Andreas Feet
Foto: Anders Ekanger / NRK

Dresskongen som vil forandre verden

I flere år solgte Andreas Feet skreddersydde dresser til verdensstjerner i London. Nå vil han at alle skal bruke mer penger – på færre plagg.

– Det høres Miss Universe ut å si det, men vi kan ikke fortsette å produsere klær som ikke har en mening. Vi kan ikke holde på slik, sier 28-åringen fra Bergen.

Han vil ta et oppgjør med overproduksjonen av klær. Dårlige klær. Han vil at klesindustrien skal ta klimaansvar, og komme seg bort fra 2.-plassen på listen over de mest forurensende industriene.

– Det er visjonen som driver meg, og som er grunnen til at jeg står opp hver morgen: Jeg vil forandre verden.

Dette er historien om hvordan det er mulig å vokse opp i allværsjakke-byen Bergen, og likevel klare å komme seg inn blant verdens beste herredressdesignere.

Dette er Andreas Feet.

– Mamma! Jeg vil gå med skjorte på skolen. Skjorte og genser!

11-åringen i huset har ikke akkurat vist interesse for hvordan han skal gå kledd i skolehverdagen på Skjold barneskole. Så lenge fargen er blå blir det meste godkjent av det mamma Borghild legger frem.

Andreas Feet

STILIG GUTT: Bilder av Andreas Feet som 11-åring viser hvordan han har fått sansen for å kle seg ordentlig.

Foto: Privat

Men ikke nå lenger.

– Det er greit, sier mamma, og tenker på hvordan sønnen kommer til å skille seg ut i klassen.

– Jeg vil ha dem strøket, fortsetter guttungen.

Men nå nærmer han seg grensen til mor.

– Altså. Du er 11 år. Jeg kan ikke stå og stryke skjortene dine om morgenen!

– Nei. Da gjør jeg det selv, kommer det fra gutten.

– Ok. Det betyr at du må stå opp en halvtime tidligere, og stryke, belærer mor.

– Ikke noe problem, svarer gutten.

Boken som preget guttungen

I to år gjennomførte Andreas sitt selvpåførte skjorteregime. Fordi han var utpreget A-menneske som barn? Fordi han hadde begynt å forelske seg, og ville vise seg? Nei. Han vet enkelt ikke. Husker ikke. Kanskje var det en stefar som sådde spiren.

– Jeg så hvordan han strøk skjortene sine, og at han alltid gikk med skjorte på jobb. Men jeg vet ikke hvorfor jeg også absolutt skulle gå med nystrøkne skjorter.

Men nå: Boken som forandret alt.

På strykebrettet ved siden av arbeidsplassen han trengte for å stryke de små gutteskjortene. Der lå den oppslått. Boken han hadde fått av onkel Martin: «En Gentleman – håndbok i klassisk herremote».

Bokhylla til Andreas Feet

INSPIRASJON: Boken "En gentleman" var Andreas's første virkelig møte med klesdesignverdenen. Han leste den for første gang 12 år gammel.

Foto: Elin Helgheim / NRK

Mens Andreas glattet ut rynkene i stoffet, gløttet øynene ned i den røde boken med bildet av fire menn på forsiden. Andreas var 12 år gammel og ble fullstendig fengslet av en bok som ikke handlet om superhelter eller fotballspillere, men om herremote.

Boken «…gir en innføring i stilskapende idealer, råd om hvordan man kan kombinere klassiske mønstre og materialer, stoffer og farger, fra slips til undertøy – alt en mann trenger for å finne frem til gentleman'en i seg.»

– Det var en helt ny verden der. Den fikk meg svært interessert i herremote med dress, slips og skjorte, forteller Andreas.

Men boken ga også inspirasjon til alt om barbering, stil og oppførsel. Det siste skulle Andreas få en helt spesiell leksjon i da han inviterte bokens forfatter til sitt første event for arbeidsgiveren Regent, og skulle ta mål av ham til en smoking.

Ble satt fast av Elton John

Tidligere i år flyttet Andreas til Eichstätt i Syd-Tyskland. En snau halvtime fra Regent sin herredressfabrikk i Weissenburg.

Etter seks år med studier og arbeid i skreddergaten i London, er han glad for byttet av bosted. Livskvaliteten er bedre, mener han. På så mange vis. Leiligheten er for eksempel god og varm hele vinteren. Ettlagsvinduene i London gjorde vinterhalvåret fryktelig kaldt.

Men det er London som er herremotemekka. Derfra tar 28-åringen med seg alt han har lært i London inn i fabrikken.

– Best mulig kvalitet til best mulig pris. Ikke det at det skal være billig, for kvalitet er ikke billig. Det er helt umulig, sier han.

