Tror politiet kunne hindret sønnens død

Moren fra Bergen har anmeldt Hordaland politidistrikt til Spesialenheten for politisaker etter at sønnen (20) hoppet fra Askøybrua 25. januar i år.

Fredag ble 20-åringen funnet død. Spesialenheten har nå igangsatt undersøkelser i saken.

– Vi tok mandag kontakt med politiet for å forsikre oss om at det blir foretatt obduksjon. Det har vi fått bekreftet. Vi har også innhentet politidokumenter, lydopptak, videoopptak og andre relevante dokumenter, sier Ellen Eikeseth Mjøs, leder for Spesialenheten Vest-Norge.

– Betyr mye å få en grav å gå til

Det første tegnet på at noen hadde hoppet fra broen natt til 25. januar, var at ambulansepersonell kom over en jakke som lå ved gjerdet på broen. De kontaktet politiet, som sendte en patrulje til stedet.

Politiet avsluttet oppdraget uten å sette i gang søk i vannet under broen. Spørsmålet moren stiller seg, er om sønnen kunne ha vært reddet dersom politiet hadde håndtert saken annerledes den natten.

I stedet gikk det nesten to måneder før han ble funnet død.

– Det har selvsagt stor betydning for min klient at hun og de etterlatte får en grav å gå til, sier morens bistandsadvokat Bengt Waldow.

– Har aldri opplevd en reell alarm

Broen som forbinder Bergen og Askøy har i årevis vært åsted for selvmord og selvmordsforsøk, og frivillige og mannskaper innleid av Hordaland fylkeskommune har gått vakt for å unngå at folk skal hoppe i døden.

LES OGSÅ: Hundrevis i tog for sikrere bro

Men da Statens vegvesen i samarbeid med politiet og fylkeskommunen ved nyttår satte i gang kameraovervåkning som skulle utløses av bevegelse på utsiden av brogjerdene, ble patruljeringen avsluttet.

LES OGSÅ: Dette blir Norges første bru med tiltak mot sjølvmord

Sensorene som utløste alarmen og dermed ga politiet tilgang til direktebilder fra broen, var imidlertid så ømfintlige at dårlig vær kunne utløse alarmen flere ganger i minuttet. Dermed ble alarmsystemet skrudd av på politiets operasjonssentral.

– Jeg har personlig aldri opplevd at det var en reell hendelse når alarmen har blitt utløst, sier leder for Hordaland-politiets operasjonssentral, Preben Wallestad.

Venter på obduksjon

20-åringen som fredag ble funnet død, skulle ifølge vitneforklaringer på fest hos en kamerat om kvelden lørdag 24. januar.

Natt til søndag 25. januar ble jakken hans funnet på broen. Politiet kom stedet, men avsluttet oppdraget uten å igangsette søk. Og først over et døgn senere, mandag morgen, undersøkte politiet overvåkningsbildene, etter tips fra Securitas.

Morens bistandsadvokat Bengt Waldow sier han nå vil finne ut om sønnen kunne vært reddet hvis politiet ikke hadde deaktivert alarmen og fulgt med på direktebildene, satt i gang leteaksjon med en gang jakken ble funnet, eller sett på overvåkningsbildene raskere etter hendelsen.

– Det går klart frem på videoen at en mannsperson legger fra seg jakken og klatrer over rekkverket, sier Waldow.

Etter funnet fredag anmodet bistandsadvokaten straks obduksjon av liket.

– Jeg har fått opplyst at man kan overleve fallet fra broen og dø av drukning, og at det er godt håp om å avdekke dødsårsaken ved en obduksjon nå, sier Waldow.

Dødsårsaken er et sentralt element i anmeldelsen til Spesialenheten, som altså har forsikret seg om at det blir foretatt obduksjon.

– Hvis det viser seg at han døde av drukning, kunne han vært reddet etter hoppet, hvilket betyr at politiets manglende reaksjon på alarmen kan ha gitt fatale følger, sier Waldow.

Vegvesenet overtar overvåkningen

Grunnet alle feilutløsningene av alarmen, ble det nylig besluttet at vegvesenet skal ta over overvåkningen.

Beslutningen ble tatt i en møte mellom fylkeskommunen, politiet og Statens vegvesen, og innebærer at politiet får overført direktebildene til sin operasjonssentral først når en reell hendelse oppstår.

Det var fylkesordfører Tom-Christer Nilsen som innkalte til møtet.

– Bakgrunnen var medieoppslag om at politiet hadde slått av alarmen de fikk inn på sin vaktsentral. Dagen før vi skulle ha møtet, gjorde politiet det også klart at de ikke lenger ville ha ansvaret for alarmen, men ville at Statens vegvesen skulle følge med og gi dem beskjed ved reelle hendelser, sier Nilsen.

Konstituert politimester John Reidar Nilsen deltok på møtet.

– Formålet mitt var å sikre en ordning som avspeiler den enkelte etats rolle og ansvar. Det er ikke politiet sitt ansvar å overvåke veier, broer og andre anlegg, det er Statens vegvesen sitt, sier Nilsen.

– Hvordan endte da overvåkningen opp på operasjonssentralen til politiet?

