Sassy Allure
Foto: Jonathan Al-Saqqa / NRK

Risikerte alt for å leve fritt som seg selv

Hva gjør du når alt rundt deg hindrer deg i å være den du er?

Våren 2001 blir Ward Bakier født i Qamishli, en småby nord i Syria.

Blå himmel, kjølig bakgård med drueblader over hodet, og lyden av barn som leker ute.

Det var et helt alminnelig liv.

Helt til han som sju år gammel forelsket seg i et av barna i nabolaget.

Da forandret alt seg.

Ward forelsket seg nemlig i en av guttene.

Nå er Ward en av tre personer som forteller sin historie om å være minoritet i en annen minoritet.

Om hvordan den de er ikke passet inn der de var.

Inn rammet bilde av et lite barn.

Ward savner tryggheten han opplevde som liten og lengter tilbake til da han følte seg som en del av fellesskapet.

Foto: Tsion Bruk / NRK

Forlot alle som 14-åring

Syv år senere gikk det til slutt opp for Ward: Da han var 14 år gammel skjønte han at han var homofil.

Tankene og følelsene raste i hodet.

Hva skulle han gjøre nå? Hvordan skulle han klare seg i Qamishli? Kunne han fortsette å bo i hjembyen?

Han snakket med foreldrene om å få lov til å reise til utlandet, men de mente han var for ung.

Dagene gikk og Ward prøvde å finne sin plass.

Til slutt ble det så uutholdelig at han bestemte seg for å rømme.

Midt på natten, da månen var på sitt høyeste, pakket han sakene og listet seg ut av huset.

Han snudde seg og tok en siste titt på de hvite veggene som han hadde stirret på i årevis.

Magien med veggen var borte. Nå så de bare skumle ut i mørket.

Han løftet bagen og gikk bestemt bort fra huset. Han måtte komme seg vekk.

Men forsøket på å rømme ble ikke det han hadde håpet på. Det ble heller ikke første gangen Ward måtte rømme på grunn av den han er.

Bilde av drueblader og blå himmel. I bakgrunnen ser man deler av hvite vegger.

Ward kunne sitte og se på veggene i bakgården som reflekterte solen i timevis. De hvite veggene ble forvandlet til gult, kun avbrutt av skyggene fra drueplanten.

Foto: Privat

Drømmen om aksept

Året er 1998. I Norge blir et afrikansk par foreldre til et lite barn.

Barnet vokser opp i Bergen og kaller den regnfulle byen sitt hjem.

I oppvekstenten var barnet aktiv, hadde en kjærlig familie og gode venner. På utsiden så det ut som en fin barndom.

På innsiden var det noe som plaget det lille barnet.

Selv om hun så en jente hver gang hun så seg i speilet, så følte hun seg som en gutt.

Bilde av en liten jente med gitar.

Arthur som liten. Selv som barn var han glad i musikk.

Foto: PRIVAT

På videregående klarte Arthur endelig å sette ord på det.

Han var trans.

Arthur vokste ikke opp med historier om transpersoner som var mørke i huden. De få han kjente til bodde ikke i Norge.

Derfor gikk han gjennom videregående uten å fortelle at han var født i feil kropp.

Frykten for å miste alt han kjente til var stor.

Hvordan kommer foreldrene til å reagere? Vennene, kom de til å akseptere ham?

Det føltes som han enten kunne beholde familie og kultur, eller leve fritt som Arthur. Det var et umulig valg.

Likevel ble det for tungt å holde alt inne.

Det er oktober 2018. En måned før Arthur fyller 20 år. Han skriver sitt livs viktigste melding til mor og far.

Meg:Nå fyller jeg 20 år. Hvis jeg ikke kommer ut nå, så blir 23-årsdagen den siste bursdagen jeg feirer.

For Arthur sto det på å komme ut mellom liv og død.

Kampen for lidenskapen

Tidlig på 80-tallet kommer et ungt par til Gardermoen. I armene hadde den unge damen en liten baby.

Saif Khan kom til Oslo med foreldrene da han var en måned gammel. Der vokste han opp i en helt vanlig pakistansk familie.

