Hopp til innhold

UP tar stadig flere ruskjørere

Sommeren er høysesong for ruspåvirket kjøring. – Vi jobber kontinuerlig med å ta så mange som mulig. Rus og bilkjøring hører ikke sammen, sier UP-sjefen.

Terje Oksnes, UP

TAR FLERE: Terje Oksnes i utrykningspolitiet sier de har blitt flinkere til å ta de bilistene som kjører i rus.

Foto: Sindre Øye Helgheim / NRK

Først halvår har Utrykningspolitiet i Norge anmeldt 797 bilister for kjøring i ruspåvirket tilstand, mot 553 på samme tid i fjor. Dette er en økning på 44 prosent.

– Antall ruskjørere på veien ligger noenlunde stabilt, men vi har blitt flinkere til å avsløre dem, sier distriktslederen for utrykningspolitiet på Vestlandet, Terje Oksnes.

Han bekrefter at det har vært stor vekst i antall bilister som UP har stoppet i ruspåvirket tilstand hittil i år.

I tillegg kommer flere tusen fyllekjørere som de ulike politidistriktene anholder. Årlig blir nærmere 10.000 rusførere i Norge tatt. UP stopper rundt ti prosent av disse.

Betydelig økning

Utrykningspolitiet har i år storsatsing mot ruspåvirket kjøring, alt fra medikamenter til narkotika og alkohol.

– Fangsten så langt viser at vi har avdekket betydelig mange flere ruskjørere over hele landet. På Vestlandet har vi en ganske stor økning første halvår i år i forhold til i fjor og året før, sier Oksnes.

UP ser samtidig at de stopper flere bilister som kjører i annen rus enn alkohol.

– Det er stort sett menn som blir tatt i kontrollene, og vi har en stor økning i narkotika- og legemiddelrus, sier Oksnes.

Blir flinkere til å avdekke ruskjøring

UP arbeider ut fra to strategier for å forebygge kjøring i ruspåvirket tilstand.

– Det går først og fremst ut på å forebygging ved å gi bilistene et inntrykk av at det er mye kontroller. Alle som stanses skal avlegge en utåndingsprøve i et alkometer. Da får man også god tid til å observere atferden deres, og kan legge merke til avvikende atferd som kan skyldes andre ting enn alkohol, sier distriktslederen.

Skreddersyr kontroller

UP bruker mye tid på å analysere og finne tidspunkter der flest ruspåvirkede sjåfører er ute på veien.

– Vi legger kontrollvirksomheten vår til de tidene vi vet det er mye ruskjøring. Dette er et kontinuerlig arbeid som vi hele tiden må forbedre metodikken på, sier Oksnes.

Undersøkelser fra en rekke land viser at ulykkesrisikoen ved motorvognkjøring øker selv med nokså lav alkoholpåvirkning hos føreren, og at den stiger bratt med påvirkningsgraden. Norge var det første landet som innførte fast promillegrense i 1936.