Hopp til innhold

Hun har blitt symbolet på at kvinnefotballen har spilt seg inn i folkets hjerter

Brann-kaptein Tuva Hansens karriere kunne vært over på en fotballbane i Polen for 10 år siden. Nå er hun en spydspiss for en bevegelse som bare ser ut til å vokse.

Tuva Hansen ser pasningen fra venstrebacken og hopper opp i luften. Det gjør også en spiller på det polske laget.

Det er EM-kvalik i Østerrike, og Tuva Hansen er 16 år.

Når hun satser mot ballen, aner hun ikke at hun ti år senere skal bli Branns første kvinnelige kaptein.

Hun vet ikke at synet på kvinnefotballen er i ferd med å snu, at det vil bli publikumsrekord på Brann Stadion. Klistremerker med hennes ansikt på. Kampsanger med hennes navn rungende fra Brann-fansen i Bataljonen.

Kantspilleren vet ikke at hun kommer til å bli et symbol på vendepunktet i norsk toppfotball når hodet er millimeter unna ballen på banen i Østerrike.

Den polske spilleren er på vei i samme retning.

Så smeller det.

Det er ikke ballen som blir truffet. Det er Tuva.

Sammenstøtet er så kraftig at hun tar en salto og treffer bakken med nakken først.

Så blir alt svart.

Tuva Hansen sykehus

INNLAGT: Tuva Hansen ble hastet til sykehus etter det dramatiske sammenstøtet på fotballbanen i Polen da hun var 16 år. I dag sliter hun fremdeles med hukommelsen.

Foto: Privat

Noe større enn fotball

Ti år senere sitter 26 år gamle Tuva på Brann Stadion. Hettejakken matcher de røde benkeradene og logoen pryder den svarte treningsjakken.

Hun husker lite av det kraftige smellet, som hun kaller det. Men skadene hun pådro seg, vil alltid være med henne.

– Jeg har blitt fortalt at om jeg får en like kraftig smell igjen, er karrieren min over.

Sammenstøtet har tatt fra henne store deler av minnene fra barndommen og gitt henne en økt risiko på banen.

Det har likevel ikke stanset henne fra å gå rett på i duellene i alle årene etterpå. Nå er Brann-kapteinen på landslaget. I år er hun seriemester og nominert til årets spiller.

– Du går jo i krigen.

– Du tenker ikke på risikoen. Adrenalinet pumper og du går rett på taklingene. Hvis du ikke gjør det blir du i alle fall skadet, sier Tuva.

Tuva Hansen

VIL INSPIRERE YNGRE: Brann-kaptein Tuva Hansen er svært opptatt av å inspirere den neste generasjonen fotballspillere. Hun liker tanken på å være et forbilde, men kanskje ikke en kjendis.

Foto: Linnea Skare Oskarsen / NRK

Første sesong med Brann er over. For Tuva virker som en annen verden enn det tidligere Sandviken-laget spilte i.

Der bildene av gulldamene i garderoben på Stemmemyren ble tatt ned av herrelaget i fjerde divisjon.

Blikket til Tuva er rettet fast fremover.

– Jeg merker det på kampene, det er noe større nå enn bare fotball.

– Hva synes du om det?

– Jeg synes det er helt fantastisk. Det er utrolig kjekt å spille fotball nå.

Tuva Hansen klistremerke

PRYDER BYEN: Rundt omkring i Bergen er det festet klistremerker av Tuva Hansen.

Foto: ALRIK VELSVIK

En ny verden

Mye har skjedd med synet på kvinnefotballen de siste årene. Publikumsantallet er tredoblet.

Nå føler Tuva hun blir tatt mer seriøst som en profesjonell fotballspiller i toppsjiktet.

– Vi er jo vant med å gå på jobb eller skole i tillegg. Det er fortsatt en del som gjør det i Toppserien, men nå begynner faktisk flesteparten av oss å komme over på profesjonelle kontrakter.

De siste årene har det gått raskt. Det merker spilleren på publikumsrekorder både her i Norge og i utlandet.

– Det viser jo at vi gjør noe rett, da.

Brann og Tuva Hansen løfter "seriepokalen"

LØFTER SERIEPOKALEN: Brann tok gullet hem etter årets Toppserie. Her løfter kaptein Tuva Hansen pokalen.

Foto: Synne Lykkebø Hafsaas / NRK

Da den første kvinnekampen for klubblag i historien ble spilt på Brann Stadion i sommer, smadret det nye laget publikumsrekorden i Toppserien.

Over 10.000 publikummere så Brann slå Vålrenga. Yngre fotballspillere vektla at de var gode forbilder. Eksperter kalte det «starten på noe».

Jobben Brann og andre kvinnelige fotballag legger ned nå er svært viktig. Det er vel så viktig å hedre de som har stått på før, mener spilleren.

