Savner det hårete 80-tallet
Aldri før har nordmenn brukt så mye penger på hår og velvære som nå. Likevel lengter veteranfrisør Trond Skeide Johannessen (57) tilbake til tiden da alle skulle ha puddelfrisyre.
– Hårmoten går i sykluser, men det vil aldri bli så ekstremt igjen!
Hvis du var ung på 1980-tallet hadde du kanskje hockeysveis? Rottehale? Muligens lang nakke, snauklipt ved ørene og skyhøyt på toppen? Eller kanskje en klassisk pigg holdt på plass av hårgelé fra S-s-s-Studio Line.
Men puddelpermanenten var en klar vinner uansett hårtype. Jo større, jo bedre!
Trond Skeide Johannessen i Øvregaten kan klippe deg nøyaktig som Madonna, Lady Diana eller Morten Harket à la 1982. Eller forme en straight, moderne 2016-frisyre.
Selv om nordmenn i år vil kjøpe frisørtjenester for over ni milliarder kroner er det ikke tvil om hvilket tiår eieren av «Tronds Frisørteam» setter høyest.
Vasket sjelden håret
Karrieren startet i den superhotte salongen Pinky i Øvregaten, et nabolag der han fortsatt jobber 40 år senere. Og har ti ansatte, inkludert sin egen søster.
– Tidlig på 70-tallet kom kundene inn for å bli børstet og sprayet, de vasket håret kun hver 14. dag. Så møtte jeg noen karer fra London som både klippet, stylet og tørket hår! Den såkalte Sassoon-teknikken var noe helt nytt og en aha-opplevelse, sier Johannessen til NRK, og blar i minneboken sin.
Ofte endres frisyrene i takt med folks økonomi.
– Jo dårligere økonomi, jo enklere er de. Når frisyren er blitt som mest ekstrem går den tilbake igjen til utgangspunktet, og så starter du på nytt. I år har vi forsiktig begynt å legge på litt igjen. Men det er viktig å ha flere bein å stå på. Vi jobber i dag også med sminke, parykk og barbering.
– Hvis du kunne velge, hvilken tidsepoke setter du mest pris på?
– 70- og 80-tallet. Folk turte ekstreme ting! Jeg fikk med meg storhetstiden som jeg skulle ønske de unge i dag også kunne få oppleve, sier frisøren.
– Alle hadde klippet frisyre
Johannessen er ikke alene. Flere erfarne frisører som NRK har snakket med savner de glade 1980-årene da alle skulle ha permanent, føning og stæsj for å piffe opp manken.
– Vi mangler en mote i dag som gjør at damene går til frisøren, slik man gjorde på 80-tallet. I dag har 98 prosent av alle damer, fra de er små til godt opp i 50-årene, langt hår. Dermed blir det færre som går og klipper seg. Det er en del kjemibehandling som farging og striping, men det er stor nedgang i den kundegruppen, sier Erik Kristoffersen.
65-åringen begynte frisørkarrieren i Bergen i 1966 og jobbet full tid helt til han la ned saksen og pensjonerte seg og Hårek-salongen i 2015.
– For en tid tilbake så jeg Norge Rundt-innslag filmet i en jenteklasse i 1986. Da slo det meg at alle hadde klippede frisyrer, det var ingen med langt hår. I dag hadde kanskje én jente hatt klippet frisyre, resten ville hatt langt, lyst hår. Det er standarden!
Strukturbehandling og brylkrem
Da Kristoffersen tok svenneprøven i 1970 fikk han i oppgave å ta permanent på herrehår.
– Det var ingen som gjorde slikt da, og jeg fikk min kollega Øyvind til å ofre seg slik at jeg fikk tatt permanentprøven. To år senere kom en fotballspiller på Arsenal og hadde krøllete frisyre. Da hadde moten endret seg til lengre hår. Spilleren gikk bare ut av dusjen, ristet på håret, og så var krøllene der, husker Kristoffersen.
