Bergen har kun bosatt én ukrainsk familie: Yevheniia og over 100 andre har ventet i ukevis

Da flyktningene begynte å komme fra Ukraina til Norge i vinter, var målet rask bosetting i kommunene.

Først i påsken kom de første forespørslene fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

Så langt i mai har Bergen kun bosatt én familie.

Det viser ferske tall fra kommunen.

I påvente av å få et sted å bo, venter Yevheniia Pozdnikhorenkos familie og over 100 andre personer på hoteller og asylmottak.

Familien fra Kyiv på fire, der barna er fire og 17 år, har bodd 53 dager på hotellet i sentrum.

– Vi er mange personer på et lite rom og barna trenger plass, sier Pozdnikhorenko.

Jobber på spreng

Mangfoldsbyråd Katrine Nødtvedt (MDG) sier at kommunen jobber på spreng for å oppskalere kapasiteten:

– Jeg er glad for at vi nå har fått bosatt den første familien i Bergen. Vi er i gang med å få bosatt enda flere, sier hun.

I påsken ba IMDI ba Bergen bosette 180 ukrainske flyktninger i første omgang. Så langt har Bergen kun sagt ja til 42 fordelt på 12 boenheter.

– Vi takker ja løpende, så dette er tall som endrer seg hele tiden. Den siste uken har det kommet mange henvendelser på én gang. Vi jobber for å bosette så mange som mulig så raskt som mulig, svarer Nødtvedt.

Fant leilighet på egen hånd

13. mars åpnet kommunen i tillegg opp for at ukrainske flyktninger på egen hånd kan finne leieboliger på privatmarkedet, og så søke om å få flytte inn der.

Det var det Pozdnikhorenko og familien hennes gjorde for to uker siden.

De fant en leilighet, møtte eierne og var klare til å signere. Så stoppet prosessen opp.

– Vi fikk beskjed om å vente i to uker, men 22. mai drar eierne utenlands og blir borte lenge, sier Pozdnikhorenko.

Stopper opp

Tobarnsmoren er langt fra alene, forteller nestleder Lena Gjelsvik i Den ukrainske forening i Bergen.

– Ingen vet hvor lang tid det vil ta å bli bosatt av kommunen, derfor har mange vært flinke til å søke opp leieboliger på egen hånd. Men det stopper her fordi ingen vet hva kravene eller kriteriene er, sier hun.

– Vi er opptatt av å gi dem som nå sitter i en ventefase en best mulig tid i Bergen, ved å gi støtte til frivillige som kan tilby aktiviteter eller arrangere egne tilbud i regi av kommunen, sier Nødtvedt.

Kø uten sluttdato

Per 3. mai har det kommet 90 søknader fra ukrainske familier som har funnet en leiebolig de ønsker godkjent.

Kun en håndfull har blitt behandlet.

– Hvor lenge må flyktningene vente på å få seg et sted å bo?

– Noen vil bli bosatt veldig raskt, mens andre vil måtte vente en stund. Det er vanskelig å gi et entydig svar på det fordi det trolig vil variere veldig. For eksempel er det flere hensyn som må tas når man skal bosette en familie med barn, foreldre og besteforeldre med ulike behov enn en enslig voksen, svarer Nødtvedt.

Hun vektlegger at Bergen også ønsker å ta ansvar for personer med store helseutfordringer eller oppfølgingsbehov.

– Det er en politisk prioritering, som vil kreve mer kapasitet fra tjenestene, sier Nødtvedt.

Tolkmangel skaper «propp»

I tillegg til kapasitetsutfordringene er det stor mangel på ukrainske og russiske tolker, forteller byråden.

Det forsinker prosessen med å få undertegnet juridiske dokumenter eller utleiekontrakter:

– Det er veldig viktig at flyktningene er sikre på hva de signerer under på. Vi trenger tolker for å unngå misforståelser.

De oppfordrer alle som kan hjelpe med oversettelse om å melde seg.

Pozdnikhorenko sier familien øver seg på å bli bedre i engelsk og har begynt å lære norsk mens de venter på bolig.

– Vi håper dette løser seg snart, sier hun.