– Påstander om at «det lønner seg å være syk» er å sparke på folk med helseplager

Nav ønsker debatt om kutt i sykepengene, men blir bare hørt av Frp og Venstre. SV raser i stedet mot Nav-direktørene. – De burde bruke kreftene på å gi folk hjelpen de skal ha, sier Kirsti Bergstø.

Kirsti Bergstø, SV

VIL VERNE SYKELØNNSORDNINGEN: – Utspill som direkte eller indirekte anklager folk for å misbruke ordningen med påstander om at «det lønner seg å være syk i Norge» sparker både på folk som har det helsemessig krevende og legers faglige vurderinger, sier Kirsti Bergstø (SV).

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Like før jul fortalte NRK at nye Nav-tall viser at det gjennom oljekrisen har vært en kraftig økning av menn på Sør- og Vestlandet som mottar sykepenger i tolv måneder. Å være sykmeldt i et år kan gi over 200.000 kroner mer enn å være arbeidsledig i den samme perioden.

Ekspertene mener systemet er urettferdig, og Nav går langt i å si at de er enig. Det liker SV dårlig.

– Jeg reagerte da jeg så utspillet fra Nav. Et godt betalt direktørsjikt i velferdsstaten burde heller bruke kreftene på å sørge for at folk får hjelpen de skal ha, fremfor å starte offentlige debatter som bidrar til å undergrave velferdsordninger, sier Kirsti Bergstø.

– Burde være mer like utbetalinger

Nav-direktøren i Hordaland sa i desember til NRK at forskjellen på over 200.000 kroner burde vært utjevnet, «slik at det ikke lønner seg å sykmelde seg».

– Vi vet at det å redusere satsene på sykepenger, og det å gi arbeidsgiver noe større ansvar for finansieringen, er ting som virker, sa kunnskapsdirektøren i Nav, Yngvar Åsholt.

Fordi Nav skal bygge et nytt IKT-system for utbetaling av sykepenger, etterlyste Åsholt debatt om hvordan ordningen skal være i fremtiden, og foreslo å sette ned et eller flere utvalg for å vurdere sykelønnsordningen.

Åsholt pekte imidlertid på at sykelønnsordningen er en svært politisk betent sak. Og etter at NRK har tatt runden med de ulike partienes ledende arbeids- og sosialpolitikere, tyder lite på at Nav får viljen sin med det første.

– Sykelønnsordningen er utsatt for stadige angrep fra ulike hold. Utspill som direkte eller indirekte anklager folk for å misbruke ordningen med påstander om at «det lønner seg å være syk i Norge» sparker både på folk som har det helsemessig krevende og legers faglige vurderinger. Det er ikke slik at folk sykemelder seg, det er legen som sykemelder, sier Bergstø i SV.

Yngvar Åsholt

Kunnskapsdirektør i Nav, Yngvar Åsholt.

Foto: NAV

Nav-direktør: – Viktig med offentlig debatt

IA-avtalen binder Regjeringen til å holde fast på dagens sykelønnsordning ut 2018, og arbeidsminister Anniken Hauglie (H) sier de ikke vil ta initiativ til å endre den. Bergstø mener Nav burde gå direkte til Hauglie med tall, dokumentasjon og forslag til løsninger dersom de mener dagens ordning har svakheter, og ikke prosessere saken i media.

Nav-direktør Yngvar Åsholt mener SV bommer med kritikken, og sier det er viktig med debatt om velferdsordningene og formidling av kunnskap om dem.

– Hvilke velferdsordninger vi har og hvordan disse skal utformes er viktig for både enkeltmennesker og for samfunnet. Derfor er det også viktig at ordningene jevnlig debatteres og diskuteres i offentligheten. I Nav har vi et ansvar for å sikre at de som bruker velferdsordningene får det de har krav på, og vi har et ansvar for å formidle kunnskap om hvordan ordningene fungerer. Dette gjelder også for sykepenger, sier Åsholt, som understreker at det er opp til politikerne om sykelønnsordningen skal endres.

Bergstø reagerer også på tidligere ekspertutvalgsleder Arnstein Mykletuns uttalelse «vi har dessverre et velferdssystem som rett og slett er mer sjenerøst hvis man kan skylde på helsen i stedet for arbeidsmarkedet for at man ikke er i jobb».

– Man kan like gjerne snu på det og spørre om det er rimelig å straffe folk økonomisk for at de blir syke, sier SVs representant i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

Dag Terje Andersen

Dag Terje Andersen (Ap)

Foto: Nesvold, Jon Olav / NTB scanpix

Ap: – Sykmelding ikke et alternativ til arbeidsledighet

Dagens system fungerer slik at en som blir sykmeldt dagen før bedriften nedbemanner, kan motta over 200.000 kroner mer i løpet av et år enn kollegaen som ikke sykmelder seg, men også mister jobben.

Ap og Sp er som SV likevel tydelige på at dagens ordning bør videreføres, og mener det ikke er behov for nye utredninger og debatter om kutt i sykepengene.

– Vi vil ikke endre sykelønnsordningen. Sykemelding er ikke et alternativ til å være arbeidsledig, men en sikring for inntekt når man på grunn av sykdom er forhindret fra å kunne møte på jobben, sier Dag Terje Andersen (Ap).

