Hopp til innhold

Får meldinger fra irriterte sykepleiere – mener de havner i skyggen av streiken

Sykepleierforbundet sine medlemmer reagerer på at lærerne har fått for «stor plass». Nå vil sykepleierne bli mer synlige i streiken.

UNIO i streik. Streik i Markens gate i Kristiansand.

I SKYGGEN: Rundt 6000 lærere og 600 sykepleiere er tatt ut i streik. Sykepleierforbundet sier at det er irritasjon blant sykepleierne som frykter at mange ikke har fått med seg at de streiker.

Foto: Hans Erik Weiby / NRK

– Av noen blir dette misforstått som en «lærerstreik». Det reagerer noen av medlemmene våre på, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

For det er ikke bare lærere som er i streik.

Etter at den store Unio-streiken startet torsdag er det nemlig flere andre yrkesgrupper som har lagt ned arbeidet:

  • Sykepleiere
  • Barnehageansatte
  • Helsearbeidere
  • Bibilotekarer

Og noen av dem føler seg nå litt glemt når streiken får oppmerksomhet.

Totalt ble 7390 medlemmer tatt ut i streik torsdag. Rundt 6000 av dem er lærere, mens 600 av er sykepleiere.

– Irritasjon blant sykepleierne

Forbundslederen peker på at det er vanskelig å ta ut sykepleiere i streik, fordi de er «uunnværlige».

Derfor ble flest lærere tatt ut i første streikeuttak. Av samme grunn mener hun at er streikevåpenet vanskelig å benytte for sykepleierne.

– Vår jobb er knyttet til liv og helse. Det er ikke mulig for oss å ramme en bedrift, vi rammer pasientene.

Flere sykepleiere har reagert på at deres sak drukner i dekningen av lærerens steik.

– Jeg har fått mange henvendelser om at det er irritasjon både blant sykepleierne i streik og sykepleiere som støtter streiken.

Forbundslederen og forbundet selv mener det er naturlig når streikeuttaket har vært som det har vært.

Lill Sverresdatter Larsen

IRRITASJON: Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund (NSF) har fått mange flere henvendelser fra sykepleiere, som opplever at mange ikke har fått med seg at sykepleierne streiker.

Foto: SUNNIVA TONSBERG GASKI / SUNNIVA TONSBERG GASKI

Sykepleier: – Var helt nødt

Neste uke trappes streiken opp. Da tas 13.379 medlemmer ut i streik over hele landet. Da kan det ble streik også på sykehusene.

Tre sykepleiere kledd i refleksvest sitter samlet rundt et bord på Torgallmenningen i Bergen.

Så langt har mange gått forbi og gitt dem en «tommel opp».

De forteller at det er stor streikevilje blant deres kollegaer, selv om de står midt i en pandemi.

– Det er aldri hyggelig å gå i streik og tenke på at det kan ramme en tredje part, men denne gangen var vi helt nødt til det, sier sykepleier Hege Ringe.

Hun mener at det siste året har vist hvor viktige sykepleiere er i kommunene. Derfor er det spesielt viktig for dem å streike i år.

Sykepleier Linda Pedersen kjenner seg ikke igjen i irritasjonen som forbundslederen har merket seg.

Hun er opptatt av at Unio-medlemmene står sammen i streiken.

– De andre yrkesgrupper som står i streik nå er like viktige som oss, sier hun.

Sykepleierforbundet streiker

STOR VILJE: Sykepleierne Linda Pedersen (t.v.), Hege Rinke og Angelie Moore streiker på Torgallmenningen i Bergen. Flere har gitt dem en «tommel opp» på vei fordi dem.

Foto: Synne Lykkebø Hafsaas / NRK

– Viktigere å rekruttere sykepleiere

Mangelen på sykepleiere har eskalert bare det siste året. Det mangler nå 5350 sykepleiere, viser bedriftsundersøkelsen fra Nav.

Fylkesleder Reidun Stavland i NSF Vestland mener at lønnen til sykepleierne må økes for å rekruttere og beholde sykepleierne i yrket.

Hun peker på behovet for sykepleiere vil øke fremover, fordi det blir flere eldre, spesielt i distriktene.

– Det betyr at det vil være få igjen til å ta seg av de eldre i de små bygdene rundt omkring. Så vi må prøve å gjøre noe for å sikre oss mot en katastrofal situasjon.

