Hopp til innhold

Frikjent etter «korona-fest» i Bergen: Elden mener alle festbøter i Norge må vurderes

To kvinner som ble dømt til å betale festbøter i tingretten i fjor, er nå frikjent i lagmannsretten. Nå mener forsvarer John Christian Elden at påtalemyndigheten må tilbakebetale festbøter for hundretusener.

John Christian Elden

FORSVARER: John Christian Elden forsvarer en av kvinnene som nå er frikjent i lagmannsretten.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Natt til 15. november 2020 delte bergenspolitiet ut bøter for totalt 70.000 kroner, etter å ha kommet over en fest med 15 personer i Sandviken.

På dette tidsrommet var det ulovlig å være samlet flere enn fem personer i private hjem, ifølge Bergen kommune.

To kvinner på 34 og 28 år nektet å betale boten, og valgte heller å gå rettens vei.

Kvinnene ble i 2021 dømt til å betale bøtene, men anket dommen da de mente at kommunens forskrift om forbud mot private sammenkomster med mer enn fem personer, var ulovlig.

Nå slipper kvinnene likevel å betale bøtene.

Gulating lagmannsrett konkluderer med at forskriften «ikke var basert på en tilstrekkelig klar medisinskfaglig begrunnelse».

Det var Bergens Tidende som først omtalte saken.

Kommunal kriseledelse - prosjekt korona

KRISELEDELSE: Bergen kommune har etablert kriseledelse flere ganger under pandemien. Her fra kriseledelsen som var samla 27. mars 2020.

Foto: Katarina Lunde / Bergen kommune

– En kraftig vekker

John Christian Elden var forsvarer til en av kvinnene i saken.

Han mener at andre festbøter også må oppheves, dersom dommen blir stående.

– Dette bør være en kraftig vekker for politikerne som slåss om å være handlekraftige mer enn å se på gevinsten ved tiltakene. Det er grenser for hvilke restriksjoner som kan legges på borgerne uten faglig begrunnelse, skriver han i en tekstmelding til NRK.

Elden mener en tilsvarende vurdering må tas nasjonalt.

– Og for andre byer som må ha vedtatt antallsbegrensning i private hjem og selskaper. Er det ikke faglig grunnlag i én by, ligger andre like dårlig an. Det blir imidlertid en konkret vurdering.

Turisme i Norge

STRENGT: Svært strenge og inngripende tiltak ble innført i Bergen november 2020.

Foto: Marianne Løvland / NTB scanpix

Mange bøter

Det er delt ut festbøter for over 400.000 kroner i Bergen under koronapandemien.

En oversikt over koronabøter som politiet utarbeidet for NRK i juni 2021, viste at 27 personer hadde fått til sammen 155.000 kroner i bot for fire ulike fester i Bergen.

Etter NRK fikk denne oversikten, har politiet utstedt minst 29 bøter til. Etter fester 1. og 9. mai 2021 fikk til sammen 29 personer 10.000 kroner hver i bot.

– Alle bergensbøter må imidlertid oppheves om dommen blir stående, sier Elden.

Politiadvokat Øivind Rune Bjørkås, som er aktor i saken, opplyser at påtalemyndigheten tar dommen til etterretning og vil nå se grundig gjennom denne.

– Vi vil innen kort tid oversende saken til statsadvokaten med vår innstilling til en eventuell anke, så er det opp til statsadvokaten å ta stilling til ankespørsmålet. Om denne dommen vil få betydning for andre tilsvarende saker er for tidlig å si noe om før dommen er rettskraftig, skriver han i en e-post.

For snevert

Lagmannsretten mener det var «for snevert» av byrådet å basere den medisinskfaglige begrunnelsen på medisinsk fagsjef i kommunen, Trond Egil Hansens vurdering alene – og spesielt da det var en viss uenighet mellom ham og tidligere smittevernoverlege i Bergen, Karina Koller Løland.

Løland sa opp jobben som smittevernoverlege i november 2020.

– Det at kommunen ikke tok seg tid til å vurdere de innspillene det samfunnsmedisinske miljøet hadde, sier sitt om ledelseskulturen i Bergen kommune, sier Løland til BT.

Karina Koller Løland

SLUTTET: Karina Koller Løland sa i november 2020 opp stillingen som smittevernoverlege i kommunen.

Foto: Marit Hommedal / NTB

Byrådsleder Roger Valhammer sier til NRK at både byrådet, politiet og senere Bergen tingrett la til grunn at den medisinskfaglige anbefalingen var tilstrekkelig i forhold til kravene i smittevernloven.

Vi i byrådet fikk det vi opplevde som en klar medisinskfaglig vurdering og anbefaling om at 5-personers-regelen var det mest effektive grepet vi kunne ta, sier han.

Lagmannsretten mener nå at byrådet burde «sikret seg et bredere medisinskfaglig grunnlag for tiltaket, ved å i det minste involvere smittevernoverlegen og adressert den uenighet som forelå».

En annen ting lagmannsretten påpeker, er at den medisinske begrunnelsen for tiltaket fremstod for generell og at den i liten grad var basert på det konkrete smittebildet som forelå.

Lagmannsretten kom derfor til slutt frem til at det rettslige grunnlaget for foreleggene på det tidspunktet var ugyldig, og at kvinnene frifinnes.