Andreas er på godt tysk det som heter Stellvertretender Geschäftsfürer. Viseadministrerende direktør på en fabrikk som er 42 år eldre enn ham selv. Det er Andreas’ oppgave å optimalisere fabrikken, utvikle produkter og utforme designet av ørsmå detaljer som passer 2017.

Symesterskapet, sesong 3

SMILENDE, MEN STRENGE DOMMERE: Andreas Feet (i midten foran) er for tredje sesong dommer i realityserien Symesterskapet på NRK. Her er han sammen med Tine Solheim (t.v.) og programleder Christine Hope (t.h.) foran alle årets ti deltakere.

Foto: Marit Hommedal

Dressene fra fabrikken må man ha godt med penger for å kjøpe. Prisen starter på rundt 15.000 norske kroner.

– Men det er bare de enkleste ferdigproduserte, smiler Andreas.

Spesialsydd personlig dress koster 10.000 kroner ekstra. Og skal du ha en dress sydd etter dine mål, koster det dobbelt så mye.

Da Andreas var selger hos anerkjente skreddere i London var det bare snakk om skreddersydde dresser til kundene. Da er dressen sydd til din kropp eller rettere sagt: Bespoke – den ultimate, ypperste måten å få sydd seg en dress på. En personlig skredder legger sjelen i arbeidet og bruker måneder på å bli ferdig. Da kan du bare forestille deg hva den koster.

– Da startet prisene på 5000 pund. (50.000 norske kroner.) Og så økte prisen alt etter hvilket stoff man brukte. For de aller, aller rikeste kundene var prisen irrelevant. De spurte aldri.

Men det var én mann som spurte Andreas om noe. I butikken ble det spilt dempet jazzmusikk, og Sir Elton John var innom.

– Hvilken artist er det som spiller? spurte superstjernen med øynene rettet mot Andreas, som ikke hadde peiling.

– Det vet jeg ikke, svarte Andreas. Noe annet ville være å lyve.

– Du er ikke så interessert i musikk du, konstaterte Elton John.

Andreas ble varm. Musikk er han ikke ekspert på. Hodet begynte å fortelle ham at dette ikke gikk så bra.

– Jeg tenkte at jeg hadde rotet det skikkelig til her, sier han om minnet fra London.

Det gikk visst bra. Sir Elton Hercules John kjøpte dresser av Andreas til flere hundre tusen kroner. Flere ganger.

17-åringen som ble plagiert

For å finne svaret på hvordan Andreas Feet fra dongeri og allværsjakke-landet Norge kunne havne hos verdensstjernene sine personlige skreddere, må vi tilbake til Bergen igjen. Til Fana Gymnas.

Andreas Feet

PANNEBÅNDET: Under tiden på Fana Gymnas begynte Andreas å strikke pannebånd som han fikk klesbutikker til å selge for seg.

Foto: Privat

På barneskolen strøk Andreas skjortene sine, og på ungdomsskolen brukte han lommepengene på den mest populære klesbutikken på kjøpesenteret. Men da han var 16 år gammel ble han introdusert for et håndverk han aldri hadde prøvd før.

Strikking.

Det ble et varemerke. Pannebåndene også (Se bildet). De ble fine. Så fine at han øynet en forretningsidé.

– Jeg spurte mamma om jeg skulle prøve å selge pannebåndene, forteller han. Mamma Borghild mente at da måtte det gjøres skikkelig og med god kvalitet på garnet.

Andreas strikket ti eksemplar. Motebutikken Scabal på kjøpesenteret Lagunen gikk med på å ta dem inn i sitt sortiment, og solgte pannebåndene for 300 kroner stykket. Andreas fikk 100.

Klesdesigneren var i gang. Han strikket flere. Fikk merke på dem, og etikett med logo og vaskeanvisning. Andreas tilpasset pannebåndene til jenter og fikk etter hvert solgt gjennom en butikk i Bergen sentrum.

Prisen økte til 600 kroner per stykk.

– Høydepunktet var da jeg så en jente som hadde helt likt pannebånd uten at det var ett av mine. Jeg ble altså for første gang plagiert da jeg var 17 år gammel, ler han.

– Det traff meg virkelig at alt var så ordentlig

Pannebånd-designet måtte legges i en skuff. Andreas skulle videre.

Andreas Feet

FANTASTISK: – Jeg ville aldri vært foruten året i militæret. Jeg elsket Garden, sier Andreas Feet.

Foto: PRIVAT

Innrullert i Hærens mest klesbevisste avdelingen, Hans Majestet Kongens Garde, ble Andreas fullstendig bergtatt.

