Foreløpig har de ikke fått dokumentert at helseeffektene er så store at de vil gå inn for en anbefaling. Det var ventet at det såkalte Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsevesenet skulle komme med sitt syn på den omstridte og betente saken etter et møte mandag ettermiddag.
– Vi mener at det på dette tidspunkt ikke er lagt fram dokumentasjon for at det er riktig å innføre rutinemessig ultralyd i uke tolv for å oppnå helseeffekter hos foster og mor, sier rådets fungerende leder, Bjørn Guldvog, til NTB.
Ber om dokumentasjon
Guldvog sier rådet ønsker å få forelagt saken i et senere møte. Her inngår nytte knyttet til prioritering av ulike helseproblemer og helseøkonomiske effekter.
– Vi mener det er viktig å forsikre oss om at vi har gjort en tilstrekkelig grundig jobb på dette området, men i dag foreligger det ikke tilstrekkelig informasjon som skulle tilsi
en anbefaling om screening, sier Guldvog.
Rådet er først og fremst blitt bedt om å se på de helsemessige effektene av tidlig ultralyd hos gravide.
Det vil nå be relevante fagmiljøer og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten om å bidra til at all relevant informasjon blir lagt fram.
– Vi trenger mer tid og kan tidligst få til et nytt møte over sommeren, sier Guldvog som er assisterende direktør i Helsedirektoratet.
Omdiskutert
I dag inngår ultralydundersøkelser som rutineundersøkelse i uke 17-19 og på medisinsk indikasjon i den vanlige svangerskapsomsorgen. De som vil, kan ta ultralyd tidligere enn dette på privat basis.
Etableringen av et offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet er en svært omdiskutert sak. Derfor har Helsedirektoratet ønsket at Nasjonalt råd skal diskutere saken og komme med en anbefaling.
Rådet som mandag diskuterte en av sine vanskeligste saker, er bredt sammensatt av folk fra hele helsetjenesten.
– Vi vil både undersøke de helsefaglige argumentene for eventuelt å innføre screening i uke tolv, men vi ønsker også å få belyst de øvrige etiske og prioriteringsmessige forholdene rundt ultralyd tidlig i svangerskapet, sier Guldvog.
Sortering
Det mest omstridte ved tidlig ultralyd, har vært at den kan gi indikasjon på Downs syndrom. Mange mener derfor det kan føre til at vi får et sorteringssamfunn.
De siste ti årene har om lag 90 prosent av gravide over 38 år som har takket ja til fostervannsprøve, og som har fått påvist Downs syndrom hos fosteret, valgt å ta abort, ifølge Medisinsk fødselsregister.
I 2008 ble det født 68 barn med Downs her i landet. Hjertefeil, alvorlige hjernefeil eller manglende hjerne er også noe av det som kan oppdages.
Forskjellige standpunkt
Arbeiderpartiet har allerede gått inn for tidlig ultralyd i sitt partiprogram. Fremskrittspartiet støtter også forslaget, mens Høyre har sagt at partiet vil følge det rådet går inn for.
Både SV, Sp og Venstre har utsatt behandlingen av saken. Det har også Bioteknologinemnda gjort.
I en undersøkelse Respons gjorde for Aftenposten i mars, svarte 53 prosent at de er enige i at alle gravide bør få gratis tilbud om ultralyd i uke tolv. Kun 16 prosent var uenige, mens 31 prosent ikke hadde noen oppfatning om saken.