Butikkene kaster seg på den grønne bølgen

– Jeg tenker ofte over hva jeg spiser og jeg blir mindre og mindre interessert i kjøtt, sier Ingrid Berven (65) fra Sandviken i Bergen.

Handlevognen hennes bugner over av grønnsaker og frukt. Berven er på jakt etter sunn, lokal og økologisk mat. Hun har fjernet kjøtt fra kostholdet flere ganger i uken.

– Jeg spiser fisk og sjømat fire til fem ganger i uken, sier hun.

Det er hun ikke alene om, ifølge de store matkjedene.

Alle matvarekjedene NRK har snakket med bekrefter etterspørselen etter vegetariske og veganske produkter. De samme produktene har hatt en sterk vekst de siste årene.

– Flere ønsker en kjøttfri dag

– Vi ser samtidig at stadig flere kunder ønsker valgmuligheter innenfor kjøttvarer. Dette er noe vi jobber for å klare å tilby, sier Ingrid Gundersen i Norgesgruppen.

Veksten på vegetarprodukter er i Norgesgruppen alene på hele 49,1 prosent fra 2014–2015.

Så langt i 2016 har veksten fortsatt: 32,5 prosent fra samme periode i fjor.

– Vi jobber nå på spreng for å lansere våre egne vegetarprodukter denne sommeren. Det er mange kunder som venter spent på disse, sier senior kommunikasjonsrådgiver Lise Mette Kjellberg i Coop Norge Handel.

I fjor økte Coop Obs salget av veganprodukter som erstatter kjøtt med 54 prosent.

– Vi tror ikke trenden bare handler om å bli vegetarianer eller veganer, men at stadig flere forbrukere ønsker en kjøttfri dag, en eller flere ganger i uken, sier Kjellberg.

De store matvarekjedene tror fremtidens kunder vil konsumere mindre kjøtt og mer fisk, frukt og grønt.

– Det er vi forberedt på. Vi ser at de som ønsker å spise vegetarisk og vegansk setter stor pris på dette, sier kommunikasjonsdirektør Mette Fossum Beyer i Rema 1000 i Norge til NRK.

Også kioskene har kastet seg på den grønne bølgen.

– Ja, det stemmer at vi jobber med å lansere en veganpølse i Narvesen. Det er i første omgang snakk om en test, der vi vil prøve ut produktene i utvalgte butikker, sier Ina Håvik i Reitangruppen.

• Les også: Vil innføre kjøttfri dag i kantinene

Et bevisst forhold til mat

Venninnene Beathe Cseresnyés (25) og Anniken Hessen (25) sluttet å spise kjøtt for tre og to år siden. Begge opplever at det er lettere å være vegetarianer nå, enn for få år siden.

– Det var frustrerende å være vegetarianer i begynnelsen, men nå opplever jeg at stadig flere av mine venner blir vegetarianere eller veganer, sier Anniken Hessen (25), som tok steget og ble vegetarianer for to år siden.

Det er tid for lunsj. På handlelisten står det linfrø, sjiafrø, havrefløte, økologisk mel, kokosmelk og økologiske grønnsaker.

Matvarer vegetarianere tidligere måtte i spesialbutikk for å kjøpe, er nå å finne i nærbutikken. Etterspørselen etter produkter som bønner, frø, linser, kikerter og quinoa vokst enormt de siste årene, ifølge matvarekjedene. Flere veganske ferdigretter og plantebaserte produkter, som soya og havremelk, er også i vekst.

• Les også: Livet på den grøne sida

Vegetarmat er for alle

Førsteamanuensis Nefissa Naguib ved sosialantropologisk institutt på Universitetet i Oslo (UiO), forsker blant annet på mat og identitet. Hun bekrefter at vegetarianisme er i vekst.

– Det stemmer at det har skjedd store forandringer de siste årene. Folk blir mer bevisst på hva de spiser. Folk er mer og mer opptatt av ting som helse, bærekraft og dyrehold, sier Naguib.

Vegetarmat er ikke lenger bare for dem som definerer seg selv som vegetarianer eller veganer. Nå er det en optimisme og nysgjerrighet rundt de fristende og fargerike matrettene, uten kjøtt, ifølge forskeren.

– At maten ser god ut, at den er sunn og gjerne økologisk, har mye å si. Det er lettere for folk å finne gode, estetisk pene oppskrifter som frister folk til å prøve og spise mer vegetarmat. Også restauranter fra Asia og Midtøsten bidrar til at flere velger å spise mer grønt. Det er ikke lenger annerledes eller rart å velge bort kjøtt, sier Naguib.

• Les mer: – Vegetartrenden kan true kjøttbransjen

Rundt 200.000 vegetarianere

Mens tilbudet av vegetarmat øker over hele linjen, øker også interessen. Men hvor mange vegetarianere er det egentlig i Norge?

