- Undersøkelsen viser at vossolaksen er så godt som utryddet fra naturen, sier Bjørn Barlaup, forsningsleder i UNIFOB ved Universitetet i Bergen.
Vossovassdraget har verden største atlanterhavslaks, med et snitt på over ti kilo. Bestanden ble kraftig redusert på 80-tallet, og i senere tid har man forsøkt å redde laksen ved å sette ut smult. Dette har ikke lyktes.
- Fisken er erstattet med fisk som er iblandet rømt oppdrettslaks eller rømt oppdrettslaks, sier Barlaup.
En rapport fra Direktoratet for naturforvaltning viser at den største trusselen for å få stammen av den verdenskjente vossolaksen, er oppdrettsnæringen.
- Det aller viktigste vil være å få til en bedre situasjon for laksen som vi setter ut i dette vassdraget. En må redusere mengden lakselus, og da må oppreddtsnæringen gjøre noe med dette problemet. En må også redusere lakserømmingen, sier Janne Solli, direktør i Direktoratet for naturforvaltning.
På 90-tallet ble genmateriale fra den orginale vossolaksen lagret i genbanker. Sammen med tiltakene om mindre lakselus og færre rømninger, ønsker Solli å tilbakeføre vossalaksen i vassdraget. Leder av Norges Miljøvernforbund, Kurt Oddekalv, tror at det må mer til for å redde vossolaksen.
- Sånne redningsplaner som denne er stort sett for svake og man tør ikke å gripe fatt i det som er galt. Nemlig at oppdrettsnæringen må bort fra de fjordene det er nasjonale lakseinteresser i. Vossolaksen er en sånn laks, og derfor må næringen bort fra fjorden, sier Oddekalv.
- Skyter over mål
Oppdrettsnæringen selv tilbakeviser konklusjonen i rapporten og mener at direktoratet skyter over mål.
- Det har ikke vært oppdrettslaks i Osterfjorden på 15 år, fordi forholdene gjør det umulig, sier leder av Vestnorsk Havbrukslag, Hans Inge Algrøy.
Per i dag er det mange oppdrettsanlegg med regnbueørret i fjorden. Det har ingen påvirkning på vossolaksen, mener Algrøy.
- Den kan ikke blande seg med laks. Da er det ingen løsning å kaste oppdrettsnæringen ut av fjorden, mener han.
- Men hva med lakselus?
- Lakselusen er mer utbredt i saltvann. Den kan ikke leve i brakkvann og i ferskvann. Man må ta for seg helt andre områder for å finne årsaken. Faktorer som sur nedbør og regulering av vassdraget. Det virker som at direktoratet har bestemt seg på forhånd, sier han.