Hvert år serverer fabrikken i Arna 250 millioner porsjoner ferdigmat på norske middagsbord. Nå skal Toro rangere produktene sine etter høyt, middels, lavt og veldig lavt klimaavtrykk.
I sin lansering skriver Toro at matproduksjon er en stor kilde til utslipp av klimagasser.
– For å nå FNs 1,5 graders-mål må klimaavtrykket fra maten vi spiser halveres, skriver matgiganten.
UTFORDRER BRANSJEN: Supper og sauser fra Toro får et eget merke hvis de har lavt klimaavtrykk. Eieren Orkla håper hele bransjen følger etter.
Foto: Simon S. Brandseth / NRKØnsker bransjestandard
Produktene med lavt klimaavtrykk vil få et merke på pakningen. De mindre miljøvennlige produktene vil se ut som før. Orkla, som eier Toro, avviser at dette er å skjule noe for forbrukerne.
– Vi har tro på en positiv oppfordring til å velge klimavennlig, heller enn å rette pekefinger mot de produktene med et høyere klimaavtrykk, sier Johanne Kjuus, som er bærekraftsansvarlig i Orkla.
Hun legger til at informasjon om klimaavtrykket til alle Toros produkter vil være tilgjengelig på produsentens nettside.
MERKET: Det er ikke Toro selv som skal godkjenne merkingen. Ved hjelp av det uavhengige svenske forskningsinstituttet RISE, har Orkla, som eier Toro, gjort analysene og regnet over hvorvidt hvert enkelt produkt er grønt eller ikke.
Foto: TOROKjuus forklarer at målet er å gjøre det enklere for forbrukerne å velge miljøvennlig.
– Vi vet at 50 prosent av befolkningen ønsker å spise mer klimasmart, samtidig som 90 prosent sier de synes det er vanskelig å velge de rette produktene for å gjøre det.
Nå håper hun andre norske matprodusenter følger etter.
– Vi ønsker at denne typen merking skal bli en felles bransjestandard, og at vårt tiltak skal være en start på det.
– Et angrep på kjøttindustrien
Anders Bjartnes er redaktør i Energi og Klima, og for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Han er positiv til klimamerking, og tror dette er noe som vil bli vanlig i fremtiden.
– For at klimamerkingen skal ha en verdi, må du ha god oversikt over hele verdikjeden til en matvare. Det forutsetter kunnskap om klimaavtrykket til hver enkelt komponent i en vare, noe som er vanskelig, men fullt mulig, sier han.
MÅ GODKJENNES: – Det er viktig at eksterne fagfolk godkjenner merkingen. Det blir litt som en revisor som godkjenner et regnskap, sier Anders Bjartnes.
Foto: Astrid Rommetveit / NRKBjartnes tror bønder som produserer kjøtt, som har et generelt høyt klimaavtrykk, kan oppleve klimamerking av matvarer som en trussel.
– Uten at det sies direkte, oppfatter jeg merkingen som et angrep på kjøttproduksjonen, sier Bjartnes.
– En effektiv måte å spre informasjon
Mette Nygård Havre står bak nettsiden og instagram-profilen «spisoppmaten». Hun opplever daglig stort engasjement fra forbrukere som ønsker å velge klimavennlige matvarer.
– Jeg mener mat bør merkes bedre enn i dag. Det gjelder både merking av utslipp i forbindelse med produksjon, men også for håndtering av avfall og annen informasjon som kan forhindre matsvinn, sier Havre.
Havre trekker frem datomerking av meieriprodukter som et eksempel på effekten merking kan gi.
– Da melkekartongene fikk påskriften «Best før, men ikke dårlig etter» så vi at svinnet av melk ble redusert, sier hun.
