folkefest langs kysten

Den voldsomme og helt uventede suksessen åpnet dørene for flere sprø prosjekter. Fem og et halvt døgn lange «Hurtigruten minutt for minutt» satte ny seerrekord og fikk oppmerksomhet langt utover Norges grenser.

Langt viktigere var det at tv-seilasen nordover førte til folkefest på kaiene underveis. Konvoier av småbåter og store folkemengder med flagg og hjemmelagde plakater møtte skipet på ferden nordover.

Så stort ble engasjementet at det spøkefullt ble hevdet at avgangsbyen Bergen krevde at NRK også viste returreisen fra Kirkenes, slik at byen kunne få laget en skikkelig bergensk folkefest til tv-sendingen.

Siden er det blitt et stort antall sakte-sendinger, både over samme lest, men også hvor formatet er blitt utfordret.

Her er listen over alle NRKs sakte-tv-produksjoner som har vært vist på TV:

Tog:

Båt:

Innseilingen til Bekkjarvik ble en av de mest spektakulære for Sommerbåten i 2016. Se de fantastiske bildene.

SPEKTAKULÆRT FOR SOMMERBÅTEN: Innseilingen til Bekkjarvik ble en av de mest spektakulære for Sommerbåten i 2016.

Natur:

Lagde en hjerteformasjon av flere hundre rein.

OVERRASKET KONA: Aslak Ante benyttet direktesendingen fra reinflyttingen til å vise sin kjærlighet på en helt spesiell måte.

Historie:

Annet:

24 timers valgstafett sliter på stemmebåndet. Ida Nysæter Rasch ble nødt til å ta seg en liten pause for å ta seg en halstablett.

TRENGTE PAUSE: 24 timers valgstafett sliter på stemmebåndet. Ida Nysæter Rasch ble nødt til å ta seg en liten pause for å ta seg en halstablett.

Obama spøkte om «Nasjonal vedkveld»

Et udiskutabelt høydepunkt for de senere sakte-tv-satsningene er uten tvil da USAs president Barack Obama i mai 2016 spøkte om «Nasjonal vedkveld» fra 2014 under en tale til statsminister Erna Solberg og rundt 300 andre gjester fra de nordiske landene.

President Barack Obama spøkte og lo av NRKs sakte-TV i sin tale under det nordiske toppmøtet.

LO AV VEDKVELD: President Barack Obama spøkte og lo av NRKs sakte-TV i sin tale under det nordiske toppmøtet.

– Hva er det som gjør at sakte-tv er blitt en hit hos tv-seerne?

– Jeg tror det handler om å oppleve noe som er helt autentisk, hjemme fra din egen stue. Direktesendinger gir også en følelse av fellesskap blant publikum, sier Færden.

– Sendingene utløser nasjonal stolthet

Den britiske sakte-tv-entusiasten Tim Prevett tror at dette fellesskapet også utløser sterke nasjonalromantiske følelser.

– De som møter opp foran kamera under denne type sendinger viser en voldsom, men velment, patriotisme. De veiver med norske flagg og viser stolthet over fjernsynets feiring av det norske. Du ser det samme på 17. mai. Det er stor kjærlighet til den kollektive identiteten i Norge, sier Prevett.

På Twitter har det haglet med forslag til nye sakte-tv-produksjoner. «Se gresset gro» har ofte vært nevnt.

Den amerikanske talkshow-stjernen Stephen Colbert lanserte «Se maling tørke» og «Det store isbre-racet».

Sakte-tv-bloggeren Prevett ønsker at USA skal oppdage konseptet og har følgende drøm:

– En tur gjennom Grand Canyon med kameraer på båt og drone kunne blitt et episk program som både hadde truffet den amerianske patriotismen og gitt folk en helt unik opplevelse, sier den engelske filmskaperen.

En Twitter-bruker lanserte et program med utgangspunkt i en gammel klassiker fra ungdomsskolen:

Laster Twitter-innhold

Bygger klokkeslett i tre

– «Klokken minutt for minutt» har også vært foreslått og er noe vi har tenkt på lenge, sier NRKs Thomas Hellum.

Programmet sendes direkte fra jernbanestasjonen i Bergen på NRK2 og NRK.no torsdag 21. mars fra kl. 00.00 til 24.00.

Hovedelementet i sendingen er fire tall i tre, hvor tallene kontinuerlig skal bygges om slik at de viser riktig klokkeslett. Byggingen skal elever fra Åsane folkehøgskole stå for.

Øving til "Klokken minutt for minutt"

FØRSTE ØVING: Slik så det ut da elevene på Åsane Folkehøgskole fikk øve på et av klokke-tallene for første gang 14. februar.

Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK


– Spenningen ligger i om de blir ferdig før det er gått 60 sekunder. Aller mest spennende blir det når tre og fire tall skal skiftes ut samtidig, sier programskaperen.


I sendingen får du også kontinuerlig historiske fakta som blir fortalt på tidspunktet det skjedde. Sindre Ness og Inger Karin Raknerud frå NRK Researchsenteret har gravd fram hele 500 unike tidspunkt fra norsk og internasjonal historie