Cecilia Brækhus' viktigste boksekamp

TORREVIEJA, SPANIA (NRK): Humøret er på topp. Formen er prikket inn. Vekten er der den skal være. Solen skinner.

Boksesportens First Lady krysser alle fingre i et håp om å avslutte treningen i Spania uten noen form for drama. NRK møter henne i Spania under oppladningen til «Battle of Bergen».

Boksekampen i Bergen skal bli karrierens høydepunkt, men 35-åringen har mye å tenke på. Hun tenker på at det er hun, som snek seg ut fra jenterommet hjemme i Sandviken for å trene, som nå kommer hjem for å fylle hjembyens største arena.

Hun tenker på alle på lønningslisten. Det meste kan fremdeles gå galt.

Kommer hjem

Cecilia Brækhus har aldri forberedt seg bedre. De siste fem ukene i solfylte Torrevieja har vært den optimale forberedelsen.

Alt ligger til rette for å knuse Erica Farias utendørs i Bergen fredag 9. juni.

Nå skal hun altså endelig bokse i byen hun elsker. Hun kommer hjem for å lage folkefest og show. Det er nå hun skal vise bergenserne hvorfor hun er best.

Kvinnen som aldri har tapt en proffkamp, sier selv at dette blir den tøffeste – men også den viktigste kampen i karrieren.

– Men må du legge alle beltene på bordet?

– Det er vel en slags «gentlemen's agreement». Hvis man er verdensmester ganger fem, så satser man alle titlene. Det er ikke slik i boksingen at man holder unna et belte for fremdeles å være verdensmester i ett. Man må satse, men samtidig være sikker på at man har det som skal til for å beholde dem.

Eller som treneren hennes, Johnathon Banks sier: Hvis du taper her, blir jo alt du har gjort visket ut.

Faren: – Vi har vært veldig heldige

Da Rolling Stones spilte på Koengen i 2006 fikk Jorunn og Martin Brækhus lyden helt inn i stuen sin i Sandviken. Nå er det deres datter som inntar nabolagets storstue. Den så de ikke komme.

– Jeg har tenkt at vi har vært veldig heldige. Det er jo en usedvanlig person vi har fått inn i familien, sier Martin Brækhus.

Cecilia ble adoptert fra Colombia og vokste opp med ivrige og spreke foreldre. De ville ha henne ut på ski og akebrett om vinteren og opp i trærne om sommeren. Hver lørdag gikk de opp Stolzekleiven, trappetrinnene til Sandviksfjellet.

De var mye på tur i byfjellene, og var alltid i god fysisk form og opptatt av riktig kosthold. Pizza og snop var kun for lørdager.

Mamma og pappas nei

Cecilia var et idrettstalent og var innom både dans, stup, fotball og håndball.

Kampsport var derimot helt uaktuelt. Foreldrene sa bestemt nei da 13 år gamle Cecilia ville prøve kickboksing.

– Jeg følte aldri at de var overbeskyttende. Jeg hadde venner fra alle sosiale miljøer. Foreldrene mine var kanskje litt nervøse for at ikke alle vennene mine var «mors beste barn». Jeg så jo at venner hadde foreldre som ikke brydde seg, så ja; de passet på meg, sier Cecilia.

Hun var forelsket i kickboksing fra første øyeblikk. For den rastløse tenåringen, som ville ut å oppdage verden, var det ingen vei tilbake. Hun sluttet på kretslaget i fotball.

Så snek hun seg ut loftsvinduet, over taket og ned brannstigen i den fire etasjer høye bygården.

Et halvt år senere ville Cecilia ha foreldrene med på en åpen dag hos Bergen Kickboksingklubb. De fikk se kickboksing og snakket med medlemmer i klubben. De skjønte at dette kunne være bra for datteren. Hun fikk begynne.

Kort tid senere kom hun hjem med to belter samtidig. «Jeg dobbelgraderte», var forklaringen til imponerte foreldre.

Så gikk det et nytt halvår.

Lurte foreldrene

– Pressen hadde begynt å interessere seg for henne og jeg leste i avisen at hun hadde begynt med kickboksing allerede som 13-åring. Det fikk jeg ikke til å stemme, sier Martin Brækhus.

Cecilia svarte «he, he», og så kom sannheten om at hun hadde trent «ulovlig».

– Hun hadde egenskaper som hun oppdaget så tidlig at hun har fått glede av dem. Hun har en utrolig balanse, som liten var hun høyt og lavt og veldig aktiv. Jeg husker at hun tok piruetter på stuegulvet sammen med en venninne. Cecilia stod fjellstøtt etterpå, mens venninnen gikk rett i bakken, sier faren.

– Og hun er intelligent, hun slo meg i spill der intelligens er viktig, på et ganske tidlig tidspunkt.