Strukturbehandling var egentlig det samme som permanent, bare med et annet navn. Herrer kunne ikke ta permanent, men de kunne ta struktur. Denne moten tok fullstendig av både for damer og herrer i 1972–73.
– Dette må ha vært en av de mest fantastiske tidsepokene i vår bransje når det gjelder kjemibehandling. 70- og 80-tallet var veldig gode tiår, sier Erik Kristoffersen.
Innimellom har hårmoter kommet og gått, blant annet inspirert av filmbransjen. Som The Great Gatsby, med hvite dresser og velfriserte 1920-tallsmanker. Boken kom ut i 1925 og ble filmatisert i 1974 med Robert Redford og Mia Farrow i hovedrollene.
– Man prøvde å skape en mote, men hvite dresser passet jo ikke i Bergen med regn, blåst og dårlig vær. Så kom John Travolta med brylkremen. Produsentene så nok for seg at «yes, nå får vi en ny periode med brylkrem i håret.» Musikken og filmen slo an, men ikke brylkremen. Det ville ikke ungdommen ha, humrer Erik Kristoffersen.
Hockeysveis og puddelrock
Boken «Norsk fotballhår» av Jon Hjørnevik og Atle Nielsen tar for seg alt fra hentesveiser og pannebånd til koteletter, krølltenger og hockeyhår. Effekter som forfengelige fotballspillere har brukt flittig opp gjennom årene.
Nordiren George Best var kanskje den første som tok den helt ut. Driblekongen sjarmerte menn og kvinner med sine sideburns og skulderlange, mørke manke. Han var også kjent for å ta godt for seg av livets goder, og ble udødelig med sitatet: «Jeg brukte mye penger på fyll, damer og raske biler. Resten bare rotet jeg bort.»
– Best var like mye fotballspiller som rockestjerne, og det hadde med håret og livsstilen hans å gjøre. Dette går igjen i dag. De er mer popstjerner enn fotballspillere når det gjelder forfengelighet og hårfrisyrer. David Beckham er blant dem som har satt standarden, sier NRKs musikk- og kulturekspert Bård Ose (55).
Norske rockefrisyrer er et kapittel som ikke må glemmes. Puddelfrisyren er en klassiker som er behørig omtalt i rockelitteraturen.
Det startet for alvor da hardrockerne på 80-tallet begynte å spille ballader og kle seg som glamrockheltene fra tiåret før. Frisører og stylister fulgte opp, og konstruerte hårmanker på stjernene man ikke hadde sett maken til siden Ludvig den 14.
– Da gikk budsjettet kraftig opp med hårspray, sukkerblanding og annet i håret, sier Ose og blir drømmende i blikket.
Han tryller frem noen platecover fra en av sine rikholdige bokhyller, der vi ser norske puddelhelter som Return, TNT, Da Vinci og People.
– Det er jo litt trist å se på disse bildene. I storhetstiden hadde Return puddelhår, men da de kom tilbake etter noen års pause hadde de mistet alt håret. Bassisten hadde Robert Aschberg-frisyre, helbarbert skalle. Litt pinlig, flirer Ose.
Hvor mange bokser med hårspray, skum og hårgele som gikk med på 80-tallet er ukjent. Sikkert er det at tenåringshysteriet nådde nye høyder i takt med hårmankene. Alle skulle ha samme sveis som sine helter, og slik ble nye hårmoter skapt.
Musikkbransjen har i hele etterkrigstiden vært en trendsetter når det gjelder hårmote.
– Håret har gått fra «teddyboy» og Elvis, der alle skulle ha sleik og kinnskjegg, til Beatles som innførte såkalt langt hårmote. Det var jo ikke langt sammenlignet med i dag, men den gang var det ulovlig fordi håret gikk ned over ørene. På 1960-tallet kunne man bli utvist fra skolen hvis man lot håret gro, forteller Ose.
Hårlengdene toppet seg på 70-tallet, så kom glitterrocken og punken med kort hår, og så økte det på igjen med hardrockerne på 80-tallet med puddelrock og hockeysveis.
Norske band med egen frisør
– Hva kan du si om håret til dagens musikere?
