Hopp til innhold

Unge om partiprogram: – Umulig å forstå. Det minner meg om fremmedspråk

Til tross for stort samfunnsengasjement, stemmer kun halvparten av de unge ved politiske valg. Slik gikk det da NRK ga årets partiprogrammer til fire førstegangsvelgere.

Fv. Vilhjalmur Arner Vilhjalmsson, Tord Knudsen, Rasmus Madsen Berg og Åsne Irene Håland Dyrkorn

FJERN RETORIKK: – Her er det mange ord vi ikke har peiling på, sier de unge velgerne. Fra venstre: Vilhjalmur Arnar Vilhjalmsson, Tord Knudsen, Rasmus Madsen Berg og Åsne Håland Dyrkorn.

Foto: Therese Pisani / NRK

– Her er det mange ord jeg ikke har peiling på. Hvis en prøver å finne ut av hvem man skal stemme på og leser dette, så skjønner jeg godt at en gir opp, sier Åsne Irene Håland Dyrkorn.

Avgangselevene på Amalie Skram videregående skole i Bergen leser høyt til hverandre fra ulike politiske program.

Opsjonsbeskatning. Særlovsselskap. Konsesjoner. Resultatbasert finansiering. Forskningsinvesteringer.

– Dette minner meg veldig om å lese fremmedspråk på skolen. Jeg forstår ikke hva ordet betyr, men hvis jeg leser videre kan jeg kanskje klare å gjette meg frem, sier Vilhjalmur Arnar Vilhjalmsson.

– Det står noe om byutvikling her. Jeg vet ikke om det er bra eller dårlig, så jeg vet ikke helt om jeg tør å stemme på dem som har skrevet dette avsnittet, sier Tord Knudsen.

De går alle på den videregående skolen i Bergen som er vanskeligst å komme inn på. De er alle engasjerte.

Men tre av de fire vet ikke hvem de skal stemme på. Når ikke politikerne dem?

Tord (18)

– Politikk kan være litt overveldende. Det er mye å sette seg inn i.

Tord Knudsen

Åsne (19)

– Veldig mange unge tenker at politikken ikke angår dem. Det er vanskelig å engasjere seg i skatt og pensjon og lån.

Åsne Håland Dyrkorn

Vilhjalmur (19)

– Hva er det egentlig som skiller partiene? Og er forskjellen egentlig så stor?

Vilhjalmur Arnar Vilhjalmsson,

Rasmus (19)

– Mange ganger kan kanskje den politiske retorikken bli litt fjern for oss unge.

Rasmus Berg Madsen

– Partienes jobb

Unge velgere er gruppen med lavest valgoppslutning i Norge. Ved lokalvalget i 2019 møtte kun halvparten av de mellom 18 og 24 år opp, ifølge SSB.

Det skyldes blant annet at det er vanskelig å orientere seg i politikken, ifølge Åsta Dyrnes Nordø, forsker ved Norce.

– Det er mange partier, og mye å sette seg inn i. Det er kanskje ikke så rart at det oppleves som en barriere for å stemme.

Hva skal til for at flere unge velger å benytte stemmeretten?

– Når det kommer til mobilisering av unge velgere, tenker jeg at det er partienes jobb å formidle sine budskap på en måte som gjør det mulig å gjøre seg opp en mening, sier Nordø.

Åsta Dyrnes Nordø

VANSKELIG: – Det kan være vanskelig å forstå hva de ulike partiene mener om ulike saker, mener Åsta Dyrnes Nordø ved Norce.

Foto: Kaja Hauge / NRK

Langt flere stemmer

Til tross for lav valgoppslutning er trenden klar: Flere og flere bruker stemmeretten sin når det er valg.

Den unge generasjonen stemmer mer enn hva foreldregenerasjonen gjorde. Og valgoppslutningen blant de unge i Norge er relativt høy sammenlignet med andre land.

De er engasjerte og synlige i blant annet klimademonstrasjoner, Black Lives Matter-bevegelsen og i Pride-togene.

Ved valget i 2019 var det en tydelig økning i valgdeltakelse i den unge velgergruppen.

En av årsakene er trolig at klima- og miljøsaken var høyt på agendaen.

Det var blant annet i 2019 at 1,4 millioner elever og studenter over hele verden streiket for klimaet.

Skolestreik for klima - nasjonal klimastreik

SKOLESTREIK FOR KLIMAET: Tusenvis av elever streiket foran Stortinget i Oslo 30. august 2019.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– De unge velgerne oppgir klima- og miljøsaken som svært viktig. Ved sist valg var det mye medieoppmerksomhet rundt slike saker. Vi tror det bidro til å mobilisere mange nye velgere, sier Åsta Dynes Nordø.

– Lite vekt i sakene som er viktige for oss

Klimasaken taler til de unge, men i mange saker skaper politikerspråket avstand til velgerne, ifølge avgangselevene på Amalie Skram videregående skole.

De er enige om at retorikken burde vært enklere.

– Når det er mange begreper og ord jeg ikke vet hva betyr, blir substansen i det vanskeligere å forstå, mener Åsne Irene Håland Dyrkorn.

Etter å ha studert partiprogrammet nøye, finner Tord Knudsen et forslag om forskning han vil stille seg bak.

Det er kjipt om dette partiet går glipp av stemmen min fordi saken er vanskelig formulert og jeg ikke orker å lese det, sier Tord Knudsen.

– Hvor mange var det du sa ikke stemte igjen? Halvparten? Det er jo sinnssykt mange. Da får vi jo veldig lite vekt i de sakene som er viktige for oss.

– Det blir vel ikke et reelt valg heller, blir det, hvis kun halvparten av oss stemmer? innvender Vilhjalmur Arnar Vilhjalmsson.

Fra venstre: Tord Knudsen, Rasmus Madsen Berg, Vilhjalmur Arnar Vilhjalmsson, og Åsne Håland Dyrkorn.

VIKTIG Å STEMME: – Vi kan ikke kalle det et demokrati dersom kun de over 30 år stemmer. Demokratiet må komme ut av alle, mener elevene.

Foto: Therese Pisani / NRK

– Koronatiden har lært meg hvor viktig politikk er

Det siste året med stadig nye koronarestriksjoner har tydeliggjort hvor viktig politikk er og hvor direkte det påvirker livet, forteller avgangselevene.

– Jeg våknet opp midt i russetiden og fikk vite at det ikke var eksamen, og det var det politikerne som bestemte. Koronatiden har lært meg at politikk er blitt mye viktigere, forteller Vilhjalmur Arnar Vilhjalmsson.

De er enig i at det å bruke stemmeretten ved valget er en viktig måte å være med å påvirke på.

– Man kan ikke klage over at regjeringen kutter i brillestøtte for barn eller åpner nye oljefelt dersom man ikke har gått til valgurnene og kjempet for de sakene man bryr seg om selv, sier Rasmus Berg.

– Omtrent alle unge har ganske sterke meninger, men vet kanskje ikke hvordan de skal få det fram.