Om to uker får kommunene et mye større ansvar for folks helse. Samhandlingsreformen handler både om desentralisering og om å legge større vekt på forebygging.
Dette er den største helsereformen på mange år, og mange har vært bekymret. Kritikken har kommet både fra faghold og fra kommunene selv: Endringene skjer for fort. Vi vet ikke hva reformen skal inneholde. Mange kommuner er for små. Det blir ulikt helsetilbud ut fra hvor man bor i landet. Det vil ikke være nok kompetanse. Det blir økt press for å få folk ut av sykehusene når kommunene må betale en del av regningen.
Trygg på at kommunene er godt forberedt
Men helseministeren er trygg på at kommunene er godt forberedt. Hun viser til en undersøkelse fra Kommunal Rapport hvor 90 prosent av kommunene svarer at de har apparat for å ta imot utskrivingsklare pasienter fra sykehus. 80 prosent er positivt innstilt til å samarbeide med andre for å etablere tilbudene de trenger.
– Det viser at kommunene har gjort en kjempejobb for å forberede seg. Det er mange som sitter i ventestilling der ute og er helt klare til å ta over, sier Anne-Grete Strøm-Erichsen til NTB.
Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete (Sp) er overbevist om at kommunene vil takle oppgaven.
– Nå tror jeg det er viktig at vi senker skuldrene. Kommunene må få bruke den tiden de trenger til å bygge opp tilbudet, i mellomtiden kan de kjøpe tjenester fra helseforetakene, sier hun.
Venter frisklivssatsing
Helseministeren venter likevel at det vil ta litt tid før en så stor reform får satt seg. Alt vil ikke være klappet og klart 1. januar.
– De store utfordringene framover er at dette jo er et stort lovverk med mange forskrifter. Det er mye å sette seg inn i, sier Strøm-Erichsen.
Hun håper at kommunene vil ha ambisjoner om å ta ut potensialet som reformen legger opp til.
– Det vil være å bruke kunnskapen om kommunen, å gi et enda bedre folkehelsetilbud og å bygge opp frisklivssentralene. Det er et rimelig, men svært viktig forebyggende tiltak, et lavterskeltiltak som virkelig treffer, sier hun.
Bekymring for psykisk helse
Helseministeren tror at samhandlingsreformen blir vesentlig for psykisk syke.
Foto: Henrik Sørensen / Scanpix DenmarkPsykisk helse og rusbehandling har vært et område av særlig bekymring fordi medfinansieringsmodellen gjelder somatiske lidelser. Norsk Psykologforening har tidligere i høst stilt spørsmål ved om psykiske helsetjenester fortsatt vil være en fattig fetter i kommunehelsetjenesten.
– Psykiske lidelser er en av de store folkesykdommene. Jeg tror samhandlingsreformen vil være helt vesentlig også for denne gruppen. Om du må over til et annet tilbud i spesialisthelsetjenesten, så skal du få hjelp til å komme dit, sier Strøm-Erichsen.
– Selv om dette ikke er med i finansieringsendringen, så er det
noe med hele tankemåten og organiseringen som jeg tror blir bra,
sier hun.
Mange vet ikke
Knapt to uker før helsereformen trer i kraft, er helseministeren ikke helt sikker på om det store flertallet av oss riktig vet hva samhandlingsreformen betyr. Kanskje er ordet litt teknisk? Kanskje er det økonomi og detaljer som virker avskrekkende?
– Det er nok mange som synes det er komplisert. Men da er det viktig å tenke på: Hva handler dette om? Jo, at vi lever lenger og at vi skal holde oss friske lenger. Vi skal forebygge sykdom. Og vi skal lære oss å leve med det, sier Strøm-Erichsen.
(NTB)