Håpar ny nasjonal skredvarsling skal berge liv i norske fjell

Frikøyring i bratt terreng er blitt veldig populært i Norge, og med det aukar også faren for å bli teken av ras. Berre i fjor vinter omkom 13 personar i snøskred.

• LES OGSÅ: Verste snøskredvinteren på 25 år

Manglar skredvarsling

Men slik det er i dag finst det ikkje noko skikkeleg form for snøskredvarsling i Norge. Dermed er det vanskeleg for til dømes skifolk å vite kor farleg det er i fjellet der dei skal gå.

Meteorologisk institutt lager overordna varsel når snøskredfaren er som verst. Det alle håpar å få til er eit varslingssystem som er langt meir grundig og lokalt.

– Hensikta med ei slik skredvarsling er at det kan vere eit turplanleggingsverkty for dei som ferdast i fjellet, men at det og kan verke som ei varselklokke for beredskapsetatane, seier Markus Landrø i Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE).

• LES OGSÅ: - Snøskredvarsel vil redde liv
• LES OGSÅ: Fryktar ny dødsvinter

(Artikkelen held fram under biletet)

Skal levere testvarsel frå heile landet

Og det blir no jobba hardt for å få eit slikt system oppe å gå. Alt i fjor vinter var NVE i gang med ein pilotperiode, der dei testa ut regionale snøskredvarsel i fem område. Denne vinteren har ein teke endå eit steg vidare, no er det til saman 23 testområde som er med i prosjektet.

Det vil seie at NVE denne vinteren kan tilby skredvarsel for desse skredutsette områda to gonger i veka. Men NVE understrekar at dette er testvarsel, men at dette er ikkje fullverdige varsel enno.

Eit av desse områda er Indre Sogn. Her var skredobservatørane i dag på kurs for å lære seg meir om korleis dei skal vurdere snøen. Sjå video øvst i saka.

Får hjelp av lokalkjende folk

Over heile landet har NVE hanka inn eit handplukka observatørkorps som skal ut i fjellet for å gjere målingar. I sitt område skal dei ut for å gjere vurderingar i ei fjellside. Her skal dei ta snøprofilar og gjere vurderingar av snøforholda i terrenget.

– Personane som får denne jobben er folk som har kunnskap om korleis dei skal lese snøprofilar og korleis dei skal tolke dette, seier kommunikasjonsrådgjevar i NVE, Erik Due og legg til:

– Dette er folk som er vande med å ferdast i fjellet. Dei er dyktige fjellfolk med lang erfaring i å ferdast i vinterfjellet.

• LES OGSÅ: Bil tatt av snøskred på Vikafjellet
• LES OGSÅ: David (23) mista nesten livet – likevel er ikkje vegen farleg nok

Fleire store aktørar med i prosjektet

Målingane som blir gjort ute i dei forskjellige områda blir deretter sende til Snøskredvarslinga. Her er det Norges Geotekniske institutt, NGI og Meteorologisk institutt som saman utarbeider snøskredvarsla.

I tillegg til observasjonane frå snømålingane inngår også data frå vêrstasjonar og avanserte simuleringar med vêr- og snømodellar som bakgrunn for dei varsla som blir sende ut.

Varsla vil etter kvart blir publisert gjennom ei eiga teneste på YR.no. NVE vil også leggje ut meir detaljerte varsel på sine heimesider.

I tillegg til observatørkorpset til NVE får dei også inn observasjonar frå folk i til dømes Statens vegvesen, Jernbaneverket, Statens Naturoppsyn, kommunar og alpinanlegg.

• LES MEIR OM SNØSKRED PÅ YR.NO

(Artikkelen held fram under videoen)

Vil ha hjelp av deg

Men NVE vil også gjerne at folk flest som er i fjellet skal fortelje om det dei ser eller høyrer.

– Vi vil også at folk skal melde inn dersom dei ser at det har gått skred i eit område, eller om dei til dømes høyrer drønn i snødekket i nærleiken av der dei er, seier Due og viser til at dei er interessert i flest mogleg observasjonar frå fjellet.

Han oppmodar alle som går i fjellet om å bidra for å gje best moglege skredvarsel. Mellom anna kan folk rapportere om sprekkar i snøen, observasjonar i forhold til stabiliteten i snøen eller om kor mykje nysnø det har kome eller korleis vinden er i området.

• LES OGSÅ: 41 potensielle skredområde skal undersøkjast - kan ta mange år
• LES OGSÅ: 140 vil lære skredvarsling

Eit viktig utgangspunkt

Dei regionale snøskredvarsla som blir laga vil dekke eit større område. Difor er det viktig at folk forstår at det vil vere store variasjonar i skredfaren innanfor eit varslingsområde.

Dette er avhengig av til dømes om fjellsida står mot sør eller nord, om den står i solside eller skuggeside og vindforhold. Varsla vil vere generelle overordna varsel, så må folk sjølv gjere lokale vurderingar, presiserer Due.

– Folk kan ikkje berre bruke desse varsla blindt og fyke ut i snøen, dei må bruke dei med sunn fornuft og vurdere dei lokale forholda der dei ferdast, seier Due.

– Folk må ha ein viss kunnskap

Uansett vil varsla vere viktige som eit utgangspunkt for at folk kan gjere seg sine eigne vurderingar og avgjerder. I tillegg vil eit regional varsel fungerer som eit viktig grunnlag for å utarbeide meir spesifikke lokale varsel eller punktvarsel, for til dømes ei spesifikk fjellside eller dalføre, forklarar han.

– Det er viktig at folk som ferdast i fjellet om vinteren har ein viss kunnskap om skred, på den måten vil dei få mest mogleg ut av desse varsla, seier Due.

Viktig for å førebygge ulukker

Ein av dei som har jobba mykje med snøskred er Kjetil Brallien. Senioringeniøren ved NGI vert rekna som ein av dei fremste ekspertane på snøskred i Norge. Han er svært glad for at det nye varslingssystemet no er i ferd med å bli større og betre.

– Vi i NGI veit at skredvarsling og fokus på skred er nødvendig for å redusere skredulukker i Norge. Det er superbra at dei forskjellige fagpersonane og lokalkjende kan samarbeide om å dele informasjon for å førebygge ulukker, seier Brattlien til friluftsmagasinet Friflyt.

Han er samtidig oppteken av at folk vel å bruke varsla på rett måte. Med det meiner han at folk vel å bruke varsla til å ta riktige val i forhold til førehandsreglar om kor ein går på ski og korleis ein utstyrer seg for å vere tryggast mogleg.

– Det hjelp ikkje å vite at det er skredfare 3 i helga, dersom du køyrer på stader som er for bratte og der konsekvensane av eit skred blir for store og der kameratredninga ikkje er til stades, seier Brattliten til FriFlyt.