Jorunn Brækhus blar i en av de 12 store permene med avisutklipp, og forteller om en datter med et stort hjerte, men som også er veldig målrettet og utholdende.

Samler avisutklipp

– Det har blitt en hobby at vi samler det som vi kommer over om Cecilia, men det har sikkert vært skrevet mye mer.

– Her er fra hun tok EM-gull i kickboksing i 2002. Hun landet på Flesland og jeg husker jeg tenkte at her var det ingen ordfører og ingen korpsmusikk.

Jorunn blar videre. De første avisutklippene er fra 1999, året da 17-åringen Cecilia Brækhus sjokkerte det norske kickboksingmiljøet ved å ta kongepokalen i NM.

«Mamma kommer til å dette av stolen», sa hun til pressen.

– Vi visste jo at hun var god i det hun tok i av idrett. Men at hun var så god, det er klart vi ble overrasket, kommenterer Jorunn om datterens uttalelse til avisen.

Amatøren blir proff

Kampsport har tatt en veldig stor plass i Cecilia Brækhus' liv.

Lange treningsperioder gjør at hun har vært mye borte fra familien i Bergen. Fødselsdager, høytider, 17. mai, brylluper, slike dager kan være litt triste.

Men det er ikke et problem, det er mer en situasjon. Både familie, venner, og Cecilia selv, har innfunnet seg med at slik er livet hennes. Ingen er sure for at hun ikke dukker opp.

– Men av og til har det vært ensomt, sier hun.

Noen ganger må de nærmeste også unngå hverandre, eller være svært forsiktige. Som da moren takket nei til et selskap fordi hun var redd for å komme hjem med bakterier som kunne smitte boksedatteren.

Proffbokseren har gitt opp å forklare jobben sin til andre.

Hun har vært med på å forandre en lov for å få lov til å drive med det hun gjør. Ingen har gått foran henne. Ingen kan sette seg inn i hva som ligger bak, og hun har ikke hatt noen å utveksle erfaringer med.

– Nå kan folk bokse. Takk og pris

Nå har hun den ukrainske tungvektsbokseren Vladimir Klitsjko som forbilde og mentor, men han kan verken sette seg inn i rollen som kvinnelig bokser eller hvordan det har vært å være profesjonell bokser i et land der proffboksing var forbudt fra 1981 til 2014.

– Jeg synes det var så urettferdig. Det er ikke greit å sette folk i fengsel fordi de ønsker å holde på med idrett, fordi de ønsker å bokse og gå kamper, sier Brækhus.

– Nå kan folk bokse. Takk og pris. Det er jeg veldig glad for.

For Cecilia hadde kickboksingen vært ungdomsforelskelsen, og boksingen den hun giftet seg med.

Hun begynte sent med boksing, og tror forbudet har litt av skylden.

– Amatørboksing og proffboksing går hånd i hånd. De er avhengig av hverandre, men det er ikke så greit når det ene er ulovlig.

Men Cecilia var både europamester og verdensmester, og så seg om etter noe nytt. Boksing ble en ny, moro utfordring. Hun elsket det og gikk på trening hver dag.

– Boksing er ujålete. Her er det svette, blod og tårer. Du gidder ikke å pynte deg før du går på boksetrening, og det er veldig befriende.

– Jeg satt hjemme og studerte videoer, og tenkte at dette skal jeg bli god i og dette skal jeg leve av.

I 2007 vant 25 år gamle Cecilia Brækhus sin aller første proffkamp.

I 2016 vant hun den første proffkampen i Norge på 35 år. Utenfor ringen satt en nervøs mor. Hun håper alltid at det er fort over, og denne kvelden fikk hun se at datteren både var rask og overbevisende.

First Lady Boxing Gym

I et slitent industriområde på den spanske solkysten ligger «First Lady Boxing Gym». Treningssenteret er bygget opp kun for én kamp.

Det er her triumfen i Bergen skal sikres. NRK fikk bli med inn.

Grunntreningen begynte i Oslo, med svømming, styrke og kondisjonstrening, mens den siste tiden i Spania har gitt proffbokseren sparringmotstand, sol og varme, og fred og ro.

Fem-seks sparringpartnere har vært kampklare i lagerbygningen. Så mange trengs for at hver og en av dem skal være i form til å gi The First Lady så mye bank som mulig i hver eneste runde. Sparringspartnerne er valgt ut for å gi henne størst mulig problemer.

– Ja, det er ganske surrealistisk at jeg har en jobb der jeg betaler folk for å gi meg juling.

De siste ukene har Cecilia Brækhus nærmest vært utilgjengelig for omverdenen.

