Tobias (56) sluttet som fastlege etter 20 år: – Alltid noe som må gjøres

– Arbeidshverdagen ble overveldende. Det var for mye arbeid utenom arbeidstid, sier Tobias Nieber (56).

Han jobbet som fastlege i over 20 år.

Dagene begynte med kontorarbeid før arbeidstid. Så tok han imot pasienter hele dagen. Noen ganger etterfulgt av vakt på legevakten.

Da nærmet det seg ofte midnatt før han kunne dra hjem.

Mangelen på vikarierer gjorde det vanskelig å koble ut. Selv da han hadde ferie, ble han sittende foran pc-en med e-konsultasjoner.

– Det er invaderende. At det alltid er noe som må gjøres.

Til slutt gikk det ikke lenger.

Har fått et bedre liv

Før sommeren bestemte han seg for å slutte som fastlege på Askøy.

Han elsket jobben. Kom godt overens med pasienter og kollegaer. Men mangelen på fritid veide til slutt tyngst på vektskålen.

– Jeg måtte ofte si nei til å gjøre ting med familien, fordi jeg ikke hadde overskudd, sier han.

I august startet han i ny jobb som overlege på Bergen legevakt.

Nå har han flere administrative oppgaver. Samtidig er som han er viktig støtte for legene som jobber på gulvet i akuttmottaket.

Når arbeidsdagen er slutt, kan han legge jobben bak seg.

– Som fastlege hadde jeg et godt liv. Nå har jeg et veldig godt liv.

– Trengs flere leger med kortere lister

Det siste året har det blitt flere innbyggere uten fastlege, ifølge Helsedirektoratet.

Nå mangler rundt 235.000 mennesker fastlege i Norge, viser tall fra Allmennlegeforeningen.

Leder Nils Kristian Klev i foreningen mener at det er et resultat av at fastlegeordningen ikke har blitt godt nok finansiert.

– Legene har fått stadig nye oppgaver, men man har likevel ikke økt bevilgningene til tjenesten. Det har gjort at fastlegene har fått altfor lange arbeidsdager.

Løsningen er å få ned arbeidsbelastningen, mener han.

– Da trengs det flere leger med kortere lister. Det er ikke mulig uten større bevilgninger til ordningen.

Hjelper pasientene uten fastlege

Rundt 10.000 innbyggere i Bergen står nå uten fastlege. Mange av dem oppsøker legevakten når de trenger helsehjelp.

Men legevakten skal bare behandle akutte, medisinske tilstander. Dermed er det innskrenket hva legene her kan gjøre for dem.

For Tobias Nieber gir det en liten bismak.

Som fastlege kunne han følge opp pasienter og se plager i sammenheng. På legevakten skal han bare hjelpe her og nå.

– Pasientene får dårligere behandling, fordi vi kan ikke følge dem opp. Det er trist å se at de ikke har en annen instans å henvende seg til.

Han mener at regjeringen har gjort for lite for å løse fastlegekrisen.

– Det nytter ikke at man henviser til at kraftfulle tiltak skal settes i gang om ett år eller to. Det må skje nå, sier han.

– Ingen quick fix

Statssekretær Ole Henrik Bjørkholt (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet sier at fastlegekrisen er regjeringens «aller fremste prioritet».

Han viser til at regjeringen har lovet å ta grep allerede i 2023.

– Dette er en situasjon som har utviklet seg over ti år. Den ble ikke tatt tak i da den var på lavbluss. Den fikk lov til å utvikle seg til en krise. Det finnes ingen quick fix. Det må gjøres mange grep over lang tid.

– Hvor raskt kan dere pumpe inn mer penger i fastlegeordningen?

– Statsbudsjettet kommer til å bli stramt og rettferdig. Men vi har lovet at vi skal styrke fastlegeordningen. Det kommer vi til å holde.