– Armene mine var jo synlige hele tiden. De ble pikket på.
På ungdomsskolen ble Vanessa Vågstøl Hilland (18) oppmerksom på at kroppshåret hennes var mørkere og tydeligere enn på andre.
Elevene ville sammenligne armer.
Beskjeden fra guttene var at hun var mer hårete enn dem.
Det førte til at hun fant frem barberhøvelen.
Allerede som tolvåring vokset hun overleppen. Før skoleballet fjernet hun hårene på overarmene. Så tok hun for seg lårene.
– Jeg tror ikke jeg hadde tenkt på det hvis ingen hadde påpekt det, sier hun.
Vanessa synes hun hadde mørkere og tydeligere hår på overarmene enn de andre i klassen. Før skoleballet i tiende klasse barberte hun bort hårene på overarmene. – Jeg kunne ikke se noen rundt meg som hadde noe lignende.
Da Vanessa fikk fikk en kommentar om at hun hadde mer bart enn en gutt i klassen, vokset hun overleppen for først gang. Da var hun vare tolv år gammel.
Da hun gikk på ungdomsskolen begynte kroppshåret hennes å plage henne. – Jeg tror ikke jeg hadde tenkt på det hvis ingen hadde påpekt det, sier hun i dag.
– Ingen hadde noe lignende
I ungdomstiden savnet hun forbilder som kunne fortelle at det var greit med hår.
– Jeg kunne ikke se noen rundt meg som hadde noe lignende. Dypt inne så vet jeg jo at alle har hår, at det bare mer eller mindre tydelig.
Til slutt gikk hun rundt med stivt hår på armene som stakk etter barberingen.
Da bestemte hun seg for å slutte. Siden har hun latt håret gro.
Fortsatt mener hun at det er uskreven regel om at jenter ikke kan ha hår på kroppen, skrev hun i en kronikk i Avisa Nordhordland.
– Jeg vil at det skal bli normalisert at kvinner har kroppshår. For det har vi alle, sier Hilland.
Da hun gikk rundt med stivt hår på overarmene som stakk, bestemte hun seg for å la håret gro. Nå vil hun være forbildet hun selv savnet.
Foto: Synne Lykkebø Hafsaas / NRKTegn på maskulinitet
At jenter får kommentarer for kroppshår i klasserommet, overrasker ikke Kari Jegerstedt. Hun er leder for senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitet i Bergen.
– Det er strenge føringer for å følge normene for hva som til enhver tid anses som feminint og maskulint. Vi blir hele tiden oppfordret til å få kroppene våre til å passe inn i disse normene.
Jegerstedt mener at det alltid vil være normer for hva som blir sett på som kvinnelig og mandig i samfunnet.
Her er hår spesielt viktig.
– Folk er veldig opptatt av disse tingene. Kjønnsnormer er inngrodd i kulturen. Barn er også spesielt opptatt av å passe inn, sier hun.
Leder Kari Jegerstedt for senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitet i Bergen synes det er bra å vise motstand mot normene.
Foto: Privat– Kjempeviktig å utvide rommet
Slik at det vært siden etter andre verdenskrig. Da vokste det fram en industri som solgte produkter for hårfjerning rettet mot kvinner.
Hun viser til at det vakte stor oppsikt da skuespiller Julia Roberts dukket opp på filmpremiere med hår under armene i 1999.
– Normen i dag er at kvinner skal være glattbarbert. Det ble sett på som en kjempeskandale, men også som modig, sier Jegerstedt.
Samtidig tror hun at pendelen kan svinge andre veien for generasjonen som vokser opp nå.
– Har det noe for seg å kjempe for å normalisere kroppshår på kvinner?
– At hun vil vise motstand mot normene og utvide rommet er et kjempeviktig arbeid. Forandring er mulig. Det er ikke noen grunn til at vi kan gå tilbake til slik det har vært, sier hun.
Skuespiller Julia Roberts dukket opp på en filmpremiere med hår under armene i 1999. – Det ble sett på som en kjempeskandale, sier Jegerstedt.
Foto: IAN WALDIE / REUTERSNRK presiserer: Vi har bygget ut intervjuet med Kari Jegerstedt etter første publisering av saken. Endringen ble gjort 17. oktober kl. 12.