– Jeg er veldig takknemlig for at jeg født når jeg er. Jeg har jo en søster som er syv år eldre og som ikke fikk oppleve dette, i toppen. Jeg er veldig glad for den innsatsen hun la ned.

Tuva Hansen

RETT PERSON TIL RETT TID: Tuva Hansen får nå oppleve det storesøsteren ikke fikk. Hun hedrer de som har gått foran og gjort det mulig for henne å ta kampen videre.

Foto: PRIVAT

– Hva med neste generasjon da – hvordan blir det?

– De får det så godt, sier Tuva og smiler.

– Det sier vi jo til ei på laget som er 16 år. Hun vet ikke hvor godt hun har det. For vi hadde det virkelig ikke sånn som vi har det nå da vi var yngre.

Det er viktig ikke å hvile, men fortsette å kjempe, sier hun.

– Jeg tror at det hjelper veldig at folk kommer på kamp og ser måten vi spiller på, at vi vil virkelig vinne og gjør det for hverandre og har virkelig det miljøet og den moralen i laget som gjør at vi faktisk vinner.

– Så har jo også supporterne vist en side som jeg aldri har sett før. Det er helt ekstremt hvordan de støtter oss. Vi håper at flere klubber får det engasjementet rundt seg.

Bataljonen på plass under Brann Kvinner sitt møte med Rosenborg på Stemmemyren 18.04.22

STERK STØTTE: Branns supporterklubb, Bataljonen, har gitt Hansen og de andre damene en høynet spilleglede under kampene. – Det har vært helt ekstremt, sier kapteinen.

Foto: Even Norheim Johansen

Ansvaret for de neste

Forsvarsspilleren er en spiss for bevegelsen som ser ut til bare å fortsette å vokse.

Det har gitt henne en stor tilhengerskare.

– Jeg synes det er veldig kult, men det er også rart å tenke på at det betyr så mye for de å treffe enkeltpersoner, som for eksempel meg. For jeg ser kanskje ikke på meg selv som de ser på meg.

Fotball er følelser, og Tuva legger ikke skjul på hvordan hun har det på banen. Det smitter over på supporterne og yngre fotballspirer. Mange ser på henne som et forbilde.

Toppserien 2022: LSK kvinner- Brann (0-1)

GLEDE: – Det viktigste er jo å ha det kjekt på banen. Hvis jeg en dag våkner og ikke lenger synes det, slutter jeg på dagen, sier Tuva Hansen.

Foto: Terje Pedersen / NTB

– Det virker som de ser på meg som en proff, noen de ser opp til. Jeg føler vi er mer jordnære som fotballspillere fordi vi som kvinner har kombinert spilling med vanlige jobber eller skole.

– Vi tar virkelig ikke for gitt at de kommer og heier på oss. Derfor bruker vi ekstra mye tid med dem etter kamp.

– Kjenner du på et ansvar?

– Ja, jeg kjenner på et ansvar for at du betyr noe for flere folk. Alt du gjør har konsekvenser. Det er veldig viktig å være seg selv, men hvis du gjør noe hakkende galt er ikke det positivt for de yngre døtrene til folk.

– Så, det er uaktuelt med nachspiel på stadion?

– Absolutt.

AUTOGRAFAR: Etter kampen samla eit folkehav seg utanfor Stadion medan spelarane delte ut og skreiv autografar.

AUTOGRAFER: Etter kampen mot Vålerenga, samlet det seg et folkehav utenfor. Mange av dem unge spillere med store drømmer som ville møte, og få autografene til sine forbilder.

Foto: Marit Hommedal/NTB

Blikket rettet fremover

I en annen verden, før kvinnefotballen virkelig skjøt fart. Ligger Tuva bevisstløs på en fotballbane i Østerrike.

Kroppen rister og laget flokker rundt henne. De får ikke kontakt med henne og panikken brer seg.

– Det første minnet jeg har er et bilde av at ambulansepersonale står over meg og tar på meg en nakkekrage. Ellers husker jeg ingenting.

Brannspillerne med kaptein Tuva Hansen i spissen, feirer seieren i semifinalekampen i fotball-NM mellom Kolbotn og Brann på Sofiemyr stadion. Semifinale NM fotball kvinner: Kolbotn - Brann (1-6)

MEGAFON: Etter cupkampen mot Kolbotn fikk Tuva Hansen megafonen fra de tilreisende Brann-supporterne.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Tuva sliter ennå med hukommelsen, men hun føler seg heldig. Hun klarte å utdanne seg som ergoterapeut, selv om hun nå ikke husker så mye av studiet.

– Jeg kan i ettertid av en kamp se situasjoner på banen som jeg har glemt, men jeg tar det litt positivt også. Hvis vi taper for eksempel, så klarer jeg å fortrenge mye av det.

– Jeg tenker uansett at det viktigste ligger foran meg, ikke bak.