– De er mer forfengelige. På 70-tallet lot man håret bare vokse og flagre, slik som Stones og Beatles. I dag skaper man seg bevisst et image. På 80-tallet kom synthbølgen der alle bandene, selv her i Norge, hadde egen manager og frisør. Tomboy i Bergen var ikke noe unntak. Frisør Geir Askeland skapte frisyrene ned til punkt og prikke. Stilig, men innstudert. Torhild Sivertsen skapte en ny trend for jenter. Det var nesten like mye tanke bak imaget som musikken.
Aha, Stage Dolls og Return er kanskje de norske gruppene som hadde størst påvirkning på norsk ungdomshår. Men flere må nevnes.
Nylig avdøde David Bowie er en internasjonal artist med karrierelang hårhistorie bak seg.
– Helt fra Bowie debuterte midt på 60-tallet skapte han en ny mote. Han så var som var «in» og gjorde det litt annerledes: Fra stilig dandyfrisyre og svære krøller til langt hippiehår og Ziggy, som var forløperen til hockeysveisen.
Store artister har vidt forskjell uttrykk og image. I dag kan stjernene sveise på løshår eller kjøpe parykk, og de kan ha kort og langt hår om en annen. Og så er det mye farging. Så det er vanskelig å spå hvordan den nye 2016-trenden blir.
– Mannlige popartister velger frisyre ut fra hva slags musikk de fremfører. Spiller du heavy metal hardrock må du nesten la håret gro når du er ung. Når du mister det, må det klippes. Stones-trommisen løste det elegant ved å konvertere til crew cut. Praktisk, smart og billig!
Stabil inntjening i bransjen
De gylne tiårene nevnt ovenfor ga frisørene mye jobb og ikke minst kroner i kassen. Men det er ikke dermed sagt at dagens marked gir lavere inntjening.
– Det siste tiåret har vi nesten doblet omsetningen i frisørbransjen fra fire-fem til ni milliarder. De aller yngste og de eldste bruker mest penger, sier Olav Eikemo, direktør i Norske Frisør- og Velværebedrifter (NFVB).
Omsetningen innen frisørvirksomhet og annen skjønnhetspleie var på 8,7 milliarder kroner i 2013, som er de ferskeste tallene Statistisk sentralbyrå sitter på. Dette gir et gjennomsnitt på 1700 kroner per nordmann.
Innbyggerne i Oslo bruker mest penger på frisøren, over 2100 kroner. Rogaland, Sør-Trøndelag og Vest-Agder følger deretter med et forbruk på litt over 1800. Lavest ligger østfoldingene med 1400 kroner per hode.
Selv i nedgangstider holder inntjeningen til norske frisører seg stabil.
– Om kundene bruker mer penger nå i forhold til inntekten sin tviler jeg litt på. Det hele henger sammen med velstanden og lønnsveksten totalt sett. Frisørbransjen holder seg forbausende stabil. Det viser at folk er villige til å bruke penger på seg selv også i nedgangstider, sier Eikemo.
Sektoren som har vokst mest er hud- og skjønnhetspleie, som har blitt en viktig faktor. Man har fått mange rene hudpleiebedrifter, i tillegg til at tradisjonelle bedrifter nå i større grad tilbyr både frisering og velværetjenester.
Fra permanent til farging
– Hva er den største forskjellen i dag sammenlignet med 80-tallet?
– Da hadde man fokus på strukturbehandling og permanent, mens dette nå har blitt erstattet av store fargebehandlinger, sier frisørdirektøren til NRK.
Salongene omsetter hårprodukter for noen hundre millioner, men det store volumet selges i andre kanaler og på internett.
– Hva med prisnivået?
– Prisene varierer veldig, og vi som bransjeorganisasjon har ingen synspunkter på det, annet enn at vi ønsker at alle skal konkurrere på forretningsmessig samme vilkår. Alle skjønner at i en fagutdannet bransje må man ta seg betalt slik at det blir levelig, sier Olav Eikemo i Norske Frisør- og Velværebedrifter.