Bilde av en liten gutt i engel kostyme

Lille Saif under Santa Lucia feiring.

Foto: PRIVAT

Saif elsket sang og dans og fantaserte ofte om å stå på scenen.

Når han ble spurt om hva han ville bli når han ble stor svarte han alltid: Lege.

Det var jo det foreldrene hadde sagt så lenge han kunne huske.

Men han drømte aldri om å bli lege.

Det var dans som var den store lidenskapen.

For Saif var det ikke mulig å leve ut drømmen. Spesielt når han visste at foreldrenes ære hvilte på ham.

Hva ville folk si hvis de fant ut at sønnen deres ville danse på scenen i kun truse og hæler?

Hver minste avgjørelse han tok gjenspeilet jo oppdragelsen hans.

I årevis gjorde han det som var planen. Han fullførte han videregående, gikk i militæret og tok en master i økonomi.

Sassy Allure som ung.

Saif som ung, i årene der han gjorde det han trodde var forventet av ham.

Foto: privat

I 2015 ble han ferdig med masteren i økonomi.

35 år gammel ser han alle studiekameratene jobbe hardt for å finne jobb. Alle var spent på hva livet ville bringe.

Alle unntatt Saif.

Han hadde undertrykt lidenskapen til dans så lenge at det han ikke så noe håp om å leve fritt.

Klumpen i magen som alltid hadde vært der begynte å vokse. Den ble så stor at den truet med å ta over hele han.

Jeg følte at hvis jeg hadde tatt noen skritt foran et kjørende tog, så hadde det vært en lettelse.

Saif hadde ignorert drømmene så lenge at de var blitt til mareritt.

Lite visste han at en litt påtrengende nabo skulle være redningen.

Sassy som tar på støvlettene

Saif hadde lenge ignorert lidenskapen for dans. Han var redd for å føre skam på foreldrene.

Foto: Jonathan Al-Saqqa / NRK

Den store reisen

Syria 2013, 14 år gamle Ward forsøker å komme seg til Libanon.

Målet er å komme seg til USA eller Europa, hvor han hadde slektninger.

Siden han var mindreårig, fikk han ikke reise ut av landet.

Derfor reiste Ward til storbyene i Syria. Han ville se om det var mer frihet til å leve som homofil i de store byene.

Etter flere forsøk ender han opp i Damaskus. Men det ender ikke godt.

16 år gammel blir han ranet og er alene i storbyen. Han hadde ingen måte å komme seg hjem på.

Ward ender opp på gaten.

Det går så lagt at han må prostituere seg.

– Jeg ble veiledet til en kino de skeive gikk til. I de ulike rommene var det folk som enten prøvde å finne en kjæreste eller få seg et ligg.

Der gikk han nesten hver dag for å tjene penger.

Etter flere måneder på gaten forstår Ward at det han gjorde ikke førte han noe sted.

Og da han til slutt fikk kontakt med moren, var hans eneste mulighet å reise tilbake til Qamishli.

Et nærbilde av en person.
Foto: Tsion Bruk / NRK

Drømmen om Beirut

Tilbake i hjembyen hadde Ward forandret seg.

Han brukte sminke og var mer åpen om sin identitet. Det så ut som livet smått begynte å smile til Ward, men så prøver to voksne menn å tvinge seg på ham.

Det endte opp med at alle involverte måtte i fengsel.

Da Ward ble løslatt sto faren sto klar utenfor.

I hendene holdt han med papirer som tillot Ward å reise ut av landet.

USA eller Europa var fortsatt den store drømmen. Håpet var å kunne leve et litt friere liv i Libanon.

Framme i Beirut, gikk det opp for Ward at det ikke var noe bedre å være homofil i Libanon.

Etter en stund får Ward jobbtilbud av en velstående kvinne.

Bilde av en bok med tittelen

Etter en lang reise for å kunne leve fritt, jobber Ward nå med å finne gleden.

Bilde av en hylle med flere bokser og andre småting.

I en hylle i stuen har Ward alle tingene han har igjen etter bestemoren.

Maleri av en overkropp, med solsikkeblomster som vokser ut av nakken i steden for et ansikt.

Solsikker er favoritt blomstene til Ward. De minner han om solen og varmen i hjembyen.

