I et klasserom i en liten by i Norge sitter det en gjeng med elever. Hadde du passert dem på gata, hadde du antakelig ikke gjettet at de gikk på skolen.

De fleste i rommet ser godt voksne ut.

Noen har grå hår, mange har stort skjegg. De ser litt malplasserte ut der de sitter ved pulten sin, blant tavler, gamle skolekart og fargerike plakater med tusjskrift på. De går på voksenopplæring for å lære seg norsk.

Men det er én elev som skiller seg ut.

Han ser yngre ut enn de andre. Håret hans er kullsvart. Det skjegget han har, er barbert bort. Han er lav, ganske sped, og fremstår sjenert og stille. Mange av de andre sitter sammen med noen, men han sitter alene.

Vi kaller han Rashid. Han ønsker å være anonym fordi han er redd det vil påvirke asylsøknaden hans dersom han står frem.

Rashid flyktet til Norge i fjor. Da han kom hit sa han at han var 15 år.

Norge tror han lyver.

Han har hårvekst i ansiktet og grov hud, skriver Politiets utlendingsenhet (PU). NRK har sett deres vurdering.

PU kan registrere en asylsøker som 18 år dersom det er åpenbart at søkeren er voksen. Det har skjedd med Rashid.

Hun som var hans norske representant er derimot i tvil, hun tror han er eldre enn 15 år, men ikke over 18 år.

Vi aner ikke.

Blir ikke trodd

I snart 20 år har Norge tatt røntgenbilder av asylsøkere som Rashid som en av flere faktorer for å vurdere alderen deres.

Hvor gamle de er, bestemmer hvilke rettigheter de har i Norge. Det kan avgjøre om de får opphold.

Men alderstesten som blir brukt er svært omstridt.

Testen trengs også fordi noen kommer med falske papirer, noen mangler dem, og noen lyver om hvor gamle de er.

Vi har møtt to asylsøkere som ikke blir trodd.

Rashid er en av dem. Han kan ikke vise oss papirer som kan bekrefte alderen hans. Han sier at de ble stjålet på veien hit.

Rashid venter ennå på sin undersøkelse.

Men nesten ingen fagfolk vil ta på seg jobben med å utføre testene.

Det kan sette Norge i en vanskelig knipe.

Aldersjuks

– Erna er stjerna.

Det sa Høyres statssekretær Cathrin Bretzeg til Sandefjords Blad i 2004. Hun hadde reist til byen for å snakke med lokalpolitikere om innvandring. Asylkøen var lang, Høyre satt i regjering, og Erna Solberg var kommunalminister.

Som ett av flere tiltak for å få ned køen, hadde Norge innført aldersundersøkelser av dem som kom til landet og hevdet at de var under 18 år.

Og tiltaket, det var effektivt, ifølge statssekretæren.

Etter undersøkelsen ble innført, hadde asylkøen gått ned blant annet fordi det ble avslørt at to av tre asylsøkere jukser på alderen, sa Bretzeg.

Stemmer det egentlig at testen kunne avsløre juks?

Siden undersøkelsen ble innført er det tatt røntgen av flere tusen asylsøkere på bestilling fra staten.

Én av dem er Agathe, en 16 år gammel jente som forsvant da hun skulle ta bussen alene fra ett asylmottak til et annet.

Staten trodde at hun var over 20 år, men testen de brukte på henne den gangen, har Norge nå gått bort fra.

Fagfolk mente metoden var upresis og uetisk, med store konsekvenser for den det gjaldt.

Ungdom eller voksen?

Hvis Rashid faktisk var 15 år da han kom til Norge i fjor, slik han sier, skulle han nå ha bodd på et mottak for enslige mindreårige asylsøkere sammen med andre på sin egen alder. Der er det krav til tettere oppfølging, og de ansatte må ha kompetanse på barn og unge.

Men det gjør han ikke.

Fordi staten tror han er over 18 år, bor han på et mottak for voksne flyktninger.

Det ligger i utkanten av en liten by, flere kilometer unna nærmeste butikk.

Det er få aktiviteter der, og folk krangler om få se TV på sitt eget språk, forklarer Rashid. Han sier at fordi han ikke kan engelsk, og er den eneste på mottaket med sitt morsmål, har han ingen å snakke med.

– Jeg er så deprimert. Jeg er helt alene på rommet og har ingenting å gjøre, sier han.

For å få tiden til å gå, ser Rashid på filmer på mobilen.

Han venter ennå på sin alderstest.

Boikotter testen

Norge skrotet til slutt den gamle aldersundersøkelsen etter kritikk fra Rådet for legeetikk.

Så lovet de bedring i 2017.

Selv om ingen metode med sikkerhet kan fastslå alder, skulle denne brukes som en del av en helhetsvurdering.

Da hadde en rekke eksperter vurdert forskningen og utviklet en forbedret metode. Den skulle bygge på flere studier, et nyere og større datagrunnlag og bruke to røntgenbilder i kombinasjon: ett av hånden og ett av tenner.

Men også det skulle vise seg å bli vanskelig i praksis.

NRK avslørte i vinter at den nye aldersundersøkelsen ikke gjennomføres slik staten har lovet.

Verken Unilabs eller Evidia, Norges to største private leverandører av røntgentjenester, vil ta bilde av asylsøkernes hender. Heller ikke offentlige sykehus.

