Etter flere års sykdom og åtte måneders innleggelse på Sandviken sykehus i Bergen, ble Hilde Silden Johannessen 18. august 2013 funnet livløs på pasientrommet sitt med tøyremser rundt halsen. Få timer senere ble 19-åringen erklært død.
Etter at NRK fortalte Hildes historie, satte helseminister Bent Høie fortgang i arbeidet med å få på plass et nytt kartleggingssystem for selvmord i psykiatrien.
Politiet startet også etterforskning av dødsfallet, etter at Hildes pårørende anmeldte Sandviken sykehus. Foreldrene mener blant annet at personalet ved sykehuset brukte for lang tid før de så til datteren i minuttene før hun påførte seg selv de fatale skadene.
– Foreldrene er fortvilte, og ikke helt fornøyde med svarene de har fått, sa politiadvokat Trond Eide da etterforskningen ble igangsatt.
Etter å ha gått gjennom de omfattende dokumentene fra Sandviken, har politiet nå henlagt saken, opplyser Eide til NRK.
HISTORIEN OM HILDE:
– Prøvde så godt vi kunne å hjelpe henne
Politiet slår fast at intet straffbart forhold er bevist. Dermed konkluderer de på samme måte som fylkeslegen, med at ansatte ved Sandviken sykehus ikke utviste grov uforstand i tjenesten da 19-åringen døde.
– Vi er glade for at politiet ikke har funnet noe straffbart. Det er også i tråd med uttalelsene fra fylkeslegen og Pasientskadenemnda i saken, sier avdelingsoverlege ved Sandviken sykehus, Rune Andreas Kroken.
Overlegen sier saken har vært en tung belastning for de ansatte på avdelingen.
– Dette var en ung jente med omfattende vansker, og vi arbeidet så godt vi kunne med å hjelpe henne, sier Kroken.
– Andre må slippe å oppleve det samme
Hildes foreldre har innklaget henleggelsen til statsadvokaten. De mener journalnotatene fra sykehuset er så mangelfulle at saken ikke kan regnes for tilstrekkelig opplyst på bakgrunn av disse.
«Jeg er fullstendig klar over at jeg aldri vil få min datter igjen, men mener at det er av største betydning at saken blir løst, slik at denne praksisen som jeg mener er feil og lovstridig ikke får fortsette, og være med på å sette andres liv i fare», skriver Hildes mor, Randi Elice Johannessen, i brevet.
Hvis statsadvokaten tar klagen til følge, kan saken bli tatt opp til ny etterforskning. Foreldrene har også klaget Fylkeslegen i Hordalands saksbehandling, der det ikke ble hentet inn sakkyndigrapport, inn til Sivilombudsmannen, uten å få medhold.
De har også kontaktet stortingspolitikere i helse- og omsorgskomiteen for å sette fokus på saken.
– Det er to ting som er viktige for oss: At vi av hensyn til Hilde prøver alle muligheter for å få saken best mulig belyst, og å prøve å bidra til endringer, slik at andre slipper å oppleve det samme som oss, sier Hildes mor til NRK.
– Hjelpes best utenfor døgnavdeling
Avdelingsoverlege Rune Andreas Kroken forteller at praksisen for behandling av pasienter med Hildes sykdomsbilde, den siste tiden har vært i endring.
– Som det kom frem i saken deres i fjor, er pasienter som lider av psykoser og personlighetsproblemer, og som også utøver selvskading, blant de aller vanskeligste å behandle. Vi er veldig opptatte av denne problemstillingen, og jobber kontinuerlig med å lage et best mulig opplegg for pasienter som har disse sammensatte symptomene, sier Kroken.
LES OGSÅ:
Helsevesenet ser nå i stadig større grad at det er mulig å gi god behandling for denne typen sammensatte lidelser uten å bruke lange innleggelser på en døgnavdeling av typen Hilde bodde på.
– Standardbehandlingen har vært innleggelse på døgnavdeling når det begynner å avtegne seg en grad av psykose hos disse pasientene. Men erfaringer vi og andre sykehus har gjort, ikke bare i denne saken, tyder på at det sannsynligvis er bedre på sikt at de i minst mulig grad er innlagt som døgnpasienter, og at de generelt sett hjelpes best gjennom poliklinisk behandling. Det er viktig å om mulig fortsette kontakten med hjemmemiljø, og skole eller jobb, fordi behandlingen oftest må går over flere år, sier Kroken.
BAKGRUNN: