Hopp til innhold

Svenske Jonathan (21) flyttet til Norge i går – i dag gikk han seg vill og måtte reddes

– Jeg sto i et kvarter og skrek, før jeg skjønte at ingen hørte det.

Jonathan Eidering Grimevatnet

BLE REDDET: Jonathan Eidering flyttet til Norge i går. I dag tok han dette bildet på turen han til slutt måtte reddes fra. – Jeg skjønner det hvis folk ler av meg, sier han.

Foto: Privat / Åge Algerøy / NRK

Klokken 19.18 fikk brannvesenet melding om at en mann satt fast i terrenget ved Grimevatnet i Fana i Bergen. Hovedredningssentralen ledet aksjonen. Politiet rykket ut med flere patruljer, og brannvesenet rykket ut med klatrere og gummibåt.

Det ble kullsvart. Jeg la meg ned på en stein og funderte på hva jeg skulle gjøre.

Jonathan Eidering

Redningsmannskapene tok oppstilling ved Grimen Camping. På motsatt side av vannet satt Jonathan Eidering (21) og blinket med en lommelykt.

– Det er en person som har vært på tur, og ikke finner stien tilbake, sa vaktkommandør Jan Ove Haga ved 110-sentralen i Hordaland til NRK ved 19.30-tiden.

Turen startet vel seks timer tidligere for svenske Jonathan Eidering, som flyttet til Bergen på tirsdag.

– Det var min andre dag i Norge, og jeg tenkte jeg skulle på tur, for det er jo veldig fint her. Det er et stort fjell rett ved der jeg bor, og jeg bestemte meg for å gå opp på det. Men det var et vann i veien, så jeg måtte gå rundt. Det var ikke noen sti der, men jeg kom meg opp. Jeg satt en stund på toppen. Det var fint, forteller Eidering.

«Shit, nå er det best å løpe»

Bratland camping

REDNINGSAKSJON: Politi og brannvesen tok oppstilling ved Grimen camping etter meldingen kom.

Foto: Åge Algerøy / NRK

Da han skulle gå tilbake, ville han fortsette videre i stedet for å snu, fordi den veien han hadde gått var så lang.

– Jeg hadde lite batteri på telefonen, og nå så jeg at den hadde slått seg av. Det begynte å bli mørkt, og jeg tenkte «shit, nå er det best å løpe», forteller 21-åringen.

Uten sti, og i stadig mørkere terreng, forsto han etter hvert at han ikke ville klare å komme seg ned fra fjellet på egen hånd.

– Jeg tenkte «dette kommer ikke til å gå». Så begynte jeg å be til Gud. Det ble kullsvart. Jeg la meg ned på en stein og funderte på hva jeg skulle gjøre, forteller han.

Han så ned mot veien, Grimesvingene, og bestemte seg for å gå ned mot lysene.

– Jeg skled ned på steinene, og fikk ganske mange sår på leggene. Det var bratt, forteller Jonathan.

Tok aerobic-øvelser for å holde varmen

Ved vannkanten begynte han å rope på hjelp.

Han mente jeg kunne svømme over vannet, men jeg var våt og kald og vannet var jo svinkaldt.

Jonathan Eidering

– Jeg syntes jeg så noen, og sto i et kvarter og skrek, før jeg skjønte at ingen hørte det. Det var jo ganske langt over vannet, og mange biler som kjørte der. Men så kom jeg på at mobilen kanskje hadde slått seg av fordi det var kaldt, og ikke på grunn av batteriet. Så da begynte jeg å varme den på magen.

Etter en stund fikk han liv i mobiltelefonen.

– Da tenkte jeg at jeg var reddet, selv om jeg hadde veldig lite batteri, og ringte en kamerat. Han mente jeg kunne svømme over vannet, men jeg var våt og kald, og vannet var jo svinekaldt. Så vi bestemte oss for at han skulle ringe politiet.

Eidering hadde med seg GPS, og da politiet ringte ham etter å ha snakket med kameraten, kunne han oppgi nøyaktige koordinater. En halvtime senere så han at redningen var på vei.

– Jeg tok aerobic-øvelser for å holde varmen. Etter en stund så jeg noen blålys og en båt på en tilhenger på andre siden av vannet, forteller 21-åringen.

Redningsmannskapene la båten på vannet. Samtidig rettet de en lyskaster over vannet, og Jonathan hørte rop fra andre siden da lyset traff ham.

– Da skjønte jeg at jeg var reddet, sier han.

– Jeg kunne ha dødd

Redningsaksjon i Grimevatnet

RYKKET UT MED BÅT: Brannvesenet tok med seg båt for å redde Jonathan.

Foto: Åge Algerøy / NRK

De to brannmennene i båten navigerte mot stedet etter blinkene fra Jonathans lommelykt, og brukte kun få minutter på å komme frem og få ham med seg.

– Jeg tenkte på hva som ville skje hvis jeg hadde sovnet i skogen. Jeg kunne dødd. Samtidig var det komisk, for dette er veldig typisk meg. Andre dagen i Norge, liksom, og så skjer dette, ler 21-åringen.

– Jeg skjønner det hvis folk ler av meg, sier han.

Når han kom i land sto det rundt 15 personer og ventet på ham.

– Brannmennene på båten tullet litt med meg, men var veldig snille. Da jeg kom i land, lurte politiet på om jeg skulle på tur i morgen. Da bare lo jeg.

Etter at redningsmannskapene hadde konstatert at han var i fin form, eskorterte politiet 21-åringen hjem til leiligheten i Helldal.

– Nå har jeg fått i meg litt mat, og tatt meg en varm dusj. Det ble jo en lang tur. Jeg gikk ut i 13-tiden, og var tilbake i 21-tiden, sier han.

Brannvesenet: – Snakk med kjentfolk

Jonathan flyttet altså fra Sverige til Norge i går, etter å ha fått seg jobb i Bergen. Det ble en meget dramatisk start på oppholdet for 21-åringen.

Vi må utføre oppdraget vårt. Selv om han føler det litt pinlig.

Vaktkommandør Arne Rikstad ved 110-sentralen

Mens politiet anbefaler Jonathan å holde seg hjemme i morgen, henter brannvesenet frem fjellvettreglene.

– Neste gang bør han gjerne snakke med kjentfolk først, sier vaktkommandør Arne Rikstad ved 110-sentralen.

Han klandrer ikke Jonathan for å ha utløst redningsaksjonen.

– Dette var en vanlig aksjon for oss, og vi må utføre oppdraget vårt. Selv om han føler det litt pinlig, sier Rikstad.

Grimevatnet