Selv om testen er forbedret, mener de fortsatt at den ikke er forsvarlig.

Derfor blir undersøkelsen basert på bare røntgen av tenner.

Frisørdrømmen

Selv om alderstestene handler om røntgen og legevitenskap, så handler de også om menneskeliv.

Om noens fortid, men aller mest fremtid.

Arjan er én av dem. Det er ikke hans egentlig navn, han ønsker å være anonym.

I fjor flyktet han til Norge. Det samme gjorde han som sier at han er Arjans storebror, for nesten syv år siden. De to hadde ikke sett hverandre siden. Før nå.

Arjan har fått beskjed om at resultatet viser at det er stor sannsynlighet for at han er over 18 år.

Det til tross for Politiets utlendingsenhet (PU) tror han er 17år, og at han i ettertid har vist en fødselsattest som han sier kan bekrefte alderen. NRK har sett disse dokumentene.

Fordi Rashid og Arjan ønsker å være anonyme, må PU uttale seg på generelt grunnlag. De sier at de gjør en vurdering av om oppgitt alder fremstår riktig basert på observasjon av asylsøkeren og annen tilgjengelig informasjon.

Hvis staten tror på Arjan, får han kanskje bli i Norge.

Da har han planen klar: Han vil bli frisør.

På grunn av alderstesten risikerer han nå å bli sendt ut av Norge, selv om storebroren bor her.

– Det var et sjokk, sier Arjan.

– Jeg har rømt fra krig, undertrykkelse og flybomber. All den risikoen jeg har tatt på veien hit, alt jeg har opplevd, og til slutt får jeg denne tilbakemeldingen.

Hver dag går Arjan ned i resepsjonen på asylmottaket for å sjekke om han har fått svar.

Storebroren er bekymra. Helt siden Arjan fikk beskjed om at han kanskje ikke får bli i Norge, har han trukket seg tilbake. Lillebroren har blitt tynnere, mindre pratsom, og ofte kan det gå flere dager før han tar telefonen.

– Han er egentlig veldig aktiv og sosial, sier storebroren.

Likevel har de håp om at det skal ordne seg.

Leter etter noen som vil ta bildene

Konsekvensen av at det blir tatt ett bilde istedenfor to, er et mer upresist resultat, forklarer Utlendingsdirektoratet (UDI).

Staten må bruke svaret med enda større forsiktighet, sier de. Tvilen skal komme asylsøkeren til gode.

I dag er det ett tannlegekontor som tar bildene av asylsøkernes tenner på oppdrag fra staten. Det er ADB Oslo Private Tannlegevakt AS, også kjent som Tannlegeakutten. Alle som skal undersøkes, må reise hit, fra mottak over hele landet.

Kontrakten har egentlig gått ut, men de fortsetter å ta bildene likevel.

Det gjør de til tross for at Tannlegeforeningen fraråder det.

Selskapet har ikke besvart NRKs gjentatte henvendelser.

Nå leter staten etter nye leverandører som kan ta på seg jobben med å ta bilder av hender og tenner.

Avtalene er verdt totalt 20 millioner kroner.

Fristen gikk ut for to uker siden, men UDI vil ikke kommentere hvor mange tilbud de har fått.

NRK har igjen sjekket med Unilabs og Evidia, og selskapene sier at de ikke har sendt inn et tilbud fordi de ikke vil gjennomføre undersøkelsen.

Hvis ingen vil stille, har staten et problem.

Norge kan risikere å måtte vurdere asylsøkernes alder uten en slik test.

– Én undersøkelse er bedre enn ingen

UDI forklarer at de er forpliktet til å ta stilling til søkerens alder ved behandling av asylsaker, fordi alderen blant annet bestemmer hvilke rettigheter søkeren skal ha i det norske samfunnet.

– Vår oppfatning er at én undersøkelse er bedre enn ingen, sier fagleder i UDI, Ingrid Olram.

De kan ikke uttale seg om enkeltsaker uten å fritas fra taushetsplikten.

Arjan, gutten som vil bli frisør, har allerede tatt sin test.

Selv om resultatet sier at det er stor sannsynlighet for at han er over 18 år, er representanten hans uenig.

– Ja, gutten er høy, men det er det eneste som skulle tale for at han er mer enn 18 år, sier hun.

– Så din vurdering er basert på magefølelse?

– Nei. Jeg har møtt mange asylsøkere. Det er klart at det ikke er lett å si om han er akkurat 17 eller 18, men det er noe med atferden. De som er eldre er mer reflekterte, sier hun.

– Dette har jo blitt styrket når vi har fått papirene i ettertid, sier hun.

Denne kvinnen var også Rashids representant i en liten periode, gutten som sitter alene på voksenopplæring.

Hans alder er hun usikker på.

– Jeg tror ikke han er 15 år. Han har mange trekk som tilsier at han er over 18 år, og så er det noen ting som glimter til og tilsier at han er 17 år. Jeg kunne bare si at jeg er innmari i tvil.

Rashid venter ennå på sin test. Om han får ta den, gjenstår å se.

Staten forventer at asylstrømmene vil øke i tiden fremover, og at noen kommer til å lyve om alderen sin.

Så hvor går Norge herfra?

Enten må myndighetene finne noen som vil utføre den omstridte testen, eller så må de klare seg uten.