– Det var så kult, sier han, og får et drag av lengsel eller kanskje nytelse over ansiktet når han husker tilbake.

– Det var orden på alt. Ingen kunne surre rundt. Vi måtte bruke strykejern for å få ordentlig brett på klærne, og orden i skapet.

Han elsket militæret. Til og med når det gjaldt stryking av skjorter lærte Andreas noe nytt.

– Ja, det var der jeg lærte at man ikke skal ha strykekant på skjorteermene. De skal være helt runde, forteller ham.

– Det traff meg virkelig at alt var så ordentlig. Ikke bare uniformen, men også det jeg gjorde. Å pushe seg selv. Lære å hate på marsj i 30 minusgrader i skogen uten mat, forteller han.

Men historien som har formet Andreas Feet, stopper ikke der. Fem dager etter at han dimitterte hadde han flyttet til Australia. To gymnasvenninner hadde spurt om han ville bli med og studere fashion i Melbourne. Andreas søkte og reiste. I mellomtiden hadde venninnene ombestemt seg.

Andreas Feet og Borghild Lovise Feet

– PERFEKSJONIST: – Det kunne like gjerne blitt en militærkarriere. Men det passer ham veldig godt at det ble slik. Boken «En gentleman» gikk rett inn da han var 12. Og han er virkelig en gentleman. Sjelden gentleman, sier Borghild Feet, Andreas Feets mamma.

Foto: Anders Ekanger / NRK

– Vurderer du å flytte tilbake til Norge?

– Jeg vet ikke. Det kan være fint å komme tilbake til Norge på et tidspunkt, til familie og venner. Men Norge er veldig vanskelig i klesveien. Markedet er for lite, erfarer han etter årene sine i England.

– Norge har ingen historie om klær

Der fikk han oppleve hvor herremoten kom fra. Dressmoten. Der man, ifølge Andreas, kan se tiår for tiår, hundreår for hundreår over 300 år tilbake i tid hvordan utviklingen har vært.

– Vi har ikke en slik historie om klær i Norge, sier han.

Nordmenn tenker praktisk, tror han. Varmt, vanntett og komfortabelt.

Drømmen er å styre sin egen business, sitte på toppen, sette en retning, si at dette er visjonen, «slik skal vi gjøre det». Drømmen handler også om å gjøre det på en slik måte at klesindustrien kan rykke nedover fra andreplassen som verdens mest forurensende industri. Bak olje og gass.

Andreas Feets kolleksjon

Inspirert av militæret fullførte Andreas Feet bachelorgraden sin ved London College of Fashion med å designe en vest til oppbevaring av ulike duppedingser man bærer med seg i hverdagen. Mobiltelefon, øreplugger, kortholder osv.

Foto: PRIVAT

– Visjonen er å forandre verden, og en måte å gjøre det på er å få folk til å kjøpe mindre og bedre klær, utdyper han.

Der vil han begynne, å få folk til å redusere forbruket. Det vil redusere forurensende utslipp, og det vil bedre miljøet. – Slik vil verden bli bedre. Vi kan ikke holde på som vi gjør i dag. Bare USA produserer 900 000 tonn klær som kastes hvert eneste år, forklarer han.

Ringen sluttet

Tyskland 2017. Andreas Feet er blitt 28 år. Det har gått fire år siden han gikk ut av London College of Fashion i faget Bespoke Tailoring (herreskredder) med førsteklasses tilbakemeldinger. Nå bor han i Eichstätt i Syd-Tyskland, en halvtime unna fabrikken han styrer.

I bokhyllen i leiligheten står boken «En Gentleman» som han første gang leste som 12-åring hjemme i Bergen. Boken har vært en guide som Andreas har tatt frem og lest om igjen og om igjen. Også nå når guttungen er blitt herredressdesigner.

Gjennom arbeidet i Tyskland, under et event for Regent i Hamburg, sto i vår favorittforfatteren foran ham. Andreas skulle ta mål av mannen som hadde skrevet boken han hadde latt seg inspirere av siden før tenårene. Bernhard Roetzel.

Da måtte Andreas benytte anledningen til å fortelle hvor mye boken hadde betydd.

– Han ble glad for å høre at den hadde kommet til nytte.

Andreas fikk også en leksjon i hvordan begrepet gentleman er så mye mer enn bare klærne man har på seg, og hvilke produkter man bruker.

– Han snakket om og lærte meg hvordan en gentleman er en mann med disiplin, og som alltid vil være høflig mot alle han møter. Oppsummert er en gentleman også en gentleman uten klær, sier Andreas Feet.

Andreas Feet
Foto: Anders Ekanger / NRK