Per Olaf Lundteigen (Sp)

Per Olaf Lundteigen (Sp)

Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

– Sykelønnsordningen er til for å gi inntektssikring ved sykdom. Det er viktig å holde fast ved. Om det jukses med sykdom, må det vitenskapelig dokumenteres og regelverket endres for å tette hull, sier Per Olaf Lundteigen (Sp).

Han er mindre opptatt av forskjellen mellom sykepenger og ytelser ved arbeidsledighet enn av forskjellen mellom utbetalingene til vanlige arbeidstakere og selvstendige næringsdrivende, som kun mottar 65 prosent av lønnen ved sykdom.

– Det gir en helt urimelig negativ forskjellsbehandling, mener Lundteigen.

KrF viderefører «mulighet for endringer»

Leder i arbeids- og sosialkomiteen, Arve Kambe (H), ønsker ikke å utfordre sin egen arbeidsminister.

Arve Kambe

Arve Kambe (H)

Foto: Nesvold, Jon Olav / NTB scanpix

– Jeg er på linje med Anniken. Sykelønnsordningen ligger fast, sier Kambe.

Han legger samtidig til at han mener det må forskes mer og drøftes med partene i arbeidslivet hva som fungerer best, men vil ikke svare direkte på om det betyr at han støtter Navs ønske om å nedsette et sykepengeutvalg.

KrFs Kjell Ingolf Ropstad sier de ikke kommer til å ta til orde for endringer i sykelønnsordningen nå.

I partiprogrammet fra 2013 gir imidlertid KrF seg selv en liten åpning for å kutte i sykepengene, med en formulering om at de vil ha «mulighet for endringer i den økonomiske ansvarsfordelingen mellom stat, arbeidsgivere og arbeidstakere i sykelønnsordningen dersom vedtatte målsettinger om redusert sykefravær ikke nås».

Denne formuleringen ligger an til å bli videreført i partiprogrammet for 2017-valget, opplyser Ropstad.

Kjell Ingolf Ropstad representerer KrF i justiskomiteen på Stortinget.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Foto: Terje Haukenes

Frp: – Karensdager vil redusere «skulking»

Frp og Venstre er de eneste som tydelig tar til orde for å diskutere kutt i sykepengene.

I komiteen som har utarbeidet Frps forslag til partiprogram frem mot stortingsvalget neste år, ønsker et mindretall å kutte sykepengene til 85 prosent av lønnen. Flertallet ønsker innføring av karensdager, altså at man ikke har rett på sykepenger for de første dagene man er syk.

– Personlig er jeg for både karensdager og å redusere sykelønnen til 85 prosent. Men det viktigste av de to tiltakene er etter min mening innføring av karensdager. Det er korttidsfraværet man enklest kan styre selv. Om man føler seg litt «pjusk», bør man ha et incitament for å dra på jobb så lenge man ikke er smittefarlig, sier Erlend Wiborg, Frps fraksjonsleder og nestleder i arbeids- og sosialkomiteen.

– Jeg tror også innføring av karensdager vil redusere «skulking», sier Wiborg, som tror saken vil bli sentral på Frps landsmøte til våren.

Erlend Wiborg er sosialpolitisk talsmann i Fremskrittspartiet

Erlend Wiborg (Frp)

Foto: Eva Marie Bulai / NRK

– Dette er en utrolig viktig sak og debatt. Sykelønn er en vesentlig del av statsbudsjettet, og det er også naturlig at vi tar grundige debatter hvilke velferdsordninger vi skal ha i fremtiden og hvordan skal de være innrettet, sier Wiborg.

Frp lovet før 2013-valget at de ville beholde sykelønnen på dagens nivå i inneværende stortingsperiode.

– Det er derfor ikke aktuelt å gjøre endringer nå, sier Wiborg.

– Hvordan vil Frp stille seg hvis det i inneværende periode fremmes forslag om nedsettelse av et utvalg som skal vurdere sykelønnsordningen?

– Jeg kan ikke svare hvordan vi vil stille oss til et sånt forslag nå, det må jeg i så fall ta opp med stortingsgruppen, hvis og når et sånt forslag blir fremmet, sier Wiborg.

Sveinung Rotevatn

Sveinung Rotevatn (V)

Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Vil kutte utbetalingene og la arbeidsgiver betale mer

Venstres Sveinung Rotevatn er positiv til Navs ønske om å sette ned et sykepengeutvalg, men er ikke veldig optimistisk til gjennomslagskraften utvalgets konklusjoner vil få.

– Vi har hatt nok av offentlige utvalg som har anbefalt å endre sykelønnsordningen, uten at noe har skjedd. Så dette handler nok mer om politisk vilje enn om kunnskapsgrunnlaget, sier Rotevatn.

Venstre er åpne for å endre sykelønnsordningen både ved å kutte i utbetalingene og forlenge arbeidsgiverperioden.

– På den måten vil det lønne seg for arbeidstakeren å gå tilbake på jobb, og det vil lønne seg for arbeidsgiveren å legge til rette for det.

– Hva tenker du om at det er over 200.000 kroner «å hente» på et år på å være sykmeldt fremfor arbeidsledig, og at tallet på menn som mottar sykepenger i et år har økt med over 20 prosent gjennom oljekrisen på Vestlandet?

– Det er dessverre ikke overraskende. At en kan få såpass mye mer i trygd på å være sykmeldt enn arbeidsløs eller ufør, illustrerer jo at dagens system ikke akkurat er spesielt rettferdig, mener Rotevatn.

Laster innhold, vennligst vent..