Rocknes ville aldri blitt godkjent i dag

Da Rocknes gikk på grunn i Vatlestraumen 19. januar 2004, var mange overrasket over hvor fort skipet kantret. I stille sjø like ved Bergen gikk det knapt to minutter fra mayday-signalet kom, til skipet hadde gått rundt. 18 mennesker omkom i ulykken.

• LES OGSÅ: Forliset som rystet Norge

Årsaken til den raske kantringen var feilnavigering og grunnstøting, som førte til en flenge i skipsbunnen. Man regner med at tusen tonn vann rant inn i de store rommene i skipet i løpet av kun ett minutt.

Båten var godkjent etter internasjonale regler, men stabiliteten var dårligere på styrbord side, der skaden kom. Kombinert med feillasting og manglende utjevning av lasten var det umulig å stanse kantringen.

– Det var ikke noe som begrenset vanninntrengingen. Det var fullstendig umulig for besetningen å foreta seg noe når alt skjedde så fort, sier Bjørn O. Sillerud ved institutt for marin teknikk ved NTNU i Trondheim.

Rocknes direkte årsak til endring

Han har studert årsaken til Rocknes-tragedien nøye, og konkluderer med at regelverket på den tiden gjorde det mulig å ha dårligere stabilitet enkelte steder på båten, så lenge middelverdien oversteg minimumskravet. Slik er det fortsatt, selv om Sjøfartsdirektoratet ba FN-organsiasjonen International Maritime Organization (IMO) stramme inn regelverket på dette punktet.

Men ett forslag fra Norge og Tyskland i kjølvannet av Rocknes-tragedien har ført til tryggere skip. Strengere krav til dobbel bunn i skipene gjør sjansene for vanninntrengning i det tempoet og i de mengdene som Rocknes ble utsatt for, langt mindre.

Seniorrådgiver Turid Stemre i Sjøfartsdirektoratet satt i ekspertgruppen som krevde internasjonale regelendringer, og var også med på å skrive direktoratets Rocknes-rapport.

Hun forteller at Rocknes-forliset førte til konkrete endringer i regelverket ved at kravet om dobbel bunn ble skjerpet.

– Forliset var den direkte årsaken. Norge sendte sammen med Tyskland inn et forslag til FNs sjøsikkerhetskomite. Det ble tatt til følge, sier Stemre.

Bedre kart og sprengt grunne

Rocknes seiler i dag under navnet Nordnes. Det hadde ikke vært mulig dersom skipet ikke hadde blitt ombygd og tryggere etter forliset.

– Nei, Rocknes ville ikke fått sertifikat i dag, bekrefter Stemre.

Forliset i Vatlestraumen har også ført til endringer hos Kystverket. I sin rapport etter ulykken varslet de at de ville vurdere flere konkrete tiltak for å bedre tryggheten.

– Rocknes-ulykken er jo den sjøulykken med los ombord som har fått mest alvorlige konsekvenser, sier Arve Dimmen, direktør for sjøsikkerhet i Kystverket.

Han sier de har brukt mye energi på Rocknes-forliset de siste ti årene.

– Det har ført til en god del endringer. Arbeidet med å forbedre kartløsningene til våre loser ble forsert. Dessuten utførte vi jo sprenging i Vatlestraumen og enda bedre merking, sier Dimmen med henvisning til at «Rocknes-grunnen» i 2012 ble sprengt ned fra ni til 14 meters dyp.

– Tankskip tas mer alvorlig

Selv om Rocknes førte til endringer på en rekke punkter, er det lettere sagt enn gjort for Norge å vinne fram med alle kravene i IMO.

Trygve Scheel, som i 2004 var Norges representant i IMO, la i Brennpunkt-dokumentaren om Rocknes ikke skjul på at de såkalte flaggstatene har stor makt. Dess flere skip en har, dess mer teller stemmene i IMO. Bulkskipet Rocknes var registrert i Antigua og Barbuda.

– Små stater får mye makt. Det er ikke til å komme fra at enkelte flaggland ikke håndterer regelverket så strengt som de burde, sa Scheel.

I dag sier han til NRK at han ikke merket noen store holdningsendringer i organisasjonen etter Rocknes-forliset.

– Tankskip ble nok tatt hakket mer alvorlig enn bulkskip. Mange bulkskip har vært preget av dårlig vedlikehold, fordi det sitter langt inne i veldig mange land å bruke mye penger på skip som i utgangspunktet regnes for å være billige, sier Scheel.

Stemre i Sjøfartsdirektoratet har likevel ikke gitt opp håpet om å få flertallet i IMO med på ytterligere innstramminger av regelverket, slik at ulykker som den som skjedde i Vatlestraumen i 2004 kan unngås i fremtiden.

– Vi foreslår jo dette av en grunn. Vi vil jo at det skal gå igjennom, sier hun.

Ti år siden forliset:

• LES OGSÅ: Forliset som rystet Norge