Hun tilbød Ward mat og losji i bytte mot at han sminket henne hver dag.

For Ward betydde det stabilitet.

Noe den 16 år gamle gutten ikke hadde hatt på lenge.

Kvinnen viste seg å være en prostituert, og Ward havner nok en gang i fengsel.

Siden han var mindreårig kunne ikke Ward plasseres sammen med voksne. Da ble den unge gutten satt i isolasjon i fire dager.

– Jeg husker ikke om jeg sov eller mistet bevisstheten. Da jeg omsider åpnet øynene, var jeg ikke sikker på hvor lenge jeg hadde vært der inne.

Men snart skulle han få telefonen som skulle forandre livet hans.

Bilde av en person som holder en håndvifte.

Ward Bakier kom til slutt til Norge. Veien hit skulle ikke være lett.

Foto: Tsion Bruk / NRK

Ifølge Ward så hadde han gått til FN da han først kom til Libanon. Det viser seg at de hadde jobbet bak kulissene.

Han fikk en advokat fra FN og det var han som hjalp han ut av fengselet.

Halvannen måned etter fengselsoppholdet satt Ward i en taxi da telefonen hans ringte.

På andre siden var den norske ambassaden.

Ward får vite at han skulle til Norge.

Etter flere forsøk på å rømme, to fengselsopphold og mye usikkerhet hadde drømmen om Europa gått i oppfyllelse.

6. november 2018 satte hen seg på et fly til Bergen.

Etter at støvet har lagt seg

Det er en grå høstdag i Bergen. 19 år gamle Arthur har tatt sitt livs største valg og kommet ut for sine foreldre.

Den blå boblen som lyste på mobilskjermen skrek nærmest til han. Fingrene var stive, og han kjente at han var svett.

Arthur Xavier

I dag er Arthur glad for at han turte å være åpen om sin egen seksualitet.

Foto: Jonathan Al-Saqqa / NRK

På forhånd hadde han bestemt seg for å ikke presse foreldrene.

De skulle få lov til å kjenne på de følelsene de hadde.

Likevel var han nervøs.

Innerst inne håpet han at moren kom til å forstå. Hun måtte det. Hun var jo hans største støttespiller.

Foreldrene tok det veldig ulikt. For moren ble det vanskelig. Hun tok det veldig tungt.

Arthur ble redd for at hun kanskje ikke kom til å godta det. Godta ham.

Jeg har aldri presset min familie til å godta det, og har sagt at jeg vil at de skal godta det når det føles riktig for dem.

De neste seks månedene etter han kom ut brukte Arthur på selv å støtte moren.

Det var en del kleine samtaler. Begge var som fremmede for hverandre. For Arthur så føltes det som om han holdt pusten. Som om lungene skrek etter oksygen som aldri kom.

Samtidig viste han at han ikke ville legge press på moren.

Det skulle gi uttelling.

Arthur Xavier

Arthur håper andre kan lære av å lese hans historie.

Foto: Jonathan Al-Saqqa / NRK

Sommeren 2019 reiser Arthur til Hellas sammen med moren og brødrene.

Da de kom til hotellet spurte resepsjonisten moren om hun var på ferie med barna sine.

For første gang hørte han moren si noe han aldri hadde hørt før. Noe han hadde lengtet etter.

Hun er på ferie med alle sine sønner.

Lillebroren til Arthur snudde seg mot han og smilte bredt.

– Hørte du det? Mamma sa tre sønner, sa han lykkelig.

Det var et tydelig tegn på at det ikke var bare Arthur som hadde ventet på denne dagen.

Endelig kunne han puste igjen. Gleden spredte seg over hele kroppen og det kjentes som alle nervene i kroppen våknet til livet.

Nesten ett år etter at han hadde sendt meldingen hadde han fått tilbake sin største støttespiller.

Veien til livet

Sassy Allure

I voksen alder ble Saif til danseren og artisten Sassy Allure.

Foto: Jonathan Al-Saqqa / NRK

For Saif stod han i starten av 30-årene ved livets største veikryss.

Å ignorere drømmen om dans hadde tømt ham for energi og livslyst. Mørket truet med å oppta hele han.