Streikeledelsen i Utdanningsforbundet kommenterer saken slik overfor NRK:

– Vi opplever at vi står godt sammen og at Uniofellesskapet er sterkt. Unio-streiken omfatter mer enn lærere og sykepleiere. Vi er et stort lag som gir befolkningen uunnværlige tjenester¸ sier streikeleder Steffen Handal i Utdanningsforbundet.

NRK forklarer

Lønnsoppgjør på 1, 2, 3

Lønnsoppgjør på 1, 2, 3

Først og fremst - hvorfor skal jeg bry meg?

Hvis du er en arbeidstaker som får lønn, bestemmes hvor mye du skal tjene i lønnsoppgjøret. Hvis du er en arbeidsgiver som betaler lønn til ansatte, så bestemmes deler av utgiftene dine i året som kommer, i lønnsoppgjøret. Derfor er lønnsoppgjøret viktig for de aller fleste nordmenn. 

Lønnsoppgjør på 1, 2, 3

Hva er et mellomoppgjør, og hvorfor er det annerledes enn hovedoppgjøret?

I partallsårene er det hovedoppgjør. Da forhandler partene om tariffavtalen, og andre bestemmelser, som arbeidsgivere og arbeidstakere må forholde seg til. En tariffavtale varer i to år.

 

I oddetallsårene har organisasjonene derfor mellomoppgjør - og forhandler bare om lønnen det året. I begge lønnsoppgjørene er det lov å bruke streik og lockout som virkemidler i forhandlingene. 

Lønnsoppgjør på 1, 2, 3

Hva skjer i lønnsoppgjøret?

I et lønnsoppgjør forhandler partene som representerer arbeidsgiverne, og partene som representerer arbeidstakerne, om hvilken lønn arbeidstakerne skal få det året. De to største organisasjonene som forhandler, er arbeidstakernes organisasjon LO, og arbeidsgivernes organisasjon NHO.

 

Hvis ikke partene klarer å bli enige, må de gå i mekling hos Riksmekleren. Her får de en frist til å finne en løsning på forhandlingene. Men de kan forhandle på overtid, hvis de trenger det. 

Lønnsoppgjør på 1, 2, 3

Hva er et nulloppgjør?

I et nulloppgjør stiger lønnen like mye som prisene. Da får man verken mer eller mindre penger å rutte med i året som kommer. Hvis lønnsveksten er høyere enn prisveksten, blir varer og tjenester billigere i forhold til lønnen. Da øker kjøpekraften din. Hvis lønnsveksten blir lavere enn prisveksten, blir varer og tjenester dyrere i forhold til lønnen. Da blir kjøpekraften din svakere.

Lønnsoppgjør på 1, 2, 3

Hva er frontfagmodellen?

I 1966 ble det bestemt at lønnsveksten ikke kan være større enn det norske bedrifter som er utsatt for konkurranse fra utlandet tåler. Derfor mener man at disse næringene bør forhandle om lønn først, og legge rammene for lønnsveksten i andre næringer.

 

Tanken er at dersom andre næringer forhandler om lønn først, og lønnen øker mer enn de konkurranseutsatte næringene tåler, legger det press på forhandlingene i de såkalte frontfagene. Frontfaget har tradisjonelt bestått av industribedrifter som handler med utlandet.

 

I årets lønnsoppgjør var organisasjonene LO, YS og NHO først ut. Partene ble enige etter mekling på overtid. 

Lønnsoppgjør på 1, 2, 3

Hva er den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret?

Den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret regner ut de totale kostnadene for den nye tariffavtalen som har blitt fremforhandlet. I tillegg til lønnstillegg, kan det innebære kostnaden av ekstra feriedager, og annet som innebærer en kostnad for arbeidsgiver. 

Lønnsoppgjør på 1, 2, 3

Hva er lønnsoverheng?

Lønnsoverhenget er en beregning som beskriver hvor mye høyere lønnen din mot slutten av året er enn hva lønnen din var i gjennomsnitt hele året. Hvis du for eksempel tjente 111 kroner i timen gjennomsnitt i et år, men 115 kroner i timen i desember, får du et lønnsoverheng på 3,6 prosent.

 

Grunnen til at man regner ut dette, er for å finne ut av hva lønnsveksten vil bli fra et år til det neste. Lønnsoverhenget brukes når man skal bestemme den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret.