Hopp til innhold

Sykepleierne varslet over hundre ganger om underbemanning før Daniel (43) døde

HAUKELAND (NRK): Daniel Nicolai Guldberg utløste alarmen, men døde alene på akuttmottaket. 134 ganger i år har sykepleierne varslet ledelsen om at de har det for travelt.

Hans Fredrik Iversen, verneombud for sykepleierne på akuttmottaket på Haukeland

– VI ER FOR FÅ: Hans Fredrik Iversen har jobbet på akuttmottaket på Haukeland i tre og et halvt år, og er verneombud for sykepleierne. – Vi er ikke nok folk til å gjøre den jobben vi er satt til å gjøre, sier Iversen.

Foto: Simen Sundfjord Otterlei / NRK

– Du kan på en måte bare strekke strikken langt før den ryker. Og det var kanskje det som skjedde i dette tilfellet, sier Hans Fredrik Iversen.

Han er verneombud for sykepleierne på akuttmottaket ved Haukeland universitetssjukehus, og jobber for at kollegaene skal ha et godt arbeidsmiljø.

15. oktober ble Daniel Nicolai Guldberg (43) funnet død på et rom på mottaket. Retningslinjene sier at pasienter som ham hver halvtime skal undersøkes av en sykepleier.

Men da Daniel ble funnet død, hadde han ligget alene i halvannen time uten å få hjelp. Selv om han hadde utløst alarmen.

– Sykepleierne er kjempefortvilte, sier Karen-Anne Stordalen, foretakstillitsvalgt på Haukeland for Norsk Sykepleierforbund.

Daniel Nicolai Guldberg og Merethe Nilsen

SAMBOERE: Daniel Nicolai Guldberg (43) kom fra Oslo, men flyttet inn til Merethe Nilsen (44) på Sotra. De to rakk å være samboere i to år før han døde.

Foto: Privat

«En varslet katastrofe»

Verneombud Iversen har selv jobbet på akuttmottaket i tre og et halvt år. Han sier underbemanning har vært et problem i nesten hele denne perioden, og at det har blitt verre de to siste årene.

Lav bemanning har utsatt pasientene for økt risiko, ifølge fylkeslegen, som har intervjuet leger som kaller Daniels død en «varslet katastrofe».

Det var for få sykepleiere på jobb da 43-åringen ble funnet død, ifølge tilsynsrapporten. Men dagen var ikke uvanlig travel, underbemanning var normalsituasjonen.

Både leger og sykepleiere har gjennom mer enn to år varslet ledelsen om bemanningsproblemene og risikoen, uten at gode nok tiltak er iverksatt. Derfor er det ledelsen – ikke noen ansatte – som får kritikk av fylkeslegen, som også for første gang anbefaler politietterforskning.

Varsler nær tre ganger i uken i snitt

NRK har fått tilgang til ferske tall fra Haukelands interne rapporteringssystem Synergi. De viser tydelig hvordan sykepleierne på akuttmottaket har blitt stadig mer bekymrede for arbeidspresset:

  • Fra februar 2017 og ut fjoråret varslet de 49 ganger om avvik knyttet til bemanning og travelhet.
  • I 2018, t.o.m. november, er tilsvarende tall 134.
  • Det gir et snitt per måned på 4,4 i 2017 og 12,2 i 2018.

Antall avviksmeldinger til ledelsen om bemanning og travelhet er altså nesten tredoblet siden i fjor. Så langt i år har sykepleierne på akuttmottaket varslet om dette nær tre ganger i snitt (2,81) hver uke.

Godt over hundre av årets meldinger hadde kommet inn før 15. oktober, da Daniel døde. Men selv om ledelsen har gjort flere tiltak, har det også etter dette jevnlig blitt varslet om underbemanning.

– Sykepleierne skriver blant annet at de ikke føler de får gitt forsvarlig hjelp til pasientene, fordi de må forlate dem for å ta imot dårligere pasienter. De føler på egen utilstrekkelighet, fordi de ikke rekker over alt de skulle ønske de hadde fått gjort, sier verneombud Hans Fredrik Iversen.

Triagerom akuttmottaket Haukeland

AKUTTMOTTAKET: Dette er hovedbehandlingsrommet på akuttmottaket på Haukeland universitetssjukehus. Da Daniel Nicolai Guldberg (43) kom inn med brystsmerter, var rommet fullt, og han ble plassert alene på et tilstøtende enerom.

Foto: Helse Bergen

Har gjort flere tiltak

Økningen i avviksmeldinger betyr imidlertid ikke at situasjonen har blitt tre ganger verre, ifølge Iversen. I takt med økende frustrasjon over mangel på tilstrekkelige tiltak, har det blitt større fokus på å varsle.

– Man har jo håpet på at det skulle ordne seg. Men når ingenting skjer, og man etter to år hverken har tid til pasientene, eller til å gå på do eller spise maten sin, er det jo denne muligheten man har til å si ifra, sier foretakstillitsvalgt Karen-Anne Stordalen.

Fylkeslegen fastslår at Haukeland-direktør Eivind Hansen selv burde grepet inn tidligere.

Hansen har etter Daniels død varslet en omprioritering av 20 millioner kroner til styrket bemanning på akuttmottaket neste år, og opplyst at en ny, permanent vaktordning er like om hjørnet.

Han har medgitt at bemanningen burde vært økt tidligere, men Haukeland påpeker samtidig at flere midlertidige og andre permanente tiltak er innført:

Bemanningen på akuttmottaket er i år styrket med fire sykepleierårsverk, en sykepleier ekstra på vakt i helgene, og to ekstra leger. I tillegg har sykehuset ansatt sengeplasskoordinator, og innført kapasitetsmøter og rutiner for å tilkalle ekstra ressurser.

Eivind Hansen

ANSVAR: «Ansvaret for svikten blir lagt til administrerende direktør» (Eivind Hansen, bildet), sammen med ledelsen ved mottaksklinikken, hjerteavdelingen og medisinsk avdeling, het det i tilsynsrapporten fra fylkeslegen om Daniels død.

Foto: Henrik Hauken / NRK

– Vi er fortsatt for få sykepleiere

I tillegg til underbemanning, sier verneombud Iversen at manglende «flyt» av pasienter fra akuttmottaket til andre avdelinger er et problem.

– Etter at en pasient er undersøkt og kanskje behandlet hos oss, bruker vi ofte veldig mye tid og arbeid på å få pasienten videre til andre avdelinger, på grunn av kapasitetsmangel der. Når man da samtidig gjerne må ta seg av en ny pasient som er enda dårligere, blir den første pasienten liggende enda lenger og vente, illustrerer han.

I tillegg til avviksmeldingene om bemanning og travelhet, har sykepleierne så langt i år sendt 92 avviksmeldinger om dårlig pasientflyt mellom akuttmottaket og andre avdelinger. Tallet fra februar til desember i fjor var 21.

Iversen sier det er bra at ledelsen har ansatt noen flere sykepleiere, og gjort andre tiltak.

– Men de ansatte rapporterer fortsatt om at vi er for få folk. Alt i alt har vi fortsatt for mange pasienter å ta hånd om, slik situasjonen er i dag, sier han.

Klinikksjef: – Har satt inn tiltak etter meldingene

Haukeland ønsker å svare skriftlig i denne saken. Direktøren for mottaksklinikken, Anne Taule, skriver i en e-post til NRK at det er bra at klinikken får en «stadig bedre meldekultur».

Hun sier arbeidsmiljøutvalget i sine møter gjennomgår avviksmeldingene som omhandler helse, miljø og sikkerhet.

«Da vi registrerte at det var flere meldinger knyttet til bemanning satt vi inn tiltak for å møte dette», skriver Taule, og sikter blant annet til de fire ekstra sykepleierårsverkene.

Det er også innført rutiner for samarbeid mellom de ulike enhetene i mottaksklinikken ved ressursmangel ett sted.

Anne Taule, klinikkdirektør akuttmottaket Haukeland universitetssjukehus

– VI ER LEI OSS: – Dette skulle ikke skjedd. Vi er lei oss for at vi ikke klarte å gi pasienten den behandlingen han skulle hatt, sa Anne Taule, leder for mottaksklinikken og ansvarlig for akuttmottaket, da Haukeland fikk fylkeslegens endelige rapport.

Foto: Marit Stensby / NRK

Færre pasientgrupper enn før

Mottaksklinikken ble åpnet i 2016, og akuttmottaket ble da lagt innunder denne. Verneombud Iversen sier denne omleggingen i seg selv ikke har slått negativt ut.

Heller tvert imot, fordi mottaksklinikkens utredningsmottak har tatt unna for noe av pasientveksten. Selv om pasienttallet på akuttmottaket likevel er svakt økende, påpeker Taule at akuttmottaket nå tar hånd om færre pasientgrupper enn tidligere.

Men klinikkdirektøren sier de fortsatt jobber med å finne løsninger for å få flyttet pasienter til andre avdelinger raskt nok etter behandling på akuttmottaket.

Både dette arbeidet og arbeidet med ny vaktordning «vil bli ferdigstilt om kort tid», skriver Taule.

Tilbakemeldingene er at dette er utrolig slitsomt og frustrerende.

Karen-Anne Stordalen, foretakstillitsvalgt i sykepleierforbundet

Lover flere sykepleiere i 2019

Klinikkdirektøren sier de samarbeider «godt og tett med de tillitsvalgte og vernetjenesten om arbeidsmiljøet», og at det ikke skal være slik at ansatte ikke rekker å gå på toalettet og spise lunsj.

At sykepleierne ikke føler de får gitt pasientene forsvarlig hjelp, «er en situasjon vi selvsagt ikke kan ha», skriver Taule, og påpeker at ledelsen har styrket sykepleie- og legeressursene, og ser på hvordan pasientflyten kan bedres.

«Dette for å redusere belastningen og samtidighetskonflikter», skriver klinikkdirektøren, som etter sykehussjefens omprioritering i neste års budsjett altså får 20 millioner ekstra å rutte med.

De skal blant annet gå til å skaffe verneombud Hans Fredrik Iversen og de andre sykepleierne flere kollegaer, lover hun. Pengene skal fordeles mellom ulike vaktlag av leger og sykepleiere, opplyser Haukeland.

«Jeg vil understreke at vi har veldig flinke og kompetente medarbeidere og at det skal settes inn ekstra ressurser», skriver Taule.

– Flere pasienter, færre dør

Etter hendelsen med Daniel Nicolai Guldberg (43) ønsker Haukeland også å understreke at det generelt ikke har blitt farligere å være pasient på akuttmottaket de siste årene, heller motsatt.

I 2013 innførte akuttmottaket «triageringssystemet» SATS, der pasienter ved ankomst kategoriseres etter hastegrad, fra «grønn» (lavest) til «rød» (høyest).

Tallene viser at det har vært en liten økning i antall pasienter som kommer til akuttmottaket, og en liten økning i gjennomsnittlig hastegrad. Samtidig har det vært en nedgang på noen prosentpoeng i tallet på pasienter som dør.

«Dette er viktige fakta, som vi er opptatte av at kommer fram», skriver klinikkdirektør Anne Taule.

Hun tror nedgangen kan ha sammenheng med at SATS-systemet gjør det lettere å identifisere hvilke pasienter som er sykest og først trenger hjelp.

– Utrolig slitsomt og frustrerende

Vanligvis har akuttmottaket 12-14 sykepleiere på vakt, ifølge fylkeslegens tilsynsrapport. Da Daniel Nicolai Guldberg døde, var det 12, fordi to var syke, opplyser Taule.

Verneombud Iversen sier de i tillegg til flere sykepleiere, ønsker større satsing på kompetanse fra ledelsen. Dette sier Taule de skal sørge for ved å utdanne flere akuttmedisinske sykepleiere, og tilby videreutdanning.

At bemanningen over tid har vært for lav, har gått utover pasientene, fastslår foretakstillitsvalgt Karen-Anne Stordalen.

– Pasientene må vente, og de må vente lenge, og det er jo ikke ønskelig i det hele tatt. Det sier seg selv at uheldige ting kan skje når det er travelt og tøft, sier Stordalen.

Hun sier sykepleierne likevel prøver å gjøre det beste ut av situasjonen.

– Tilbakemeldingene er at dette er utrolig slitsomt og frustrerende. Det er meget dyktige sykepleiere som jobber der, som føler de ikke får gjort faglig godt nok arbeid, sier Stordalen.

Onsdag skal sykehussjef Eivind Hansen orientere om Daniels dødsfall i Helse Bergens styremøte. Han skal også fortelle styret om utviklingen i antall årsverk på mottaksklinikken, og presentere tiltakene de har innført og planlegger.