Midt i den mørkeste tiden, med mye håpløshet og sorg, var det en nabo som ga Saif livsgnisten tilbake.

Naboen klarte å lure alle i kollektivet til Said til å være med på swingkurs.

Nok en gang fikk Sassy kjenne på kjærligheten han hadde for dans.

Saif hadde trivdes i Kristiansand. Han hadde funnet seg til rette i byen og hadde endelig blitt komfortabel med seg selv.

Saasy Allure

Da han åpnet seg for musikken og dansen, kunne Sassy endelig begynne å kjenne seg som seg selv.

Foto: Jonathan Al-Saqqa / NRK

Det var da han tok avgjørelsen for å satse på drømmen. Han hadde sløst nok tid på å gjøre det alle andre forventet av han.

Han visste at han måtte til Oslo for å virkelig leve ut drømmen.

Valget var derfor enkelt da moren ba han om å flytte hjem igjen.

Etter at han flyttet til Oslo havnet de i en stor krangel og Saif ble kastet ut. Saif bestemmer seg for å kutte kontakt med moren.

Nå skulle han for alvor satse på lidenskapen.

Saif Khan ble til Sassy Allure og det blir første steget til å leve et friere liv.

Kort tid etter begynner han å få danseoppdrag.

Sassy Allure

Dette bildet av Sassy var helt utenkelig for bare noen år siden.

Foto: June Witzøe / Studio Eplekjekk

Holdt igjen på sosiale medier

På grunn av kulturen var Sassy først forsiktig med å legge ut bilder og video fra opptredener.

En ting var å satse på drømmen, men å vise alle at han danset i kun truse, parykk og hæler var noe helt annet. En lang periode holdt han lav profil.

Så fikk han høre at en han var i slekt med hadde blitt motivert av det lille han hadde delt.

Det gjorde at Sassy tok et bevisst valg om å være åpen om livet hans.

Bildene og videoene fra opptredener kom oftere. Til slutt kom Sassy også ut som bifil.

– Jeg er egentlig ganske overrasket over det jeg har fått til. Jeg skulle ønske nå at jeg hadde begynt mye tidligere.

Fremtiden

2022 er det 50 år siden sex mellom menn ble avkriminalisert i Norge. Dette markeres og blir feiret over hele landet under Skeivt kulturår 2022.

Fortsatt er det mange som kjemper for å kunne leve fritt.

Ward, Arthur og Sassy deler sine historier for at flere skal forstå hvordan det er å være minoriteter innen en minoritet.

Ward reiste på tvers av landegrenser for å slippe trakassering og kunne leve fritt. Som bare tenåring opplevde hen hvordan det er å kjempe for egen identitet.

– Jeg føler ikke meg 100 prosent som han eller hun eller dem. Jeg føler meg litt av alt for å være helt ærlig.

Den indre kampen og ønsket om aksept opplevde Arthur som et barn. For Sassy handlet det om å kunne leve ut egne drømmer og identitet. Å stå imot forventninger som kan oppsluke hele mennesket.

– Jeg håper at vi en dag skal slippe å måtte fortelle historier for at andre skal forstå, sier Arthur.

NRK ba hver av dem å beskrive seg selv med tre ord.

Ward Bakier

Kreativ. Modig. Tålmodig.

Ward Bakier

Ward Bakier

– Jeg har hatt det vanskelig i flere år, og jeg har klart å gå gjennom det, og det gikk fint.

Ward Bakier

Arthur Xavier

Humoristisk. Omsorgsfull. Viljesterk

Arthur

Arthur Xavier

– Jeg ler veldig mye og liker å få andre til å le. Jeg har også stått fram til tross for kultur og hvor jeg kommer fra.

Arthur

Sassy Allure

Genuin. Kreativ. Leken.

Sassy Allure

Sassy Allure

– Lekenhet er veldig viktig for meg. Jeg merker at jeg treffer publikum mer når jeg danser fra hjertet og da kommer også kreativiteten.

Sassy Allure

Hei!

Takk for at du leste denne saken! Har du tips til andre saker jeg bør se på? Send meg gjerne en e-post!