Norsk Vegetarforening oppgir at rundt fire prosent av den norske befolkningen er vegetarianere. Til sammenligning ligger andelen på tre prosent i England, ti prosent i Sverige og 40 prosent i India.

Det finnes lite forskning på vegetarianisme som kvantitativt fenomen i Norge. Studiene som finnes er svært begrensede og de siste tallene fra SIFO i 2004, som anslår omtrent 200.000 vegetarianere.

Den mest utbredte formen for vegetarianisme i Norge er en Lacto-ovo-vegetarianer, som har meieriprodukter og egg i kostholdet, ifølge Norsk Vegetarforbund.

– Vår opplevelse og oppfatning er at det er flere sentrale ting som bidrar til vekst i vegetarianisme og veganisme de siste årene. Det er en økning i antall vegetarianere og veganer. Sakte, men sikkert ser vi en større positivitet og nysgjerrighet rundt vegetarmat og vegetarisme, sier informasjonssjef Pål W. Thorbjørnsen i Norsk Vegetarforening.

Flere typer vegetarianere

Beate Cseresnyés og Anniken Hessen er såkalte psescetarianere, som har fisk, meieriprodukter og egg i kostholdet sitt. Denne type regnes strengt tatt ikke som vegetarianer.

– Jeg spiser ikke så mye fisk, kanskje en gang i uken. Å spise fisk gjør det lettere for venner og familie som ikke er vegetarianere. Da vet de hva de skal tilberede hvis jeg kommer på besøk, sier Cseresnyés.

Begge har hatt interesse for vegetarianisme fra ungdomsårene. Det var først da de flyttet hjemmefra det var lett å slutte å spise kjøtt.

– For min del sluttet jeg å spise kjøtt av helsemessige årsaker. Miljøaspektet har kommet etterpå, sier Cseresnyés.

Hessen har alltid vært opptatt av dyrevern og miljøvern, som er hovedgrunnen til at hun valgte å bli vegetarianer. Hun ser for seg at hun kommer til å slutte å spise fisk av samme grunn.

– Det er spesielt unge mennesker som velger bort kjøtt på grunn av globale klimautfordringer, sier Nefissa Naguib ved UiO.

Vegetarkost er også mer utbredt i urbane strøk. Det er flere kvinner enn menn, og flere yngre enn eldre velger et vegetarisk kosthold, ifølge forskeren.

• Vil at du skal bytte ut denne med nøtter, soya og quinoa

Middelklassen har tid og råd

Videre kan Naguib fortelle at flere fra middelklassen blir vegetarianere nå. Den samme gruppen handler oftere lokal mat og mer økologisk.

– Dette er folk som har tid og råd til å tenke over matproblematikken og handler deretter. Vi kaller dem fleksiterianere, sier Naguib.

Ingrid Berven kjenner seg igjen i dette.

– Jeg har en tanke om at jeg vil ha lokal mat og mer økologisk. Jeg er villig til å betale litt ekstra for dette, sier hun og tilføyer.

– Faktisk tror jeg mat er og blir det nye klasseskille. De som har et bevist forhold til mat og de som ikke har det og blir overvektig.

Vi spiser fortsatt mye kjøtt

Selv om nordmenn spiser 20 prosent mer frukt og grønt nå enn for ti år siden, mener Helsedirektoratet at vi er langt fra kostholdsmålene, selv om de er fornøyd med utviklingen.

– Mange flere vet nå at en nedgang i kjøttforbruket vil ha en positiv klima- og helseeffekt. Derfor velger stadig flere bort kjøtt en eller flere ganger i uken, sier Naguib.

Helsedirektoratet anbefaler nordmenn å begrense inntaket av rødt kjøtt.

– Flere venner har nå en kjøttfri dag i uken. Jeg føler folk er blitt mer bevisste på hva de konsumerer. Det er en økende bevissthet, sier Hessen.

– Savner dere noen gang kjøtt?

– Aldri, svare de i kor.

• Les mer om: Livet på den grøne sida

Ingen nedgang i kjøttsalget

I fjor stagnerte kjøttforbruket, men salget av kjøtt viser ingen nedgang i forhold til befolkningen, ifølge Nortura. Nylig gikk Norsvin ut med nye prognoser som viser at overskuddet av svinekjøtt i 2016 er forventet til 3000 tonn.

Dette gir billigere kjøtt, noe som verken ganger bøndene eller oss som konsumerer alt kjøttet.

– Omtrent en femtedel av de globale klimautslippene kommer fra husdyrhold. Det er en økning på over 50 prosent siden 1960-tallet, forteller Naguib.

Dette stemmer overens med nordmenns stigende kjøttkonsum som siden 1980-tallet har økt med 90 prosent.

– Nå kan det se ut som om ting er i endring. Stadig flere tar til seg vegetarmat som ikke ville gjort det tidligere. Bare se på hvordan oppskrifter og bilder sprer seg gjennom sosiale medier, sier forskeren.

• Hver fjerde nordmann vil spise mindre kjøtt