Spansk lykke i Norge

SANDVIKEN (NRK): – Det er mange som spør meg: Men hvorfor vil du bo her? Det er jo mye bedre vær i Spania!

Laura Rubio Martinez (36) slår ut med hendene og ler. Hun sitter på kontoret sitt på sjømatselskapet Marine Harvest i Sandviken i Bergen. Utenfor striregner det fra grå himmel, klassisk bergensvær.

– Jeg liker veldig godt det jeg holder på med. Og nå har jeg jo tilpasset meg "norwegian style". Til og med regnet. Og jeg liker brunost! Jeg vet at dere er veldig opptatt av det, sier Laura.

Laura er fra byen Murcia som ligger sørøst i Spania. De siste tre årene har hun bodd i Norge, og forsket på fiskefôr for Marine Harvest. Hun er langt fra alene om å ha reist fra landet nordmenn elsker å ferie i, til en langt kjøligere hverdag i nord.

Strøm av spanske arbeidere

For ti år siden bodde det knapt tusen spanjoler i Norge. I år har Statistisk sentralbyrå registrert 6100 personer med spansk landbakgrunn i Norge.

– Det som er spesielt med spanjolene er at de er en helt ny gruppe migranter i Norge. Det var nesten ingen spanjoler her før den økonomiske krisen i 2008, sier Susanne Bygnes, postdoktor i sosiologi ved Universitetet i Bergen.

Hun har forsket på migrasjon i mange år. Sammen med forsker ved PRIO (Peace Research Institute Oslo) Marta Bivand har hun i et nytt forskningsprosjekt (ekstern lenke) forsøkt å finne svar på hvorfor spanske og polske migranter kommer til Norge, og hva de gjør etter at de har kommet hit.

– Det at spanjolene er en så ny gruppe, gjør at de i motsetning til en del andre migrantgrupper ikke drar til etablerte miljøer der de treffer sine "egne". De blir i stor grad en del av det norske samfunnet. Det er derfor det ikke er så lett å legge merke til dem, det er én her og én der, sier Bygnes.

Ønsker seg stabile liv i Norge

Ifølge sosiologen har det vært en utbredt oppfatning at arbeidsmigranter i Europa er en gruppe som ønsker å flytte seg mye, og som ikke søker noen tilknytning til stedene de bosetter seg for å jobbe.

– Men det stemmer ikke. Migrantene vi snakker med, har et ønske om slå seg ned et sted. Særlig blant spanjolene er ønsket om et trygt, stabilt liv i Norge høyt. De vil ikke tilbake til hjemlandet, sier Bygnes.

I 2013 viste en omdømmeundersøkelse blant internasjonale studenter fra Senter for internasjonalisering av utdanning, noen av de samme tendensene. Spanske studenter var blant dem som var mest fornøyde med studieoppholdet i nord, og blant de mest positive til å få seg jobb i Norge.

Laura Rubio Martinez nikker når hun hører om Bygnes forskning. Det var nettopp ønsket om en trygg arbeidstilværelse som førte henne nordover.

Hun har en master i biologi fra Spania, men den ga henne ikke fast jobb i hjemlandet. Selv ikke med en doktorgrad fra Skottland var utsiktene for relevant arbeid gode. Så da Marine Harvest ville ha henne med til Bjugn i 2013, sa hun ja.

– Jeg visste at arbeidsvilkårene var gode, jeg visste at jeg fikk en fast jobb og jeg hadde hørt at det var gode velferdsordninger. Men jeg hadde også hørt at folk var litt mindre åpne enn vi er i Spania, så jeg var litt nervøs, forteller Laura.

– Jeg elsker å gå på tur!

Men møtet med Bjugn og "innesluttede" nordmenn, ble ikke så ille som Laura hadde fryktet.

– Alle var så hyggelige! Selv om mange ikke snakket engelsk og jeg ikke snakket norsk, følte jeg meg ikke ensom. Jeg tror kanskje folk utenfor storbyene i Norge er litt som spanjoler: Varme og åpne, sier Laura.

– Men plaget ikke været deg?

– Nei, jeg syns det er helt greit. Og jeg liker snøen! Mørket var det som plaget meg. Det var veldig uvant.

Laura ble vant til mørket om vinteren. Etter et par år i Bjugn, flyttet hun til ny jobb i Bergen. Lenge var det et mysterium for henne hvorfor nordmenn "hele tiden" skulle ut i naturen. Men så skjedde det noe.

– Nå elsker jeg å gå på tur og å være ute i naturen, uansett vær, sier Laura entusiastisk.

Det overrasker ikke sosiologen.

– Spanjolene forteller om nærheten til naturen som noe de er blitt veldig glad i, og som de ikke har hatt noe særlig forhold til tidligere. Jeg tror ofte vi nordmenn glemme litt hvor spesielt det er å ha så mye natur tett på oss, sier Bygnes.

Et Spania i krise

Laura har med sin høye utdannelse klart seg bra i Norge. Å være høyt utdannet, er et fellestrekk for mange av spanjolene som drar nordover, forteller Susanne Bygnes.

– Særlig unge spanjoler er et veldig høyt utdannet folk. Men det har vært et problem i Spania at heller ikke de høyt utdannede får jobb. Av dem som får jobb blir en stor andel ansatt på usikre korttidskontrakter og jobber for svært lave, eller ingen lønn.

Det Spania Laura forlot, var et Spania i krise. Den økonomisk krisen i 2008 rammet landet hardt. Boligmarkedet kollapset, selskaper gikk konkurs og arbeidsledigheten skjøt i været.

I desember 2012 var 4,4 millioner arbeidsledige i Spania. Det tilsvarer omtrent alle Norges innbyggere på den tiden.

Utfordrende arbeidsmarkeder henger tett sammen med migrasjon. Da en allerede vanskelig situasjon ble enda verre for spanske arbeidstakere, så mange til utlandet.

– Det er muligheten for å få jobb i Norges versus i Spania som driver arbeidsinnvandringen hit, sier forsker Ådne Cappelen i SSB.

Bygnes forteller at krisen i 2008 ble det som tippet begeret for arbeidere som allerede var misfornøyde med situasjonen.

– Så mye som en tredjedel av befolkningen var midlertidig ansatt allerede på 90-tallet. Det er en utbredt oppfatning at man er "ungdom" og må tåle dårlige arbeidsvilkår helt til man er i 40-årene, sier Bygnes.

Og de vanskelige tidene er på langt nær over, mener hun.

– Situasjonen har stabilisert seg noe, men veldig mange spanjoler har mistet troen på hjemlandet sitt. Mange ser, som oss, på det som et ferieland, ikke et sted der man kan leve og arbeide. Særlig blant de unge er det mange som har gitt opp, og utmigrasjonen vil fortsette.

– En trygg havn

Laura kjenner godt til situasjonen i hjemlandet. Hun forteller at både venner og familie, sliter med å få faste stillinger. Broren og søsteren er midlertidig ansatt på dårlig betalte kontrakter. Hun beskriver møtet med norske arbeidsvilkår som fantastisk.

– Den flate lederstrukturen liker jeg veldig godt. Man har sjefer, men ingen tror de er overlegen andre. De lytter til sine ansatte, sier Laura.

– Og likestillingen, i alle deler av samfunnet! Det er helt fantastisk. For eksempel at både kvinner og menn har muligheten til å ta lange fødselspermisjoner, legger hun til.

I Spania opplever mange det som nærmest umulig å kombinere familieliv med en karriere, forteller Bygnes. Hun har hørt skrekkhistorier om gravide kvinner som presses ut av jobbene sine og om kvinner og menn som føler de må velge mellom å ha en karriere eller et familieliv.

– I Norge får de mulighet til å ha begge deler. Norge blir en slags trygg havn. Ikke nødvendigvis fordi de syns alt her er så fantastisk, for det er åpenbart mye de vil savne fra Spania. De syns maten smaker mindre, klima er kaldere og kulturen annerledes. Men fordi tryggheten og forutsigbarheten er så liten i Spania, ønsker de seg ikke tilbake, sier hun.

For Laura har Bergen blitt hjemme. Hun har fått seg kjæreste fra nabokommunen Os, en jobb hun trives med og paraply til de verste regnværsdagene.

– Jeg får muligheter her som jeg ikke ville fått i Spania. Jeg savner jo selvfølgelig familie og venner, men de er bare en flytur unna, sier hun.