– Når jeg kjører meg ned i kjelleren og tyner hodet og kroppen såpass som jeg gjør, så vil alt utenfor oppleves som støy.

– Et sjokk å drive for seg selv

Teamet rundt henne har hun valgt selv. Her må alle yte på høyt nivå for at hun skal være best når det gjelder.

For tredje gang skal hun arrangerer en proffboksekamp. Over 200 mennesker står på lønningslisten.

– Det var et sjokk å første gang drive for seg selv, og ikke være underlagt et promotorselskap. Men denne gangen har jeg klart å legge vekk litt av jobben. Stole på andre og ikke være involvert i absolutt alle avgjørelser.

I ringen er det bokseren Cecilia Brækhus som er i fokus, men å gi fra seg kontroll utenfor ringen har vært vanskelig.

– Ekstremt tøft, sier hun.

Men det har vært helt nødvendig. Kombinasjonen daglig leder og proffbokser er ødeleggende for kroppen. Den blir syk og skadet av dobbeltrollen.

Hun snor seg også unna når uforsiktige bekjente vil gi henne en klem. Blir hun forkjølet og syk nå, er det krise!

– Proffboksing er ingen vanlig idrett. I ringen er du alene og du må være forberedt. Smeller det, så skjer ikke det på en hyggelig måte.

Cecilia Brækhus er fornuftig skeptisk til folkene hun ansetter. Hun har sett boksere som har hatt et støtteapparat som ikke har tenkt på bokserens beste. Noen ganger går det bra, andre ganger fryktelig dårlig.

– Ante ikke at det skulle bli så stort

For at Brækhus fremdeles skal være verdens beste kvinnelige bokser er hun avhengig av et velfungerende sportslig team, et sponsorteam, folk som rigger, bokserne hun sparrer med og teamene deres.

Så kommer et stort antall bergensere og lokale bedrifter som må til for å arrangere selve boksefesten, «Battle of Bergen», på Koengen.

Det er også hentet inn ekspertise og boksestevne-kompetanse fra mange land. Og det kommer dommere og representanter for de fem bokseforbundene der Brækhus er regjerende verdensmester.

Til sammen er flere hundre personer involvert i Brækhus-selskapets til nå største arrangement.

– Jeg hadde ingen anelse om at dette skulle bli så stort.

Cecilia Brækhus ler, litt brydd. Det er litt vanskelig å fatte hva hun har stelt i stand.

– Det som motiverer meg er å lage et kjempeshow for bergenserne.

– Føles som jeg flyr i ringen

Men hun er veldig klar over alt som må klaffe. Cecilies holdning er å ikke bry seg om det hun ikke kan gjøre noe med, men hun kommer nok likevel til å sjekke værmeldingen for Bergen sentrum.

Billettene koster opp mot 4.000 kroner stykket, og salget bør helst ikke regne bort.

Og hun må altså holde seg frisk – og skadefri.

– Husk på at det kan være 10.000 eller 14.000 mennesker som har kjøpt billett til en kamp som jeg arrangerer. De har tatt seg fri fra jobben for å gå på kamp, kjøpt seg flybilletter og hotellovernatting.

– Konsekvensen av å avlyse er mye større for meg enn for en fotballspiller eller skiløper som har en ny kamp eller konkurranse neste helg. De er ikke økonomisk ansvarlig for hele arrangementet, slik jeg er.

Og hun kan ikke skuffe hjembyen.

– På kampdag skal det føles som om jeg bare flyr i ringen.

Argentinsk kruttønne

Erica Farias er verdensmester fra Argentina, i en annen vektklasse. Nå kan hun ta weltervektbeltene fra The First Lady.

Det skjer ikke så ofte at to verdensmestere møtes. Cecilia Brækhus tror det blir en unik kamp i Bergen med elektrisk stemning.

Erica Farias er fysisk sterk, hun er fremoverlent og holder et høyt tempo. Brækhus er imponert, og omtaler motstanderen som «en kruttønne». Bortebane betyr visst heller ingenting for argentineren.

– Dette blir en kamp som absolutt er verdig en «homecoming» til Bergen.

Cecilia vokste opp i gangavstand fra konsert- og nå boksearenaen, Koengen. Det var denne byen som formet henne, det var her hun gikk på skole og det er her hun har familien. Hun legger ikke skjul på at dette blir spesielt.

– Kampen har potensial til å bli den største kampen mellom to kvinner, fordi det er to verdensmestere og på grunn av rammen rundt.

Farias satser muligens på ti runder i et forrykende tempo, mens Brækhus håper på en raskere avslutning.

– Jeg må ha hodet på plass og være på mitt aller, aller beste. Dette skal bli en boksekamp for historiebøkene.

Hennes eneste strategi er å slå Erica Farias. Cecilia Brækhus har ingen plan B.