– Det som initierte overvåkningen var en prosess mellom Statens vegvesen og den daværende lensmannen på Askøy. Jeg har forsøkt å gjenskape prosessen, men vi har ikke nok dokumentasjon på det, noe vi og vegvesenet må dele ansvaret for. Men det som er viktig nå, er at vi får en ordning som gjør at formålet ivaretas. Med en gang det er en reell alarm på Askøybrua, får vi overført direktebildene til oss, sier Nilsen.

Politimesteren: – Systemet var ikke tatt i bruk

Politimesteren peker altså på at det er vegvesenet som har det formelle ansvaret for overvåkningen, og sier at politiet ga beskjed om at de trengte opplæring i systemet før de kunne ta ansvar for alarmsystemet.

Han mener derfor det blir feil å gi politiet ansvaret for at hoppet natt til 25. januar ikke ble fanget opp.

– Da hendelsen inntraff, var ikke systemet tatt i bruk. Vi fikk beskjed fra Statens vegvesen om at systemet var teknisk oppe og gikk, men det var en forutsetning for oss at vi skulle gi brukeropplæring før systemet ble operativt tatt i bruk. I en periode ble systemet testet. Vi erfarte da at systemet gav et utall av feilmeldinger, sier Nilsen.

Dermed ble systemet slått av. Morens bistandsadvokat mener politiet da burde sikret broen med vektere eller i samarbeid med frivillige.

– På det tidspunktet vi avbrøt testperioden, hadde vi ikke tatt systemet i operativ bruk. Det har vi også kommunisert, svarer politimesteren.

– Forstår ikke hva slags opplæring det er snakk om

Morens bistandsadvokat stiller seg tvilende til politimesterens forklaring om opplæringsbehovet.

– Jeg forstår ikke hva slags opplæring det er snakk om. Systemet er svært enkelt å betjene, sier Waldow.

Han sier han har forståelse for at alarmen ble deaktivert hvis den til stadighet gav falske alarmer.

– Men jeg er da av den oppfatning at politiet burde besørget alternativ sikring, for eksempel ved å gi melding om at patruljeringen skulle gjenopptas, sier bistandsadvokaten.

Nå venter han og 20-åringens mor spent på om Spesialenheten starter formell etterforskning av Hordaland politidistrikt.

Lensmann: – Kan gi færre unødvendige utrykninger

Vegvesenet tar først over ansvaret for overvåkningen 1. juni. Inntil da har politiet ansvaret. Politimesteren sier at operatørene på operasjonssentralen nå vil få en «hurtigveiledning» som gjør at de vil kunne ta hånd om overvåkningen frem til vegvesenet overtar.

Ifølge fylkesordføreren skal man raskt kunne ordne systemet slik at man slipper mange falske alarmer.

Nåværende lensmann på Askøy, Helge Stave, er positivt innstilt til overvåkningen forgjengeren tok initiativ til.

Han fremhever at den gir politiet bedre informasjonsgrunnlag når noen står på utsiden av gjerdet, og gjør det første søket etter at noen har hoppet lettere.

– Vi får mange meldinger fra forbipasserende om folk som står på broen, som faktisk sjelden viser seg å være personer som har planer om å hoppe. Kameraene kan få ned antall unødvendige utrykninger, sier han.

– Gir trygghet for pårørende

Fylkesordfører Tom-Christer Nilsen mener det viktigste er at alarmen nå blir overvåket igjen.

– Det er viktig når noe skjer, men også som dokumentasjon etter at noe har skjedd, noe som gir trygghet både for politiet og pårørende, sier Nilsen.

Han medgir imidlertid at det trolig må mer til enn kameraovervåkning av broen for å unngå selvmord.

– Det er vanskelig å stoppe selvmord, og det er jo egentlig et bredere samfunnsmessig ansvar. Men hvis vi kan gi et bidrag, så må vi gjøre det, sier Nilsen.

Politikerne i Hordaland skal snart vurdere om de vil bygge høyere gjerder på Askøybroen, noe som vil gjøre det betydelig vanskeligere å hoppe fra broen.

– Det jobbes med en utredning fra Statens vegvesen, og det er ventet en konklusjon i løpet av en måned. Så må vi ha en vurdering av saken i fylkesadministrasjonen, før det kan komme opp til politisk behandling. Det skjer mest sannsynlig før sommeren, sier Nilsen.

– Et forbudt-skilt vil ikke hindre folk i hoppe

Politimester John Reidar Nilsen er ikke i tvil om at gjerder vil være mer effektivt enn alarm når det gjelder selvmordsforebygging.

– Hvis man vil forebygge og forhindre selvmord, så må man gjøre det på en annen måte enn med en alarm. For å si det banalt; et skilt der det står «Hopping fra broen forbudt» vil ikke hindre mennesker i å hoppe. Da må man gjøre tiltak som umuliggjør det fysisk, som for eksempel å bygge høyere gjerder.

– Hvordan ser du på politiets rolle i selvmordsforebygging?

– Politiet har et ansvar, men ikke et primæransvar, for å unngå at mennesker påfører seg selv skade. Politiet skal ved meldinger om slike hendelser rykke ut for å forsøke å få vedkommende til å avstå fra handlingen, om nødvendig ved bruk av makt. Men hvis samfunnet ser på maktbruk som den primære måten å hindre selvmord på, så bærer det helt galt av sted. Da må man mer inn og se på det helsemessige, sier Nilsen.

LES OGSÅ: Vil bruke millioner på å sikre bruer mot selvmord